30/06/2015 21:52 · japan, kultur

womenomics

japan har, og har lenge hatt, et problem med en stadig aldrende befolkning. de eldre blir stadig eldre og færre barn blir født. fra 1988 til 2007 har japans befolkning over 65 år doblet, og de utgjør over halvparten av befolkningen. som en konsekvens er japan et av de raskest aldrende samfunnene i verden. følgene av dette er store: familiemønstre har forandret seg, økonomien har stagnert og arbeidskraften minker.

japanske kvinner står i en særskilt posisjon i denne problematiske situasjonen. flere mener at kvinnene er nøkkelen til å redde japans fremtid, men gjennom hvilken rolle råder det ikke enighet om. aldersproblemet; er det kvinners ansvar å ta vare på de forventede 5,5 millioner mentalt uføre eller sengeliggende i 2025? den minkende arbeidsstyrken; skal kvinner hjelpe gjennom å føde barn eller delta i arbeidskraften selv? og hvordan skal staten så tilrettelegge for dette? disse spørsmålene har vært stilt i flere tiår allerede, uten at man har kommet frem til noen felles enighet. dette skal jeg se nærmere på i bloggen gjennom flere innlegg, og den aktuelle problemstillingen er: på hvilken måte kan kvinner være en løsning på japans økende problemer? for å tilnærme meg et så stort tema starter jeg med å introdusere én av de mest aktuelle økonomiske teoriene i japan i dag: womenomics.

cc6f882a292759d97c7fcca08bd18543

det er flere økonomer som i lang tid har argumentert for at en økt bruk av kvinner i arbeidskraften kan øke størrelsen på japans arbeidsstyrke, men sett i lys av dagens situasjon kan man si at det ikke har blitt gjort nok for å tilrettelegge dette. en av de første økonomene til å belyse dette var kathy matsui i 1999. hun oppfordret til å ta i bruk politikk for å redusere kjønnsskillet, noe hun mente var økonomisk smart og ikke minst; høyst nødvendig. matsui mente at dette var den eneste måten man kunne gi den japanske økonomien en renessanse etter mange dårlige år.

matsuis rapport fra 1999 konkluderte med at å gi kjønnene mer likestilte roller i arbeidskraften kan være en bedre løsning på problemene, enn for eksempel å åpne opp grensene for migrasjonsarbeidere eller å sette i gang statlige tiltak for å øke fødselsraten. det ble også argumentert for at en større andel kvinner i arbeidskraften faktisk kan øke fertilitetsraten i japan. denne ideen fikk navnet «womenomics». i sin rapport kom matsui med en liste med tre konkrete anbefalinger for hvordan den japanske situasjonen burde håndteres:

 

 

  1. regjeringen bør deregulere barnehage- og omsorgssektoren, reformere immigrasjonslovene, flate ut skatteloven, utjevne deltid og heltidsarbeid og øke kvinneandelen i regjeringen.
  1. privat sektor bør legge vekt på å tilrettelegge for mangfold, skape mer fleksible arbeidsmiljøer, ta i bruk objektive vurderingsskjemaer, sette seg «mangfoldighetsmål» og innføre en mer fleksibel arbeidskontrakt.
  1. samfunnet for øvrig må også arbeide for å fjerne ulike myter om womenomics og stimulere til økt likestilling i hjemmet.

det internasjonale pengefondet stiller seg bak matsui i sin artikkel «can women save japan?», og mener også at det er gjennom politikk og lover at man kan snu trenden mot en økonomisk kollaps. derimot, som allerede nevnt, har disse problemene vært aktuelle veldig lenge; så hva med tiltakene som allerede har blitt igangsatt av staten, har de hatt noen påvirkning? dette skal jeg drøfte i et senere innlegg, i tillegg til å se på hva japans nåværende statsminister shinzo abe gjør for å forbedre situasjonen.

kilder – kingston, jeff (2013), contemporary japan: history, politics, and social change since the 1980s, second edition, wiley-blackwell – steinberg, chad, nakane, masato (2012), ”can women save japan?” IMF working paper, asia and pacific department – chanlett-avery, emma, nelson, rebecca (2014) “womenomics” in japan: in brief, congressional Research Service, 2014 – matsui, kathy, (2014) “WOMENOMICS 4.0: TIME TO WALK THE TALK” bilde forbes.com

0 kommentarer

No Comments

Leave a Reply