Monthly Archives

juni 2015

30/06/2015 21:52 · japan, kultur

womenomics

japan har, og har lenge hatt, et problem med en stadig aldrende befolkning. de eldre blir stadig eldre og færre barn blir født. fra 1988 til 2007 har japans befolkning over 65 år doblet, og de utgjør over halvparten av befolkningen. som en konsekvens er japan et av de raskest aldrende samfunnene i verden. følgene av dette er store: familiemønstre har forandret seg, økonomien har stagnert og arbeidskraften minker.

japanske kvinner står i en særskilt posisjon i denne problematiske situasjonen. flere mener at kvinnene er nøkkelen til å redde japans fremtid, men gjennom hvilken rolle råder det ikke enighet om. aldersproblemet; er det kvinners ansvar å ta vare på de forventede 5,5 millioner mentalt uføre eller sengeliggende i 2025? den minkende arbeidsstyrken; skal kvinner hjelpe gjennom å føde barn eller delta i arbeidskraften selv? og hvordan skal staten så tilrettelegge for dette? disse spørsmålene har vært stilt i flere tiår allerede, uten at man har kommet frem til noen felles enighet. dette skal jeg se nærmere på i bloggen gjennom flere innlegg, og den aktuelle problemstillingen er: på hvilken måte kan kvinner være en løsning på japans økende problemer? for å tilnærme meg et så stort tema starter jeg med å introdusere én av de mest aktuelle økonomiske teoriene i japan i dag: womenomics.

cc6f882a292759d97c7fcca08bd18543

det er flere økonomer som i lang tid har argumentert for at en økt bruk av kvinner i arbeidskraften kan øke størrelsen på japans arbeidsstyrke, men sett i lys av dagens situasjon kan man si at det ikke har blitt gjort nok for å tilrettelegge dette. en av de første økonomene til å belyse dette var kathy matsui i 1999. hun oppfordret til å ta i bruk politikk for å redusere kjønnsskillet, noe hun mente var økonomisk smart og ikke minst; høyst nødvendig. matsui mente at dette var den eneste måten man kunne gi den japanske økonomien en renessanse etter mange dårlige år.

matsuis rapport fra 1999 konkluderte med at å gi kjønnene mer likestilte roller i arbeidskraften kan være en bedre løsning på problemene, enn for eksempel å åpne opp grensene for migrasjonsarbeidere eller å sette i gang statlige tiltak for å øke fødselsraten. det ble også argumentert for at en større andel kvinner i arbeidskraften faktisk kan øke fertilitetsraten i japan. denne ideen fikk navnet «womenomics». i sin rapport kom matsui med en liste med tre konkrete anbefalinger for hvordan den japanske situasjonen burde håndteres:

 

 

  1. regjeringen bør deregulere barnehage- og omsorgssektoren, reformere immigrasjonslovene, flate ut skatteloven, utjevne deltid og heltidsarbeid og øke kvinneandelen i regjeringen.
  1. privat sektor bør legge vekt på å tilrettelegge for mangfold, skape mer fleksible arbeidsmiljøer, ta i bruk objektive vurderingsskjemaer, sette seg «mangfoldighetsmål» og innføre en mer fleksibel arbeidskontrakt.
  1. samfunnet for øvrig må også arbeide for å fjerne ulike myter om womenomics og stimulere til økt likestilling i hjemmet.

det internasjonale pengefondet stiller seg bak matsui i sin artikkel «can women save japan?», og mener også at det er gjennom politikk og lover at man kan snu trenden mot en økonomisk kollaps. derimot, som allerede nevnt, har disse problemene vært aktuelle veldig lenge; så hva med tiltakene som allerede har blitt igangsatt av staten, har de hatt noen påvirkning? dette skal jeg drøfte i et senere innlegg, i tillegg til å se på hva japans nåværende statsminister shinzo abe gjør for å forbedre situasjonen.

kilder – kingston, jeff (2013), contemporary japan: history, politics, and social change since the 1980s, second edition, wiley-blackwell – steinberg, chad, nakane, masato (2012), ”can women save japan?” IMF working paper, asia and pacific department – chanlett-avery, emma, nelson, rebecca (2014) “womenomics” in japan: in brief, congressional Research Service, 2014 – matsui, kathy, (2014) “WOMENOMICS 4.0: TIME TO WALK THE TALK” bilde forbes.com

0 kommentarer
27/06/2015 00:39 · hverdag, kultur, lister

euroburger

d4b0c08ec1ac8276335f6bd6f85a2820i 2010 lanserte den tsjekkiske forfatteren jachym topol «euroburger»; et samlebegrep for litterær fastfood. det er samtidsromaner som er «lettleste, underholdende og motstandsløse», de er lett tilgjengelige og er en rask løsning på litteratur-sult. kanskje viktigst av alt er de lette å fortære for folk flest, one taste fits all, noe som gjør at disse topper de internasjonale bestselgerlistene. sommeren er nok høytid for euroburgere, det er da vi endelig har tid til å sette oss ned med en god bok i sola. euroburgerne er de du har lest anmeldelser av i avisa, det er de naboen anbefalte og det er de som er lettest å dra med seg fra flyplassbokhandleren. jeg har lest flere av dem selv, og helt siden jeg leste jonny halbergs artikkel tomme kalorier fra 2011 i morgenbladet har jeg brukt begrepet løst. hver gang noen spør hva jeg leser så har jeg en tendens til å rødme mens jeg motvillig svarer «åh, bare en euroburger».

det er ikke noe galt med litterær fastfood i seg selv, men i følge halberg ligger det et problem i at det nå er veldig liten plass til tungvektere på bestselgerlista. halberg mener at litteraturkritikerne ikke ser en euroburger når den er rett foran nesa på dem, de anvender superlativene i hytt og vêr og sammenligner dem med de store klassikerne. dette gjør at bøkene nesten er solgt før de i det hele tatt er på plass i hyllene. bøkene selges på tvers av landegrensene, og når en bok blir oversatt til mange språk liker man gjerne å tro at det er en god bok, og da også etter litterære kriterier. den seriøse litteraturen blir samtidig fortrengt fra den mediale offentligheten, og på grunn av bokdistributørenes prioriteringer forvist ut til akademia og litterære tidsskrifter. litteraturen med den større dybden og språklige bevisstheten blir hverken gjenkjent eller satt pris på, og når selv kritikerne har vanskeligheter med å skille entrecôten fra høyryggen er det forståelig at det blir mange bomkjøp på ark gardermoen.

det er altså ingenting galt med euroburgere, og har man som mål å lese flest mulig bøker i sommer er det dem man burde peile seg inn på. men hva kjennetegner en euroburger? et av de første kjennetegnene er kvantitetsmessig: de er gjerne tykke episke fortellinger, som strekker seg opp mot syv hundre sider. fortellingen er ofte flat uten de store og overraskende vendingene. de er gjerne satt i en historisk kontekst, og utspinner seg fra faktiske historiske hendelser, artefakter eller relasjoner. karikering av personer hender, i tillegg er sentimentalitet og melodrama viktige ingredienser. ikke minst er eksotisme et tilbakevendende trekk. i og med at st.hans aften var for fire dager siden og sommerferien offisielt har startet gir jeg dere en liste over euroburgere jeg selv anbefaler dere å lese i sommer, og hvilke dere burde styre unna. så les i vei, men husk: det er greit med en burger i ny og ne, men vi vet alle at de er usunne i lengden.

STYR UNNA

pinnsvinets eleganse – muriel barbery ikke verdens verste bok, men jeg vil anbefale å ikke bruke dine få minutter her på jorden til å lese denne. langdryg, og triviell på randen til å være kjedelig.

øya – victoria hislop konteksten er interessant, bokas handling veksler mellom nåtida og da øya var bebodd av spedalske. trass i at utgangspunktet er spennende fenget den meg så absolutt ikke, og det er den eneste boken jeg har sluttet å lese halvveis OG bestemt meg for å aldri fullføre.

den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et ikea-skap – romain puértolas enda en helt ok bok, men som du ikke trenger å bruke tiden din på. tror jeg smilte to ganger, og da prøvde jeg virkelig hardt å leve meg inn i boka.

ANBEFALES

et helt halvt år – jojo moyes  dette må være en av de største euroburgerne de siste par årene. da jeg skulle lese den i høst var ventelista på biblioteket fortsatt lang, så one taste fits all gjelder godt på denne boka. det er en pageturner som fikk meg til å gråte og le høyt; alt en ordentlig god romantisk komedie skal gjøre.

den ene pluss en – jojo moyes ikke like bra som et helt halvt år, men fortsatt leseverdig. den leses fort, i alle fall om man gjør som meg og hopper over hver tredje linje (uten å, tilsynelatende, miste noe av handlingen). med forholdsvis stor skrift og enkelt språk er dette  en slags voksen lesehest-bok.

drageløperen – khaled hosseini jeg står fortsatt for at dette er en av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv. jeg var femten år og på ferie i kreta, og den fikk meg til å gråte like mye som da jeg så titanic i syvende klasse – og da mener jeg ikke bare på slutten, men gjennom hele boka. jeg vil gå så langt som å si at du  lese denne boka før du dør, helst i sommer. den gir deg et godt innblikk i alle andre euroburgere; «alle» bøkene som kom ut i årene som fulgte ble anmeldt opp mot denne.

en dag – david nicholls helt lik moyes-bøkene i humor, spenning og evne til å vekke følelser, utenom tidsaspektet som er ulikt. boka har faktisk en ganske god filmatisering, kanskje du like så godt kan se den.

saras nøkkel – tatyana de rosnay jøders skjebne under andre verdenskrig? jeg er med! boka er gripende, spennende og man sitter der på fluktstolen og bare «nei, nei, nei».

i løpet av sommeren SKAL JEG LESE boktyven

boktyven – markus zusak  i likhet med drageløperen er dette euroburgeren av alle euroburgere de
siste ti årene, og endeløse rekker av bøker har blitt sammenlignet opp mot denne. jeg har hatt denne på leselista mi helt siden bokklubben sendte den til nattbordet til moren min i 2006, mest fordi forsiden var så fin.

vindens skygge – carlos ruiz zafón denne skal visstnok ligne på boktyven. jeg begynte på den i vinter, men fullførte aldri. etter litt over hundre sider er den foreløpige konklusjonen: middels underholdende.

ps. planlegger du sommerlektyren litt i forveien kan du unngå impulskjøp på flyplassen og låne disse euroburgerne gratis på biblioteket! de fleste offentlige bibliotek har en forkjærlighet for euroburgere, så alle disse skal være lette å oppspore.

kilder http://edu.hioa.no/helgerid/litteraturogmedieleksikon/bestselger.pdf http://morgenbladet.no/boker/2011/tomme_kalorier https://bokelskere.no/tekst/75091/

1 kommentar
15/06/2015 22:48 · kultur

reptilia

reptilian

de er i blant oss. bloddrikkende, kjøttspisende, hamskiftende, utenomjordiske reptiler. de har kun ett mål i sikte: å slavebinde menneskeheten. hvordan gjør de det? ved å skape kaos og spre negativ energi blant menneskene. de er verdens ledere, innflytelsesrike konserndirektør og oscar-vinnende skuespillere, og de er ansvarlige for holocaust, boston maraton-bombingen og 9/11. de går under navnet annunaki, har en intelligens langt over vår og har regjert over menneskene i mange tusen år. av nålevende reptiler finner man blant annet george w. bush, oprah winfrey, bill og hillary clinton – og som vi skal se bevis på nederst i innlegget: jean claude van damme.

hilaryclinton-shifter-eye

som med de fleste andre konspirasjonsteorier eksisterer det store mengder av nettsider, artikler og videoer skapt for å bevise og diskutere teorien om the reptilian elite. det finnes dessuten et norsk nettmagasin som har skrevet artiklene «holdes menneskeheten nede?» del 1 og 2, hvor de diskuterer hvorvidt, og i så fall hvordan, menneskeheten blir styrt av reptiler i menneskeform. nyhetsspeilets slagord er «se gjennom illusjonene og bli fri» og de har tatt på seg ansvaret for å opplyse den norske befolkningen om muligheten for at vi undertrykkes av utenomjordiske reptiler. mennesker som påstår at de er blitt bortført av utenomjordiske skapninger sier ofte at de så ut som store øgler på to ben. man kan også finne øgler, slanger og drager fremstilt som symboler på makt på malerier og skulpturer verden over. det finnes ingen offisiell eller enhetlig skapelsesberetning om hvordan eller hvorfor de utenomjordiske reptilene kom hit på jorden, da teoretikerne strides. anton parks kan lese sumeriske tavler, og etter mange år har han funnet flere interessante funn som bygger opp om reptilteorien. han mener at det finnes bevis på at reptilene, annunaki, besøkte jorden for 250.000 år siden. det daværende primitive mennesket ble utsatt for genmanipulering, da annuniakiene ønsket seg lydige slaver og fremstilte dem ved hjelp av kloning. av senere kulturer viser nyhetsspeilet til blant annet mayaene og hopiene som angivelig har en fortelling om at slangeguder krysset seg med dem, i kina finnes det en legende om at skaperen av mennesket var nu kua, halvt drage og halvt menneske, og japanske keisere pleide å hevde at de stammet fra drageguder fra himmelen. disse krysningene mellom øgle og menneske har etter hvert resultert i 43 amerikanske presidenter, tre britiske og to kanadiske statsministre, ulike sumeriske konger og egyptiske faraoer. de har også resultert i blodslinjer som rockefeller, rothschild og ulike europeiske og aristokratiske familier i tillegg til et knippe kjendiser.

teorien om the reptilian elite inngår i rekken av mangfoldige konspirasjonsteorier som hevder at verdens mest innflytelsesrike mennesker konspirerer sammen i hemmelige organisasjoner som illuminati og frimurerlosjen. en av de mest kjente profilene innen reptilteorien er david icke som mener at det nettopp er reptilene som står bak disse hemmelige samfunnene. verdenssamfunnet befinner seg i dag på et veldig lavt nivå med mye lidelse og krig, til tross for at mennesket har et dypt ønske om å leve i fred. det er reptilene som forhindrer mennesket fra det; den negative energien som oppstår ved krig er som mat for dem, og derfor sitter de sammen i disse hemmelige gruppene og konspirerer om den neste store konflikten. på denne måten undertrykkes menneskeheten, og david icke mener at vi må ta innover oss sannheten om reptilene for å noen gang ha en sjanse til å frigjøre oss. han driver med opplysning og misjonering gjennom salg av bøker og foredrag, og hans første bok, the biggest secret, kom ut i 1998. boka inneholdt intervju med to briter som hevdet at medlemmer av den britiske kongefamilien ikke var noe annet enn øgler med kroner på hodet, og i de siste årene er det nettopp dronning elisabeth II som har vært offer for mest spekulasjoner. i 2001 identifiserte icke dessuten moren hennes, dronningmoren, som «seriously reptile».

Beyonce-shapeshifter

hvordan vet man at det finnes en reptil elite? om ikke ideen i seg selv er overbevisende nok kan man også finne fysiske bevis hos de antatte hamskiftende reptilene. på en konsert avdekket beyoncé ved et uhell omriss av noen av skjellene sine, justin biebers øyne forandret seg under rettsaken hans i fjor og george w. bush spiser katter. selv om disse kjente menneskene er forbilder for mange, er de, til forskjell fra oss, totalt uten følelser med kalde harde øyne. de er ikke fra vår dimensjon og befinner seg som oftest utenfor vårt frekvensområde, det betyr at ingen utenom de med astralt syn kan se dem. de blir derimot synlige i en kort periode når de beveger seg fra sin fjerde dimensjon til vår tredje og inn i en menneskeform, noe man kan se i videoen av jean-claude van damme som skifter mellom å være reptil og menneske:

om man fortsatt ikke er overbevist kan man til slutt se mot the english rose, avdøde prinsesse diana. hun omtalte en gang windsor-familien som  «the lizards» eller «the reptiles», og «they are not human», og i følge icke mente hun det nok mer bokstavelig enn først antatt.

dette innlegget har tatt overraskende lang tid å skrive. ikke på grunn av innleggets lengde, men fordi hver gang jeg har søkt etter kilder har jeg blitt sittende og lese i stedet for å skrive. verdenen av konspirasjonsteorier er simpelthen uoverkommelig stor, så jeg kan vel egentlig si at innlegget bare er en kort introduksjon til hva som er i vente. jeg anbefaler alle å lese videre på vedlagte kilder, om så for å bli underholdt eller overbevist.  

kilderhttp://en.wikipedia.org/wiki/David_Icke#Global_Elite http://www.davidicke.com/ http://content.time.com/time/specials/packages/article/0,28804,1860871_1860876_1861029,00.html http://no.wikipedia.org/wiki/David_Icke https://conspiracytheoryblogger.wordpress.com/2013/02/04/the-reptilian-conspiracy-theory-2/ http://www.davidicke.com/forum/showthread.php?t=279075 http://revolutionoftruth.blogspot.no/2007/05/reptile-conspiracy-theories.html http://alien-ufo-research.com/researchdiscussion/viewtopic.php?t=3125 http://www.nyhetsspeilet.no/2015/03/holdes-menneskeheten-nede-del-1/ http://www.nyhetsspeilet.no/2015/03/holdes-menneskeheten-nede-del-2/ http://www.davidicke.com/headlines/the-david-icke-guide-to-the-global-conspiracy-now-in-e-book-and-paper/

 

0 kommentarer
10/06/2015 18:25 · kultur

wine wednesday 2

siden forrige innlegg har jeg bare drukket vin og forberedt meg på å skrive dette innlegget. en sannhet med modifikasjoner; jeg har gjort ferdig franskkurset mitt og tjent penger til ferie i antibes, og så drakk jeg en vin fra bordeaux i går. hva jeg derimot har gjort i dette innleggets ærend er å se en dokumentar om fire sommelierer, vinkelnere, som øver seg opp til å ta master sommelier eksamen, som er en av testene med høyest strykprosent i verden. det er altså masse lukting, smaking og spytting i dokumentaren, og jeg skal nå presentere noen sitater fra sommelierene som virkelig kan vin. til inspirasjon for dere vinelskende lesere som ønsker å briljere på vinsmaking: bare følg disse tipsene.

ikke overraskendetips 1. enkel og grei basiskunnskap, hva som gjør de ulike vinene nettopp ulike er de ulike kombinasjonene av gjær, alder og frukt.

kattepisstips 2. drikker dere sauvignon blanc fra new zealand, fra den såkalte new world, så kan du briljere med denne fun facten.

kattepiss solbærknopptips 3. og bruker du i tillegg sommelierenes eget kodespråk så kan du for en kveld ta klassereisen fra bonde til konge ved å ta bruk av ordet «solbærknopp».

Skjermbilde 2015-06-09 kl. 18.04.24

Skjermbilde 2015-06-09 kl. 17.48.59tips 4. vin smaker ofte plast og tennisballer, så kjør på med de assosiasjonene du får innover deg. så min «basseng» virker ikke så usannsynlig lengre. problemet ligger derimot i å forstå hva basseng og tennisball betyr; hva sier det om vinens frukt og alder? jeg vet ikke.

Skjermbilde 2015-06-09 kl. 18.05.00

tørket skifertips 5. beskriv jorden! viktig om du vil bli en anerkjent vinsmaker blant gjengen. du har ikke sagt noe om vinen om du ikke har beskrevet jorden den har vokst ut fra. det er sikkert ingen andre rundt bordet som vet noe om jorden i champagne, så kjør på med skifer og kalk-assosiasjonene dine.

limesukkertøytips 6. avslutt det hele med en liten zest av lime.

lukttips 7. hvis noen mot formodning skulle mene at hva du lukter og smaker er helt bak mål så kan du bare ta opp hånden foran ansiktet til vedkommende og si «get out of my face, lukten er personlig».

ps. dokumentaren så jeg på netflix, den heter somm, og den består ikke bare av svarte og hvite bilder med gul undertittel på.

1 kommentar
03/06/2015 22:01 · hverdag, kultur

wine wednesday

jeg går på vinklubb. vi velger et par-tre viner innen en valgfri sjanger, det vil som oftest si enten drue eller land, så ser, lukter og smaker vi. deretter forteller vi hverandre nettopp hva vi ser, lukter og smaker. det brukes ord som bensin, asfalt, kirsebær, lær, vanilje og bjørnebær. jeg har virkelig ingen aning om hva jeg lukter eller smaker. kanskje fordi jeg konstant er litt småforkjølet eller at jeg aldri har smakt et kirsebær. i notatboka mi har jeg skrevet basseng, tåfis og garderobeskap, eller bare god, mindre god og festvin. hvis vi drikker rødvin er et av problemene mine at jeg egentlig aldri synes rødvin er vondt, bare at jeg kan smake at en er bedre enn den andre. fordi jeg er en slik rødvinselsker skulle jeg selvfølgelig ønske at jeg kunne smake disse distinksjonene; for å kalle seg en vinkjenner kan man ikke bare ha drukket uhorvelige mengder med vin, men også kunne si at de smaker enten jord eller kaffebønner.

vindummie2

vin for dummies; et oppslagsverk for oss alle! kjøpte jeg for et par år siden på et loppemarked på smestad. lær vin på en morsom og enkel måte! ja, det vil si å bare drikke vinen? da blir det nok så morsomt atte. det skal sies at jeg ikke har åpnet boka siden jeg kjøpte den, men det tenkte jeg å forandre på nå. hver onsdag skal vi vindummies lære oss noe nytt om den vidunderlige verden av vin. boka lover godt med overskrifter som «verdens mest misforståtte vin», «flytende gull» og «mange porter til himmelen». kanskje det til og med blir litt praktisk erfaring, og ikke bare tørr teori? jeg får se hva lommeboka tillater. veldig gøy om dere blogglesere tok del i smakingen, så kan dere lære meg hva dere ser, lukter og smaker.

neste uke skal vi lære om hvordan man snakker om vin: «hvordan smaker en regnbue?». sprett opp en valgfri vin og prøv å beskriv den, «snakk med deg selv og skriv smaksnotater». det blir nok en halv flaske vin til 69 kr på meg.

vindummies

0 kommentarer
01/06/2015 12:35 · identitet, kultur

dødsdrift

Skjermbilde 2015-05-28 kl. 10.36.47

todestrieb. ölüm itkisi. 죽음 충동. pulsión de meurte. dödsdrift. pulsions de mort. bлечение к смерти. pulsão de morte. death drive. יצר המוות. 

mad mens aller siste episode rullet over tusenvis av pc- og tv-skjermer da den kom ut på selveste 17.mai. på seriens facebook-side har man i tiden mot seriens død kunnet lese overskrifter som «en epoke er over», «hvem av mad men-karakterene er du?» og «vi kommer til å savne å mimre om 60-tallets mannsjåvinisme hver søndag». ok, den siste overskriften er min egen, for selv om det gjorde vondt i magen hver gang jeg så en episode så var det jo litt gøy også. jeg har ikke sett serien siden midten av femte sesong, og tenkte at i stedet for å fortsette der jeg sluttet kunne jeg se hele serien fra starten av.

for dem som har sett mad men vet dere at lucky strike var en av sterling coopers viktigste kunder, noe vi blir introdusert for allerede i seriens første episode, smoke gets in your eyes, fra 2007. det er også i denne episoden at premisset for hvorfor don draper er byråets stjerne legges frem. på 60-tallet ble det ulovlig for sigarettprodusenter å reklamere for at sigarettene deres var sunne, og de kunne heller ikke vise frem til deres egen pseudoforskning. da var det reklamebyråenes oppgave å finne en måte å reklamere for sigarettene uten å vise til de helsebringende effektene ved sigarettrøyking, som hadde vært en av de viktigste markedsføringsmetodene til da. i første episode ser man hvor stresset don draper, som har ansvaret for lucky strike-kontoen, er. idet møtet med lucy strike starter har han enda ikke kommet opp med en ny salgsidé, og det er ikke før pete campbell driter seg ut med sin egen idé at draper beviser hvorfor han holder tittelen som new yorks beste creative director. i episoden er det han som kommer opp med lucky strikes beryktede slagord it’s toasted.

det var selvfølgelig ikke draper som kom opp med dette slagordet, og deres berømte slagord kom faktisk allerede i 1917. som interessant trivia kan jeg nevne at lucky strike først ble lansert som skråtobakk i 1871, og i 1916 lanserte de seg som en ferdig sigarett i en mørkegrønn pakke. deres beryktede hvite pakke kom ikke før i 1947 da krom som de brukte for å fremstille den grønne fargen ble rasjonert og erstatningsvarene gav pakken et kjedelig utseende. de lanserte den nye pakken med slagordet lucky strike green has gone to war, med påstanden om at kobberet de brukte var nødvendig for den amerikanske krigsinnsatsen under andre verdenskrig. kobberet ble derimot ikke brukt for å fremstille grønnfargen, men gullkanten rundt pakken, en liten løgn som ble en snedig måte å virke patriotisk på. relanseringen med den hvite pakken var dessuten egentlig en salgsstrategi for å appellere mer til kvinner, som under andre verdenskrig hadde blitt en viktigere forbrukergruppe enn mennene som var ute til krig. siden den gang har lucky strike beholdt statusen som en kjent merkevare, og i 2005 moderniserte de seg igjen ved å lansere en snuspakke.

57977f7da4ce7ac9c97a790bc4b3519c

uansett, tilbake til overskriften dødsdrift. den nevnte forhatte salgsideen som pete campbell kom med under møtet med lucky strike hadde han stjålet fra drapers søppelkurv. tidligere i episoden hadde draper besøk av art director salvatore romano og dr. greta guttman, og det var hun som forsøkte å hjelpe draper med å foreslå freuds teori om «alle» menneskers iboende lengsel etter døden som markedsføringsstrategi. freud’s teori om dødsdriften går ut på at i vår streben etter å tilfredstille våre lyster, drives vi ubevisst mot døden, og det er gjentagelsestvangen vår som beviser dette. dette var noe freud mente han observerte etter første verdenskrig, og at denne dødslengselen menneskene angivelig viste var eksempel på menneskers driven mot masochisme: vårt indre ønske om å ødelegge kroppen. så i stedet for å vise til de helsemessige årsakene til hvorfor man burde røyke, foreslår guttman at man skal omfavne risikoene ved røyking. de burde spille på ideen om at mennesker egentlig vil ødelegge lungene sine; vi elsker farene ved å røyke.

som allerede nevnt forkastet draper denne ideen. både draper og lucky strike mente at ingen sigarettprodusenter noen gang ville markedsføre merket sitt slik. med dette undrer jeg på om noen sigarettprodusenter noen gang faktisk har tatt i bruk teorien om menneskers dødsdrift?

PP_F12L_MB-BE_Maybe_X.indd

hvorfor folk fortsatt røyker i dag er det mange som ikke forstår; hvordan kan et rasjonelt menneske røyke med vissheten om hvor farlig det er? kanskje det faktisk ligger noe sannhet i teorien om dødsdriften. jeg vil argumentere for at en av årsakene til hvorfor man røyker er kulhetsfaktoren; det er fortsatt «kult» å røyke. se på kurt cobain, marilyn monroe og james dean, hva har de til felles utenom at de røykte? de døde unge. de gjorde det sexy og attraktivt å leve farlig, og de er fortsatt store rollefigurer for mange mennesker over hele verden i dag. men å promotere sitt eget merke på bakgrunn av denne teorien er en helt annen sak.

sigarettrøyking har på mange måter overlevd på egen hånd, i alle fall i norge hvor reklame for røyk er ulovlig. men hvordan promoterer sigarettprodusentene merket sitt? i 2014 vekte marlboro oppmerksomhet med sin don’t be a maybe. den fikk mye kritikk for å spesielt rette seg mot unge forbrukere, og jeg ser at de spiller hardt på «kulhetsfaktoren». du må ikke gjøre noe halvveis, lev livet fullt ut; røyk og du kjenner at du virkelig lever, du lever på kanten, du leker med døden. det er i alle fall min tolkning, og det virker nesten som om marlboro har gått tom for ideer, og at de nå spiller på ideen som don draper hatet og forkastet.

kilder http://no.wikipedia.org/wiki/Lucky_Strike, http://en.wikipedia.org/wiki/Death_drive, http://sv.wikipedia.org/wiki/Dödsdrift

bilder http://leethomson.myzen.co.uk/Mad_Men/Mad_Men_1x01_-_Smoke_Gets_in_Your_Eyes.pdf, http://www.dafont.com/forum/read/80808/marlboro-don-t-be-a-maybe, https://www.pinterest.com/pin/178877416426868616/

1 kommentar