Monthly Archives

mai 2015

22/05/2015 12:41 · blogg, hverdag, lister

50kg lettere

DRfk09KcmNG92tBJQQ7sjRWDE5mijqMQ6I-_zueYlEE

med ett ble alt lysere. himmelen, øynene, fremtiden. det føles som om jeg er 50kg lettere, og på jobb i går fløy jeg rundt med mine resterende 6. energien jeg ikke hadde, men trengte, når det var på sitt mest hektiske fant plutselig sin besøkelsestid idet siste oppgave ble levert. det er litt som depresjon, man glemmer hvordan det føles før man faktisk står oppi det. all eufori til side; noen spurte om jeg kunne skrive en liste om fremtidige innlegg, og svaret er ja! ingenting er satt i stein, men jeg tenkte jeg kunne legge ut titlene på alle kladdene jeg har. 60% av kladdene er bare titler, og ikke alle har et fastsatt tema engang. noe vagt altså, men det hadde vært utrolig kjekt å få tilbakemelding på om noe virker interessant!

*immobiliare (italiensk mafia, gudfaren)

* womenomics (plan for å redde japan fra økonomisk og demografisk undergang)

*jurassic park, bambi, star wars (cgi, fargekorrigering og nostalgi)

* jenner and the necessity of categories (hvorfor er det så viktig å vite om vedkommende er en han eller en hun, lesbisk eller hetero?)

*vakuum

*chrysanthemum

*drunken boxing

*amerikansk populærkultur; japansk ripoff?

*disney vs. studio ghibli

*goblin: masters of soundtrack

*troll (som lurker på nettet)

*plastisk kirurgi i sør-korea

jeg er også veldig åpen for forslag til tema. kommenter, eller send meg en melding.

bilde tatt av ellen støkken dahl

0 kommentarer
20/05/2015 15:45 · hverdag, lister

huskeliste

jeg elsker som nevnt å skrive lister over hva jeg skal gjøre, for så å kunne stryke dem ut. dette gjelder ikke bare nødvendige gjøremål, men også saker som er morsomme; saker som jeg ikke får tid til i perioder med mye jobb og studier. etter jobb kan jeg være så sliten at jeg bare stirrer i veggen, og når jeg skal legge meg klarer jeg ikke lese noe annet enn rocky. i eksamensperioden sitter jeg gjerne og dagdrømmer over alt jeg ikke har mulighet til å gjøre (som nå), og når siste eksamen endelig er over er jeg som oftest så fortumlet og sliten at jeg ikke husker hva livet mitt var før eksamen. av den grunn har jeg skrevet en kort liste over hva jeg må huske å gjøre dagene derpå:

goldfinch1

lese: 1. endelig lese ferdig the goldfinch av donna tartt 2. og galapagos av kurt vonnegut 3. lese ferdig alle de andre påbegynte, halvleste bøkene i bokhylla (kanskje) 4. frivillig lese noe av det pensumet jeg aldri leste før eksamen (kanskje) 5. begynne på jødehat av eriksen, harket og lorenz

master

se: 1. capitalism: a love story av michael moore 2. the day after tomorrow, fordi det er elleve år siden jeg sist så den + jake gyllenhaal 3. sesong 4 + 5 + 6 av sex and the city på fransk 4. drunken master, ung jackie chan viser magiske egenskaper ved alkoholkonsum 5. bronenosets potemkin, fordi den har vært på lista mi for lenge

galapagos

høre: 1. noe nytt. hører kun på alex och sigge, radiolab og keaton henson i disse dager. kan noen komme med forslag om hva jeg burde høre på i sommer? av musikk helst.

potemkin

gjøre: 1. bli ferdig med franskkurset mitt på nett 2. rydde og sortere det jeg har lagt til side for å lese ved en «annen anledning» 3. lage god mat (maten jeg lager nå smaker forferdelig. hvordan er det mulig for brie og asparges å smake så vondt sammen?) 4. ligge ute på gresset i bakgården, satser på sol 5. jogge ut til huk og hoppe i havet

(bare 2 dager til!)

3 kommentarer
18/05/2015 10:38 · kultur

bleue

 

bleue

blue is the deepest colour; unimpeded, the gaze plumbs infinity, the colour forever escaping it. blue is the most insubstantial of colours; it seldom occurs in the natural world except as a translucency, that is to say as an accumulation of emptiness, the void of the heavens, of the depths of the sea, of crystal or diamond. emptiness is austere, pure and frosty. blue is the coldest of colours snd, in its absolute quality, the purest, apart from the total void of matt white.

apply the colour blue to an object and it will reduce, cut open and destroy its shape. movement and sound, like shapes, disappear into blue, sink and vanish like a bird in the sky. insubstantial in itself, blue disembodies whatever becomes caught in it. it is the road to infinity on which the real is changed to the imaginary. to penetrate the blue is rather like alice passing to the other side of the looking-glass. light blue is the colour of meditation, and as it darkens naturally, it becomes the colour of dreams.

juxtaposed with red or yellow ochre, blue displays the sacred marriage of rivalry of heaven and earth. with nothing to break the flat monotony of the steppes of central asia, earth and sky have lain face to face since time began and their marriage has preluded the birth of every hero of the steppes. the legend is still current that genghis khan, who founded the great mongol dynasty, was born of the coupling of a blue wolf with a yellow doe. the blue wolf is none other than er töshtük, the hero of kirghizian courtly verse, clad in blue steel and bearing a blue shield and a blue lance. mongolo-turkic literature is full of blue lions and tigers and these are manifestations of the power of tangri, «father» of the altaic tribes who is throned above the mountains and the sky and who became allah when the turks were converted to islam.

in the war between earth and heaven, blue and white were 90ca39847a64a44b7c7efa7802ccca88allied against red and green as christian iconography corroborates, especially in depiction of st. george and the dragon. at byzantium the four factions which confronted each other at the chariot races in the hippodrome were the reds and greens on one side and the whites and blues on the other. 

to the aztec mind, turquoise blue was the colour of the sun, which they named ‘prince of the turquoise’ (chalchihuitl). it was the sign of drought, famine an death, yet it was also a blue-green stone, which ornamented the skirts of the goddess of rebirth. when an aztec prince died, one of these stones replaced his heart before his body was cremated, just as in egypt, before mummification, the dead pharaoh’s heart was replaced by a scarab beetle carved from emerald. in some parts of poland the custom of painting the house of brides-to-be blue still survives.

blue is the colour of the yang, and the geomantic dragon, and hence is beneficent. huan (blue), the colour of the darkling distant sky, suggests the realm of the immortals, but also, if interpreted in accordance with the tao te ching, the non-manifested. the original pictogram would relate to the unreeling of the thread of a double cocoon, reminiscent of the symbolism of the spiral.

there is no specific word in celtic languages for blue (glas in breton, welsh and irish gaelic means blue or green or even grey, according to context), and when a distinction is essential, alternatives or synonyms are used.

fra the penguin dictionary of symbols, jean chevalier og alain gheerbrant 1994

1 kommentar
11/05/2015 11:36 · blogg, hverdag

trabailler

11008795_10155689080470045_5570738858035679943_ntrabailler: å starte uken. mandag lover nye muligheter og utfordringer; grip dagen! det virker så enkelt og naivt positivt. men nå innebærer disse dagene kun jobb, eksamen, jobb, eksamen, jobb, eksamen. at jeg må gripe meg selv i nakken og virkelig bruke den tiden jeg har, og ikke somle den bort og vente på at skippertakmagien skal slå til. jeg fungerer best slik, med korte tidsfrister, men det er absolutt ikke godt for kroppen. jeg har 11 dager på meg nå, skrive to oppgaver; og de vil jeg bli ferdig med nå! jeg skal ikke døgne to dager i strekk og sitte med dataen på badet denne gangen.

lykke til alle medstudenter! snart er det over.

ps. halcyon har forresten noen supre studietips på bloggen sin!

1 kommentar
07/05/2015 15:58 · essay, kultur

sorg

noen ganger skulle jeg ønske at det fantes en manual for hvordan man skal leve. eller, i alle fall for hvordan man skal oppføre seg i ulike sosiale situasjoner. hvordan avslår man en invitasjon, hvem skal man hilse på i brorens bryllup og hva sier man til noen som nettopp har mistet bestefaren sin? slike ting skal komme naturlig, men de gjør ikke alltid det, og jeg er uansett alltid redd for om reaksjonen min var riktig eller ei. og med riktig mener jeg hva samfunnet mener er akseptabel oppførsel.

det nærmeste jeg har kommet en slik livsmanual er kanskje boken «skikk og bank» som dnb ga ut for et par år siden. en bok for dem som nettopp har flyttet hjemmefra og som forteller deg om man skal starte med den ytterste eller innerste gaffelen og hvor lenge man skal koke egget for å få det til å smile. men det står ingenting om hvordan man sørger riktig. takk gud for det, kan man si, det hadde vært stress med regler for det også. men det gjør det også vanskeligere; det usagte skal man jo bare vite sånn helt uten videre.

sorg er en naturlig reaksjon på tap av noe eller noen man er glad i. sorg er gjerne først og fremst forbundet med død, men man kan også sørge over tapet av trygghet som følge av en voldtekt, tap av god helse, tap av finansiell sikkerhet eller et brudd med kjæresten. man kan også sørge over noen som fortsatt lever og er høyst tilstedeværende i ens liv, kanskje vedkommende har forandret seg eller gjort noe utilgivelig.

alle har sin egen måte å sørge på heter det, men det foreligger rammer for hvordan man kan sørge individuelt på. å bli utagerende, gjennom raseri eller gråt, er forventet. er man stille er det bekymringsverdig, for da holder man sorgen inni seg, og den kommer til å ta deg igjen før eller siden. det var mange som hadde sterke meninger om anja johansens sorg i etterkant av hennes kjærestes død. alexander dale oen var en kjent og anerkjent svømmer, og av den grunn ble deler av begravelsen hans lagt ut på nett, dette inkluderte johansens begravelsestale. hun ble kritisert for å ikke gråte under talen, og i tiden etter dødsfallet ble hver og en av hennes statusoppdateringer på facebook gransket med lupe; at hun gledet seg til ferien var et bevis på at hun ikke var i sorg.

"You don'r rebound with the Yankee!" - Miranda

«You don’t rebound with the new Yankee!» – Miranda

man har også en tidsfrist for hvor lenge man skal få lov til å sørge. i sex and the city, som er min bibel for kjærlighet- og forholdsspørsmål, sier charlotte at man skal sørge over en kjæreste det dobbelte av den tiden man var sammen. samantha derimot, som er charlottes rake motsetning, oppfordrer til et rebound-knull så raskt som mulig for å komme seg videre i livet. man har også en tidsfrist for hvor lenge man kan sørge over et dødsfall og for når man skal komme seg tilbake på jobb igjen. sorg er jo tross alt noe alle opplever i løpet av livet, så selv om det føles som om man er den eneste i verden som har det så vondt som man har det akkurat der og da så har millioner av mennesker vært i samme situasjon før deg. også disse menneskene har regler og normer for hvordan de skal sørge.

trobrianderøyene, sosialantropologiens vugge, har de et svært intrikat begravelsesritual som bronislaw malinowski først beskrev da han var strandet der under første verdenskrig. ritualene i etterkant av et dødsfall handler egentlig mer om å vise styrken til matrilinjen* enn det å uttrykke sorg. ethvert dødsfall er en trussel mot matrilinjens kontinuitet, og derfor legges det ned masse arbeid i begravelsesritualet for å opprettholde relasjonene som er bygget opp gjennom matrilinjen. jo flere som er tilstede og dess mer gaver som utveksles under begravelsesritualet speiler hvor godt likt den avdøde var og hvor sterke de matrilineære båndene er. matrilineære slektninger har ansvar for begravelsen, men de kan ikke ta på liket eller vise sin sorg offentlig. dette vil være å vise svakhet, noe som er potensielt farlig for matrilinjen. det er de som har mistet «en av sine», og de må konsentrere seg om å sikre at matrilinjen ikke svekkes av dødsfallet. resten av slekten pluss eventuelle venner og allierte kan ta på liket og begraver den avdøde, de kan også sørge offentlig; og jo mer den avdøde var likt jo mer utagerende er dem som sørger. noen måneder etter selve begravelsen er det tid for utveksling av gaver som takk for innsatsen til de som hjalp til med å begrave den avdøde. sorgprosessen er altså veldig utmattende fordi den varer så lenge.

det er lett å se store forskjeller mellom sorgprosesser på trobrianderøyene og i norge, men også likheter. hos trobrianderne handler begravelsesritualet om å bekrefte de sosiale båndene, det gjør det til en viss grad også i norge. mennesker som kanskje ikke møtes så ofte samles for å sørge sammen over tapet av den avdøde. hos trobrianderne er det derimot ikke mye rom for individualitet i et begravelsesritual, og deres individuelle sorg er forbeholdt husets fire vegger. selv om det som sagt finnes usagte regler om hva som er en kulturelt akseptabel sorgprosess her i norge, så er det i alle fall rom for å sørge i offentligheten; om enn bare for en viss periode.

 

*matrilinje vil si at ens avstamning regnes ut i fra de kvinnelige leddene; ens nærmeste slekt er de som er på moren sin side. kan samtidig nevnes at trobrianderne ikke har et matriarkat, men er et patriarkalsk samfunn med mannlige ledere.

kilde Annette B. Weiner: The Trobrianders of Papua New Guinea, 1988 http://www.vg.no/sport/svoemming/oens-kjaereste-foelte-seg-uthengt-i-sorgen-etter-doedsfallet/a/10114225/ http://oslo-psykologene.no/tap-og-sorg/hva-er-sorg

0 kommentarer
05/05/2015 11:03 · japan, kultur

tentakelerotika

japan omtales gjerne som annerledeslandet. det har i stor grad vært, og er fortsatt idag, av stor fascinasjon for mennesker verden over; inkludert meg. av den grunn skal jeg i dette innlegget ta for meg et av de fenomene som kanskje er med på å bygge opp om ideen om japan som et annerledesland.

metromanga

japan er det landet i verden som leser mest tegneserier; 40% av alt trykt materiale i japan er manga. manga betyr i japan tegneserie, og en av professorene mine uttalte en gang at hadde det ikke vært for manga hadde de japanske instituttene på universiteter verden over ikke eksistert. mangakulturen er altså utrolig stor også i vesten, og den gjør at ungdom strømmer til universitetene for å lære seg japansk.

i japan leses manga av alle, og det finnes manga i alle sjangre spesifikt for ens kjønn, aldersgruppe og interesser. disse kommer som oftest i form av pocketbøker og strekker seg over en lang fortelling presentert i flere volum. man kan også finne manga som pensum på helt fra barneskole- til universitetsnivå. eksempel på mangaserier som har slått an i norge er sailor moon og naruto. veldig ofte blir det også laget en animert versjon av de populære mangaseriene, dette heter på japansk anime. dragon ball z og pokémon er kjente og populære animeserier i vesten.

sailor moon

tentakelerotika kan man finne både som manga og anime, og er en høyst parodiert sjanger. på mange måter står tentakelerotika som et symbol på hva man i vesten anser som japans overdrevent seksuelle populærkultur. begynner man først å snakke om hentai kommer tentakelreferansene raskt, noe som har bidratt til en stereotypifisering av hva hentai egentlig er.

hentai betyr på japansk en pervers seksuell lyst og omfavner alle typer perverse eller bisarre seksuelle begjær. det finnes hentai i mangaform for alle seksuelle preferanser, som for eksempel homofili (yuri og yaoi), sex med mindreårige (lolicon og shotacon) og incest.

at tentakelerotika er blitt karakterisert som symbolet på hentai er kanskje ikke så rart med tanke på japans lange tradisjon med denne formen for erotisk kunst. tentakelerotika er ikke noe nytt fenomen: monstre med tentakler opptrådde i japansk erotika lenge før animert pornografi. tentakelerotika er en del av shungaarven: en form for erotisk kunst spesielt tilknyttet edoperioden mellom 1603 og 1868. den vanligste typen shunga er av ukiyo-e som er trykt i tresnitt. det er fortsatt i dag ikke enighet om hvorvidt shunga ble brukt som seksuell opplæring, masturbasjon, eller bare kunst til pynt i hjemmet.

ac2774bdee069bb487af9aebc401f522

et av de mest kjente shungabildene er en illuastrasjon fra 1814, tako to ama, eller fiskerhustruens drøm, en fortelling som er tatt fra kinoe no komatsu. motivet er hentet fra en del i fortellingen hvor den kvinnelige perledykkeren tamatori, som har stjelt fra dragekongen, har blitt forfulgt og tatt «til fange» av blekkspruter. illustrasjonen er seksuelt eksplisitt og forestiller en trekant med en naken tamatori og to blekkspruter. den største blekkspruten har tentaklene rundt kvinnens lår og gir henne seksuell nytelse med munnen, samtidig som at en mindre blekksprut har tentaklene rundt hennes hals og kysser henne. tentakelsex blir som oftest forbundet med voldtekt, men denne illustrasjonen viser formodentlig et frivillig samleie. bildet ble publisert anonymt under pdeudonymet shiunan ganko, men blir som oftest tilskrevet katsushika hokusai.

det var vanlig i shungasjangeren å avbilde samleier, men uvanlig at kvinnen var helt naken slik som hun er avbildet i fiskerhustruens drøm. slik nakenhet ble angivelig ansett som vulgært, og ikke seksuelt opphissende under edoperioden.

06ead5d11e9a4919d221c66b5f309431

i japan finnes det en regel om at seksuelle obskøniteter ikke er tilltatt, men hva som er obskønt er variabelt. på 1980-tallet var seksuelle scener i sengen ulovlig, deretter ble det ulovlig med visning av kjønnshår, mens nå er det visning av genitalia som må sensureres. disse reglene har gjort at illustratører hele tiden har funnet nye måter å gå rundt disse reglene på, og det er en av grunnene til at tentakelerotika fikk sitt nye gjennombrudd på 80-tallet.

toshido maedas manga demon beast invasion fra 1989 var viktig for den nye oppblomstringen av tentakelpornografi. maeda har sagt at han lagde denne serien for å sno seg rundt de daværende strenge japanske sensurreglene. det var ulovlig å vise penis, men ikke å se seksuell penetrasjon av en tentakel og andre typer vedheng. maeda fremstilte, til forskjell fra hokusai, tentakelsexen som voldtekt.

den tidligste animerte formen av tentakelvoldtekt er animen guyver: out of control fra 1986som er en tolkning av mangaen bio booster armor. i filmen blir en av de kvinnelige protagonistene, valcuria, innhyllet av en tentakellignende skapning som penetrerer alle hennes åpninger. flere animerte erotikafilmer fulgte, som for eksempel den høyst populære urotsukidoji fra 1986, la blue girl fra 1992 og demon beast resurrection fra 1995. selv om høyden for sjangeren var på 1980 og 90-tallet blir et lite knippe av tentakelpornografisk animasjon fortsatt produsert idag.

Dunwich_Horror

bruken av tentakelovergrep på skuespillere startet derimot i amerikanske b-horrorfilmer, og har siden migrert tilbake til japan. b-filmlegenden roger corman brukte først konseptet om tentakelvoldtekt i en kort scene i filmen the dunwich horror fra 1970, en filmadapsjon av h.p. lovecrafts novelle med samme navn. corman har siden også brukt tentakelvoldtekt i galaxy of terror fra 1980. at den kvinnelige skuespilleren blir strippet, voldtatt og drept samtidig som hun får orgasme av monsterets gigantiske tentakler har gjort filmen til en varig kultfavoritt.

en enda mer populær film er sam raimi’s the evil dead, hvor den kvinnelige skuespilleren blir angrepet av den besatte skogen som hun går i. den onde ånden som våker i skogen bruker grener til å fange, strippe og voldta henne og penetrerer henne på samme måte som hvordan tentakler oftest blir fremstilt.

i nyere tid kan man finne referanser til tentakelsex i en csi-episode fra sesong 12, 73 seconds, hvor en stripper hopper rundt med en tentakkel i et badekar på en scene i nattklubbens bakrom foran et publikum.

5c2cd34faf8e149175734f3a2d0a7444

det er helt klart enkelt å le av denne pornografiske sjangeren, og å forstå hvorfor hentai blir avskrevet som noe useriøst. men hva jeg anser som positivt med japans kultur for «overdrevent» seksuell populærkultur er tilgjengeligheten. at japan har en tradisjon for å lage erotikk for alle slags seksuelle lyster gjør at de i alle fall kommer opp av dage, og man kan se alle de mulige seksuelle preferansene mennesker kan ha. jeg vil aldri støtte sex med hverken dyr, mindreårige eller familiemedlemmer; men kan det kanskje hende at japanere får utløp for sine seksuelle fantasier gjennom hentai i stedet for i den ekte virkeligheten? dette blir bare en hypotese basert på antagelse og ingen empiri, men japan er et av de landene med minst kriminalitet, og rapportert voldtekt er det utrolig lite av; kanskje det finnes en link her med deres tradisjon for hentai?

kilder Tentacle erotica list of hentai genre fiskerhustruens drøm shunga

2 kommentarer
03/05/2015 14:46 · essay, identitet, kultur

mindfulness og identitet

eyes

jeg lå på yogamatten min for avspenning og gjorde akkurat det man ikke skal gjøre: jeg tenkte på hvordan jeg skulle komme meg raskest mulig hjem og hva jeg skulle ha til middag. timen hadde allerede gått syv minutter over tiden, og denne dagen hadde jeg ingen tid til overs. yoga skal virke avstressende og gjøre deg fri fra tankene om hverdagens kjas og mas, men hjernen min var absolutt ikke fri.

jeg er en av dem som blir stresset veldig raskt: jeg er utålmodig og jeg irriterer meg over folk som går sakte. for å effektivisere tiden min elsker jeg å lage lister og det gir meg en følelse av mestring når jeg får krysset bort punktene på lista. jeg er også veldig nostalgisk av meg, og rent ofte blander det seg en liten tåre sammen med svetten når spinninginstruktøren setter på linkin park og alle minnene fra tenåringsåra veller innover meg. jeg er fremtidsrettet og opphengt i fortiden min på samme tid, og jeg er rett og slett ikke flink til å fokusere på nuet.

be here now

på samme måte som joggebølgen og aerobicbevegelsen hadde sin storhetstid på nitti- og åttitallet, var mindfulness en av disse farsottene som skylte over landet med stor kraft for et par år siden. av hva jeg har forstått handler mindfulness om å være var på hva som skjer rundt en der og da, og å slippe seg løs fra alle tanker om hva som skal skje neste uke eller hva som skjedde for fem minutter siden. en av instagramkontoene jeg følger, som handler om trening og kosthold, forteller meg også hver morgen at jeg ikke trenger å være et produkt av fortiden min; det er lett å kvitte seg med uvanene sine om man bare vil det nok. men det er skummelt å gi slipp på vaner og uvaner, hvem er man foruten?

erkjennelsen over at det ikke er fortiden men nåtiden som sier noe om hvem man er kan være problematisk å akseptere. dette kan forklare noe av hvorfor kulturdebatten i 2013 ble så opphetet som den ble. på den ene siden stod kulturessensialistene som mente at den norske kulturen var truet, og på spørsmål om hva den norske kulturen er var svaret et sammensurium av fenomener som vafler, knut hamsun og dugnadsånden. hovedpoenget til essensialister er at kultur er en konstant størrelse, og alle påvirkninger utenfor de oppsatte grensene bryter kulturen sakte men sikkert ned til at det ikke er noe igjen av hva kulturen opprinnelig var; og dette er utelukkende negativt! at den norske kulturen alltid har vært et resultat av påvirkninger fra verden utenfor kan de derfor ikke vedkjenne seg, og lukker med dette øynene for at den norske kulturen egentlig bare er en avlegger av den danske.

dette gjelder også identitet. mange ser også på identitet som en konstant størrelse, og tanken om at fortiden holder nøkkelen til hvem du er i dag har produsert frem programmer som tore på sporet og hvem tror du at du er?. det legges frem et premiss om at identiteten er i krise om man ikke har møtt ens biologiske far på den andre siden av kloden. vi blir fortalt at det er røttene våre som er viktige, mens i den globaliserte og omskiftelige verdenen vi lever i i dag er det egentlig føttene som betyr noe; hvor vi går og hva vi opplever har like mye å si, om ikke mer, for hvem man er.

food

jeg har praktisert yoga av og på i over ti år, men har aldri klart å stå på hodet eller rekke bort til tærne mine uten å bøye knærne. jeg gjør yoga av flere grunner, hvorav det å avstresse er en av dem. men å slutte å tenke på mat i avspenningen har jeg aldri klart. hvorfor? er det en del av hvem jeg er som person – noe uforanderlig, min essens? eller kanskje jeg bare ikke vil det nok? sammenlignet med andre mulige livsforandringer så er dette en ganske triviell en, men det gjør det ikke mindre skummelt; hvem er jeg på den andre siden?

bilde:

littleplastichorses.blogspot.com  thecowgills.blogspot.com halfbakedharvest.com

 

3 kommentarer
01/05/2015 16:21 · blogg

new beginnings/champagne

58557db80a8dcebbbf13d9927a2e6426

«nye begynnelser» er januar. det er et inspirerende sitat over en himmel full av stjerner, det er de aller siste sigarettene og det er gnagsår fra nye joggesko. men det kan også være februar, eller august om en vil. det trenger ikke være tredemøllekøen andre januar; en ny begynnelse er når som helst.

denne bloggen er en ny begynnelse. den skal ikke handle om meg og min hverdag, men om kultfenomen og populærkultur. jeg skal skrive om ting som fascinerer meg, som for eksempel plastisk kirurgi i sør-korea, de kvinnelige protagnistene i hayao myiazakis filmer og gamle skrekklassikere.

ferdig grå mindre

høsten 2014 ble jeg ferdig med en bachelorgrad i kultur og kommunikasjon på uio, og fra der tar jeg med meg en kjærlighet for diskursanalyse og mary douglas’ teori om dirt as a matter out of place. noen av innleggene kan hende beveger seg mer mot akademia, mens andre er litt lettere tilgjengelige. legg meg til på bloglovin for å følge med videre!

i kveld sprettes en flaske med sprudlevin til ære for bloggen og for nye begynnelser <3

bilde: pearlkindagirl.tumblr.com

1 kommentar
01/05/2015 14:31 · blogg

vinner av bloggdesign

kvquote

i mars skrev mariell på bloggen sin at hun ville gi bort et gratis bloggdesign: jeg vant! jeg skrev en ganske lang begrunnelse på hvorfor jeg ønsket å vinne, her er et lite utdrag.

“Kjære Mariell,

(…) Tittelen på bloggen er “You’re A Genius All The Time”, et sitat av Jack Kerouac, og tanken bak er at alt man produserer, skriver og tenker innehar et potensiale. Man er simpelthen et geni hele tiden, man kan gjøre hva man vil om man bare tør. Å være kreativ er også en måte å utvikle seg selv som person, og jeg ønsker å leve etter Kurt Vonneguts ord: “To practice any art, no matter how well or badly, is a way to make your soul grow. So do it.”

Jeg ønsker så gjerne litt starthjelp fra deg Mariell (…) Jeg har i grunn allerede vurdert å ta kontakt med deg for hjelp med design, men fordi jeg har vært så ekstremt usikker har jeg ikke kommet så langt enda. Men denne sjansen kan jeg så absolutt ikke la gå fra meg (…) En fin blogg er i alle fall et fint første steg mot et nytt prosjekt, et nytt kapittel i livet.

God søndag!”

you’re a genius all the time startet egentlig allerede i 2010 med et fanzine som jeg og en venninne lagde. vi var høyst påvirket av beat-forfatterne og stream of consciousness, og resultatet ble en liten sak på 10 sider med tekster som «dverghest eller?», «survival guide for sad girls» og «runkesiden» med bilder av hva vi mente var de mest sexy mennene på den tiden: kristopher schau og jørgen munkeby. jeg tror vi solgte rundt 30 stykk, og med et opplag på 100 betyr det at jeg har en full boks med fanziner liggende i kjelleren. (så om noen tilfeldigvis ønsker seg et eksemplar så kan vi sende det i posten for en liten slump og nesten ingenting + frakt!)

fem år senere fikk jeg en idé om å lage en podcast med samme venninne, men på grunn av tidsklemma ble det ikke noe av. da bestemte jeg meg heller for å blogge under samme navn, alene, mens venninnen min, ellen støkken dahl, driver med seksuell opplysning for ungdom på bloggen underlivet sammen med nina d. brochmann. underlivet avkrefter myter om sex, prevensjon og intimbarbering, og jeg kan anbefale den til alle kjønn uansett alder! en presentasjon av hva you’re a genius all the time skal handle om kommer i et eget innlegg.

bloggen har i alle fall blitt utrolig fin, takket være mariell. jeg har lest bloggen hennes hjartesmil i mange år, og det er fortsatt litt uvirkelig for meg at denne fantastisk talentfulle kvinnen har gitt meg dette bloggdesignet helt gratis. mariell fikk en lang og detaljert liste over hvordan jeg ønsket at bloggen skulle se ut, og hun har klart å materialisere akkurat hva jeg ønsket. jeg kan ikke få takket henne nok for dette <3

bilde: sundaymorningproject.blogspot.no/2014/02/a-quote-from-kurt-vonnegut.html

2 kommentarer