03/05/2015 14:46 · essay, identitet, kultur

mindfulness og identitet

eyes

jeg lå på yogamatten min for avspenning og gjorde akkurat det man ikke skal gjøre: jeg tenkte på hvordan jeg skulle komme meg raskest mulig hjem og hva jeg skulle ha til middag. timen hadde allerede gått syv minutter over tiden, og denne dagen hadde jeg ingen tid til overs. yoga skal virke avstressende og gjøre deg fri fra tankene om hverdagens kjas og mas, men hjernen min var absolutt ikke fri.

jeg er en av dem som blir stresset veldig raskt: jeg er utålmodig og jeg irriterer meg over folk som går sakte. for å effektivisere tiden min elsker jeg å lage lister og det gir meg en følelse av mestring når jeg får krysset bort punktene på lista. jeg er også veldig nostalgisk av meg, og rent ofte blander det seg en liten tåre sammen med svetten når spinninginstruktøren setter på linkin park og alle minnene fra tenåringsåra veller innover meg. jeg er fremtidsrettet og opphengt i fortiden min på samme tid, og jeg er rett og slett ikke flink til å fokusere på nuet.

be here now

på samme måte som joggebølgen og aerobicbevegelsen hadde sin storhetstid på nitti- og åttitallet, var mindfulness en av disse farsottene som skylte over landet med stor kraft for et par år siden. av hva jeg har forstått handler mindfulness om å være var på hva som skjer rundt en der og da, og å slippe seg løs fra alle tanker om hva som skal skje neste uke eller hva som skjedde for fem minutter siden. en av instagramkontoene jeg følger, som handler om trening og kosthold, forteller meg også hver morgen at jeg ikke trenger å være et produkt av fortiden min; det er lett å kvitte seg med uvanene sine om man bare vil det nok. men det er skummelt å gi slipp på vaner og uvaner, hvem er man foruten?

erkjennelsen over at det ikke er fortiden men nåtiden som sier noe om hvem man er kan være problematisk å akseptere. dette kan forklare noe av hvorfor kulturdebatten i 2013 ble så opphetet som den ble. på den ene siden stod kulturessensialistene som mente at den norske kulturen var truet, og på spørsmål om hva den norske kulturen er var svaret et sammensurium av fenomener som vafler, knut hamsun og dugnadsånden. hovedpoenget til essensialister er at kultur er en konstant størrelse, og alle påvirkninger utenfor de oppsatte grensene bryter kulturen sakte men sikkert ned til at det ikke er noe igjen av hva kulturen opprinnelig var; og dette er utelukkende negativt! at den norske kulturen alltid har vært et resultat av påvirkninger fra verden utenfor kan de derfor ikke vedkjenne seg, og lukker med dette øynene for at den norske kulturen egentlig bare er en avlegger av den danske.

dette gjelder også identitet. mange ser også på identitet som en konstant størrelse, og tanken om at fortiden holder nøkkelen til hvem du er i dag har produsert frem programmer som tore på sporet og hvem tror du at du er?. det legges frem et premiss om at identiteten er i krise om man ikke har møtt ens biologiske far på den andre siden av kloden. vi blir fortalt at det er røttene våre som er viktige, mens i den globaliserte og omskiftelige verdenen vi lever i i dag er det egentlig føttene som betyr noe; hvor vi går og hva vi opplever har like mye å si, om ikke mer, for hvem man er.

food

jeg har praktisert yoga av og på i over ti år, men har aldri klart å stå på hodet eller rekke bort til tærne mine uten å bøye knærne. jeg gjør yoga av flere grunner, hvorav det å avstresse er en av dem. men å slutte å tenke på mat i avspenningen har jeg aldri klart. hvorfor? er det en del av hvem jeg er som person – noe uforanderlig, min essens? eller kanskje jeg bare ikke vil det nok? sammenlignet med andre mulige livsforandringer så er dette en ganske triviell en, men det gjør det ikke mindre skummelt; hvem er jeg på den andre siden?

bilde:

littleplastichorses.blogspot.com  thecowgills.blogspot.com halfbakedharvest.com

 

3 kommentarer

3 Comments

  • Rebekka 03/05/2015 18:04 at 18:04

    Jeg tenker selv bare fremtid fremtid fremtid selv om jeg vet at det gir meg angst panikk og oppgitthet. Alle de forskjellige metodene man skal prøve seg på for å fokusere på her og nå stresser meg nettopp fordi de er så mange.

  • MAREN 05/05/2015 11:27 at 11:27

    fantastisk

  • Leave a Reply