Monthly Archives

juli 2015

30/07/2015 11:00 · japan, kultur

womenomics 4

d4957a11bd904033764417aaadc63e0cdette er det fjerde innlegget i en rekke av flere innlegg som handler om japans problem med en aldrende befolkning og en minkende arbeidskraft, og kvinners posisjon innenfor dette. jeg tar for meg temaet gjennom å besvare problemstillingen: på hvilken måte kan kvinner være en løsning på japans økende problemer? i det forrige innlegget så jeg kort på strukturelle konsekvenser av japans problemer, og i dette innlegget ser jeg på kvinners posisjon innenfor det japanske arbeidslivet i dag. 

GIRLS JUST WANNA BE DISCRIMINATED. japan ligger som allerede presentert langt bak en rekke andre høyinntektsland når det gjelder likestilling. i the world economic forum’s global gender gap report fra 2013, som sammenligner land på bakgrunn av kjønnsbaserte ulikheter, kom japan som nr. 105 ut av 135 land. til sammenligning kom usa som nr. 23, og de eneste andre høyinntekstlandene som kom under japan var sør-korea og noen få land i midtøsten. kjønnsforskjellene er spesielt åpenbare når det gjelder arbeidsforhold, med tanke på lønn, fordeler, karrieremuligheter og sosial trygghet. svært få kvinner lander stillinger med mulighet for forfremmelse, og de kvinnene som gjorde det i 2012 utgjorde kun 12 prosent av disse type ansettelser. den høye andelen av kvinner i midlertidige stillinger er fortsatt høy til tross for the equal employment opportunity law (EEOL) fra 1987 og andre tiltak for å bekjempe kjønnsdiskriminering i arbeidslivet.

tradisjonelt sett har kvinner vært forventet å gifte seg og få barn, og å ikke fortsette i arbeidslivet etter dette. resultatet har vært at få arbeidsgivere ønsker å investere noe i kvinnen. dog er giftemål og barn langt i fra standardalternativet for kvinner lenger. flere kvinner søker større sosial og økonomisk frihet, og spør seg selv om det å ha barn er noe de ønsker. de innser hva de kan miste ved å stifte en familie, spesielt med tanke på at tradisjonelt sett har ektemennene, og i tillegg arbeidsgiverne deres, forventet at kvinnen skal ta det meste av byrden med barneoppdragelse. selv om flere japanske kvinner tar mer utdannelse enn menn så er ikke nødvendigvis den høye utdannelsen avgjørende for hvilken stilling de får. noen blir tildelt rutinearbeid og gjør det samme som ufaglærte arbeidere. høyere utdannelse betyr at de er nærmere «giftealder», noe som potensielt sett gjør dem uattraktive med tanke på stereotypien om at kvinner skal pensjonere seg etter giftemålet.

7470b4548ecc239671252e1c49ad08a9til tross for dette virker det som om majoriteten av unge kvinner fortsatt ønsker å gifte seg og få barn, selv om det mest sannsynlig betyr å ofre egen karriere. det kan også være forståelsesfullt med tanke på den vedvarende urettferdigheten på arbeidsplassen. flere kvinner blir marginalisert og ferdighetene deres blir ikke anerkjent. gapet mellom deres karriereambisjoner og de begrensede mulighetene de får er lite oppmuntrende for dem som gjerne ønsker å arbeide igjen etter graviditeten. lønnsgapet mellom den tidligere jobben og deres mulige nye er stort, og mangel på mulighet til å bli forfremmet gjør det heller ikke attraktivt.

kvinner utgjør mesteparten av deltidsarbeiderne og med dette har de gitt bedriftene en stor fleksibilitet i form av oppsigelser og forkortede timer, og samtidig gjør de det enklere å holde tritt med den kostbare livstidsansettelsegarantien og ansiennitslønnen som er øremerket menn. siden kvinner utgjør mesteparten av deltidsarbeiderne er de også mest sårbare når bedrifter skal kutte ned på arbeidere. å sende arbeidende mødre til arbeidslivsperiferien er en refleksjon av den rådende kjønnsdiskrimineringen. kvinner «kan ikke» arbeide hele timer fordi de er ment å ta vare på familiens ansvar, mens gifte menn forventes å jobbe vanlige arbeidstimer. finnes det en vei ut av denne rigide kjønnsfordelingen? dette skal jeg se på i neste innlegg.

bilder eleni kalorkoti  サントリー天国 第4号開高健編 kilder chanlett-avery, emma, nelson, rebecca (2014) “WOMENOMICS” IN JAPAN: IN BRIEF, congressional Research Service, 2014 – kingston, jeff (2013) “SAVING JAPAN: PROMOTING WOMEN’S ROLE IN THE WORKFORCE WOULD HELP” – kingston, jeff (2013), contemporary japan: history, politics, and social change since the 1980s, second edition, wiley-blackwell – kalland, arne, (1986) japan bak fasaden, cappelens forlag – steinberg, chad, nakane, masato (2012), ”CAN WOMEN SAVE JAPAN?” IMF working paper, asia and pacific department

0 kommentarer
26/07/2015 16:47 · japan, kultur

womenomics 3

Japan World Marketsdette er det tredje innlegget i en rekke av flere innlegg som handler om japans problem med en aldrende befolkning og en minkende arbeidskraft, og kvinners posisjon innenfor dette. jeg tar for meg temaet gjennom å besvare problemstillingen: på hvilken måte kan kvinner være en løsning på japans økende problemer? i det forrige innlegget tegnet jeg et overflatisk bilde av hvordan situasjonen til kvinner i japan har vært opp til nå, og i dette innlegget skal jeg kort se på de strukturelle implikasjoner dette har hatt på den japanske økonomien og demografien.

STRUKTURELLE RESULTATER. som vi så i forrige innlegg har det blitt implementert en del lovtiltak opp gjennom årene hvis mål har vært å øke likestillingen mellom kjønnene, men alt i alt har ikke resultatene vært så gode om man sammenligner dem med situasjonen i andre land. i japan er lønnsgapet mellom menn og kvinner nærmere dobbelt OECD-gjennomsnittet på 14 prosent; japanske menn tjener 27% mer enn kvinner. dessuten utgjør kvinner kun 9,4 prosent av plassene i parlamentet, og som et resultat er japan rangert som nr 131 på the gender empowerment measure (GEM) av 189 land som var med i undersøkelsen.

hvor kanskje japan har feilet mest er i forsøket på å skape et familievennlig arbeidslivsmiljø. ikke overraskende kan ikke fallet i fødselsraten forklares av kun én faktor, samtidig er det klart at hverken regjeringen eller arbeidslivet generelt sett har gjort nok for å tilrettelegge for familier. ikke mer enn 4 prosent av japans velferdsbudsjett er øremerket barnetrygd og øvrige barneomsorgstiltak, og i 2009 var det så mye som 40,000 barn på ventelisten for autoriserte barnehager. begge foreldre har muligheten til å ta 14 ukers betalt fri for å  ta vare på den nyfødte, men de mister samtidig 40 prosent av inntekten gjennom denne perioden. japans utgifter for utbetaling av foreldrepermisjon per barn er mindre enn halvparten av OECD-gjennomsnittet, og selv om både mannen og kvinnen i husholdningen jobber kan de ha problemer med å betale regningene. dette viser hvor lite regjeringen har gjort for å støtte unge par og barna deres, noe som er paradoksalt tatt i betraktning at dette er et land hvor regjeringen konstant vektlegger hvor viktig det er å øke fødselsraten.

i en undersøkelse sa kvinner at det er manglende barnepassmuligheter og kostnadene ved å oppdra et barn som er de viktigste grunnene til å ikke bli gravid. noen ganger blir også gravide kvinner tildelt arbeid som er direkte vanskelig eller farlig for dem; et fenomen som kalles matahara, eller «morskapstrakassering». dessuten blir kvinner for det meste kun gitt dårlig betalt deltidsarbeid etter en fødsel, slik at så mye som 62 prosent av kvinnene faller ut av arbeidsstyrken når de får sitt første barn. dette er som nevnt delvis på grunn av vanskeligheter med å skaffe barnehageplass, men kanskje enda mer overraskende er det fordi mange ser få insentiver til å fortsette i en jobb med dårlige karrieremuligheter. arbeidslivets praksis er nedslående, og likestillingstiltakene er langt fra effektive nok. kvinner blir i stor grad presset til å velge mellom karriere eller barn; det er en konstant enten eller situasjon for kvinner.

bilde p photo/koji sasahar hentet fra quartz kilder  kingston, jeff (2013) “SAVING JAPAN: PROMOTING WOMEN’S ROLE IN THE WORKFORCE WOULD HELP” – otake, tomoko (2008) “Japan’s gender inequality puts it to shame in world rankings” – kingston, jeff (2013), contemporary japan: history, politics, and social change since the 1980s, second edition, wiley-blackwell – steinberg, chad, nakane, masato (2012), ”CAN WOMEN SAVE JAPAN?” IMF working paper, asia and pacific department – mollman, steve (2015) «japanese women are speaking out against maternity harassment»

0 kommentarer
19/07/2015 19:34 · japan, kultur

womenomics 2

Skjermbilde 2015-06-30 kl. 20.17.00dette er det andre innlegget i en rekke av flere innlegg som handler om japans problem med en aldrende befolkning og en minkende arbeidskraft, og kvinners posisjon innenfor dette. jeg tar for meg temaet gjennom å besvare problemstillingen: på hvilken måte kan kvinner være en løsning på japans økende problemer? i det første innlegget womenomics presenterte jeg den økonomiske teorien womenomics, hvor jeg avslutningsvis stilte spørsmålet: hva med tiltakene som allerede har blitt igangsatt av staten, har de hatt noen påvirkning? i dette innlegget skal jeg svare på det gjennom å presentere et par tiltak gjort av staten og med det også gi et overflatisk bilde av hvordan kvinner har blitt behandlet i arbeidslivet opp gjennom årene.

LOVER UTEN FUNKSJON? på åttitallet jobbet en feministbevegelse aktivt for likestilling mellom kjønnene i japan, men de ble møtt med hard motstand fra både regjeringen og arbeidslivet. i 1980 ville ikke regjeringen signere fn’s konvensjon som skulle eliminere alle former for diskriminering mot kvinner, dette fordi de mente at flere av de japanske lovene brøt med konvensjonen. de ønsket ikke å godta loven fordi den stod i kontrast til deres eksisterende politikk. regjeringens avgjørelse ble møtt med store demonstrasjoner, og med all den negative oppmerksomheten dette fikk så så de seg «nødt til» å forandre mening for å ikke skape enda mer negativitet blant befolkningen. på den andre siden eksisterte det en generell enighet blant de fleste japanske kvinner på åttitallet om at en kvinnes plass var i hjemmet og at det var passende for menn å tjene mer enn kvinner. i en undersøkelse fra 1987 sa 52 % menn og 37% kvinner seg enig i påstanden «menn skal jobbe ute av hjemmet mens kvinner skal jobbe i hjemmet». ved midten av nittitallet forandret dette seg til at 35% mennene og 25% av kvinnene var enige.

i 1987 ble det implementert en lov hvis mål var å jobbe mot diskriminering mellom kjønnene i en jobbsituasjon. the equal employment opportunity law (EEOL) skulle få bedrifter til å «jobbe for å gi kvinner like muligheter», slik at jakten på en hvilken som helst jobb skulle være like utfordrende for både menn og kvinner og at alle skulle få lik lønn for likt arbeid. lønnsgapet mellom kjønnene er derimot fortsatt stort og kvinner står for tre fjerdedeler av midlertidige arbeidere. tatt i betraktning at kvinner i gjennomsnitt har høyere og lengre utdanning enn menn er dette oppsiktsvekkende.

fulltidsarbeid er også lite lukrativt for gifte kvinner, ikke bare på grunn av kjønns- og aldersdiskriminering i jobbmarkedet, men også på grunn av dagens skattepolitikk. slik det japanske skattesystemet er i dag gjør mengden av inntektsdispensasjoner en mann kan kreve redusert når hans kones inntekt øker. i 2004 avskaffet japan deler av deres dispensasjonsforskrifter for gifte par; den ble kritisert og anklaget for å avskrekke kvinner fra å jobbe fulltid. intensjonen med skattereformen var så å gjøre det lettere for kvinner å få en fulltidsjobb, men i stedet har det presset gifte kvinner inn i deltidsarbeid fordi husholdningene vil tape dispensasjoner hvis deres årlige inntekt overstiger ¥ 1.03 millioner.

hvorfor er situasjonen slik? og hva har regjeringen og arbeidslivet tjent på å diskriminere kvinner? ofte blir tradisjon lagt frem som forklaring. tradisjon skal altså forklare hvorfor det høyst moderniserte japan ikke har gjort nok for å eliminere kjønnsforskjeller sammenlignet med andre industrialiserte land. men å skylde det på et system av fordommer og tradisjon med et nedlatende syn på kvinner er ikke nok; i realiteten har diskriminering av kvinner vært et nødvendig onde for bedrifter. for at bedrifter skulle kunne leve opp til myten om de «tre juvelene» livstidsansettelse, ansiennitetsbasert lønn og bedriftsbasert fagforeninger for mannlige ansatte, så har de vært nødt til å ha billig og enkelt utskiftbar arbeidskraft på siden.

å ansette en kvinne har vært ekvivalent til billig arbeidskraft fordi normen sier at de kan få mindre betalt enn menn. EEOL gjorde liten forskjell da bedriftene kunne lett gi kvinner en litt annerledes jobb-beskrivelse selv om arbeidet gjerne var helt likt, og på den måten ble det vanskelig å sammenligne lønnen direkte. det er derfor ironisk at kvinner av og til blir fremstilt som ryggraden til den japanske økonomien. hvorvidt det er på grunn av kvinners rolle som billige tekstilarbeidere under meiji-perioden hvor de muliggjorde et industrialisert japan, eller gjennom rollen som hjemmeværende mødre hvis jobb lå i å sosialisere barna sine til arbeidere, er ikke klart. uansett så har det å separere kvinner og menns roller gjort det mulig for mennene å vie hele livet sitt til arbeidet, noe som også blir sett på som en forutsetning for japans suksess. derimot har kjernen av menn som ikke kan sparkes gjort det vanskelig for japan å tilpasse seg en svingende økonomi. i stedet for å for eksempel forandre tradisjonen med livstidsansettelser, så har løsningen hittil vært å ansette kvinner som deltidsarbeidere som kan sparkes når som helst. kvinner får være billig arbeidskraft uten noen sikkerhet.

dette innlegget handlet om hvordan situasjonen i japan har vært hittil, hva som har blitt gjort for å forbedre situasjonen for kvinner i arbeidslivet. i neste innlegg i denne serien skal jeg se på hvilke strukturelle implikasjoner dette har hatt på den japanske økonomien og demografien.

bilde utklipp av «maiko….» av loui jover kilder kalland, arne, (1986) japan bak fasaden, cappelens forlag -mcclain, james j. (2002), japan: a modern history, w.w. norton & company – kingston, jeff (2013) “saving japan: promoting women’s role in the workforce would help” –  steinberg, chad, nakane, masato (2012), ”CAN WOMEN SAVE JAPAN?” IMF working paper, asia and pacific department – lim, so-jung, raymo, james m. (2011) “a new look at married women’s labor force transitions in japan”, in social science research volume 40, issue 2 – yokoyama, izumi (2011), ”the impact of tax reform in japan on the work-hour and income distribution of married women”, department of economics, hitotsubashi university – kingston, jeff (2013), contemporary japan: history, politics, and social change since the 1980s, second edition, wiley-blackwell

0 kommentarer
04/07/2015 16:23 · hverdag, identitet, lister

seks steg mot et bullshitfritt liv

Bullshitfilteretden påfølgende lista er inspirert av oda faremo lindholms begrep og bok “bullshitfilteret”. enkelt forklart handler bullshitfilteret om å bli bevisst på alt bullshittet der ute: det er alt som er kunstig, konstruert og uoppnåelig. filteret er et verktøy for å gjenkjenne og gjennomskue påvirkningene vi blir utsatt for daglig, og på den måten kunne bli mer fornøyde med hvem vi er. boka er spesielt rettet mot jenter mellom 12 og 16 år, men jeg mener at alle kan trenge et bullshitfilter. feilaktig informasjon har aldri vært så lett tilgjengelig som i dag med massemedia som tilbyr ulike sannheter. det kommer press fra alle kanter, og fortsatt, i en alder av 23, opplever jeg at jeg kommer til kort. jeg kommer til kort om jeg skal leve etter de oppsatte idealene, og i stedet for å kjenne på at jeg er en taper så har jeg lyst til å bare unngå de påvirkningene totalt. å unngå bullshit fullstendig er selvfølgelig uoppnåelig om jeg skal fortsette å bo i norge, men som et tillegg til å bruke bullshitfilteret har jeg i det siste tatt noen grep som kan gjøre tilværelsen mer bullshitfri.

her er mine seks enkle steg mot et mer bullshitfritt liv:

  1. det finnes mye litteratur der ute om du trenger inspirasjon og motivasjon til å stå imot skjønnhetsidealet, men som en innledning til aktuelle stemmer i dag anbefaler jeg å lese mari grinde arntzens kronikk om hvor stor makt media har på vårt selvbilde, den misfornøyde kvinnen er også den mest lønnsomme, ellen støkken dahls innlegg om idealvulvaen, når jaget på det perfekte går så langt at det gjelder hverandres underliv og oda faremo lindholms kronikk om hvordan skjønnhetstyranniet gjør ungdom syke.
  1. ett av de letteste tiltakene du kan gjøre om du er kvinne er å skifte kjønn på facebook: ved å skifte til mann unngår du reklame som forteller deg at ditt selvverd ligger i å ha hårløse legger og en rumpe som spretter. du kan også trykke på «dette vil jeg ikke se» øverst i høyre hjørne på hver reklame for å jobbe mot slik påvirkning, men dette krever tid og tålmodighet.
  1. slutt å følg kontoer på instagram hvor kropp, prestasjon og produkter står i fokus. bruk heller morgenen din på å scrolle gjennom bilder som får deg til å le eller lære noe, for eksempel 9gag og thefatjewish eller national geographic og magnum photos.
  1. slutt/begrens lesingen av blogger som sentrerer seg rundt kropp, prestasjon og produkter. som aftenposten har belyst driver flere ”rosabloggere” med skjult reklame gjennom å bruke produkter de enten tjener på å bruke eller er blitt tilsendt gratis. når bloggerne i tillegg lever et tilsynelatende ”perfekt” liv kan man lett få en følelse av at man behøver akkurat de produktene for å høyne egen livskvalitet. produsentene tjener fett på din usikkerhet.
  1. ikke kjøp «kvinneblader». kjendiser kommer og går, men trender består: da jeg var yngre var jeg slave av utenlandske blader som vogue, glamour og elle, og titter jeg i dem nå ser jeg at innholdet ikke har forandret seg på ti år. det er hovedsakelig kun hvilke kjendiser som blir avbildet som forandrer seg, fordi det handlet like mye om ”eksotiske” slankekurer da som nå og til og med modellene er fortsatt de samme: de tynne, høye og hvite. om hvorvidt buksene skal ha sleng eller ikke forandrer seg ja, men slutter du å lese bladene forsvinner i alle fall trangen etter å kjøpe nye bukser hver sesong (vil du likevel lese disse bladene, husk bullshitfilteret og les dem heller gratis på biblioteket eller på venteværelset hos legen).
  1. unngå vg og dagbladet, lukk øynene når du går forbi narvesen om du må. selve innholdet i avisene er varierende, men det er først og fremst forsidene som er skadelige for eget selvbilde. hele norges befolkning trenger ikke å lære om en ny slankemetode hver uke, det er ikke nyheter. for å få hjelp til å gå ned i vekt konsulterer du legen din, ikke vg.

”fordi hun er tvunget til å konsentrere seg om hver eneste detalj på kroppen, er en kvinne aldri fri fra sin selvbevissthet. hun er aldri helt fornøyd, og aldri helt sikker. for desperat, endeløs søken etter et perfekt ytre – kall det feminin forfengelighet – er det ultimate hinder for tankefrihet”

– susan brownmiller, amerikansk forfatter og feminist, sitat hentet fra bullshitfilteret

noe av det beste med å følge disse punktene er å kjenne på hvordan hodet blir frigjort for tanker om kropp og utseende, og at det nå er mer plass til å bry seg om venner, utenriks eller filosofi. som faremo lindholm påpeker er det umulig å unngå all bullshit, men med denne lista håper jeg du kommer et stykke på vei. så, som alle norske kjendiser som har kjent på janteloven sier: du må bare gi faen.

0 kommentarer
01/07/2015 16:08 · kultur

wine wednesday 3

Skjermbilde 2015-06-30 kl. 22.19.15forrige uke møttes club vino igjen, og da stod druen sauvignon blanc for tur. personlig er jeg ikke så glad i hvitvin, men om sommeren er det faktisk lite som kan slå et glass med kaldt hvitt. jeg stod for innkjøpet på polet, og kravene mine var «to tørre viner som ikke er riesling, og som koster under 120 kroner». i hånda fikk jeg da to stykk 100% sauvignon blanc-viner, begge fra «den nye verden»: én fra chile, og én fra new zealand. sauvignon blanc-druen kommer opprinnelig fra bordeaux og loire-dalen i frankrike, men brukes nå over hele verden og har bidratt til å sette nettopp new zealand og chile på verdens vinkart.

Skjermbilde 2015-06-30 kl. 22.18.09Skjermbilde 2015-06-30 kl. 22.18.22generelt er sauvignon blanc kjent for å være tørr og å ha en sterk aromatisk og fruktig smak, men det er selvfølgelig regionale forskjeller. som så mange andre druer forandrer sauvignon blanc smaken sin ut i fra hvor den vokser hen. også regionalt i frankrike er det store forskjeller, vinkjennere kan lett skille mellom viner fra bordeaux-plantasjene og plantasjene i loire-dalen. bordeaux har et maritimt klima, noe som betyr masse regn i voksesesongen. i loire-dalen er det et kontinentalt klima, noe som betyr svært kalde vintre og svært varme somre. disse forskjellene er avgjørende i utviklingen av aromaen i vinene.

Skjermbilde 2015-06-30 kl. 22.17.09druen har kanskje fått navnet sitt fra det franske ordet sauvage (vill) og blanc (hvit) på grunn av sin tidlige opprinnelse som en «innfødt» drue i sørvest-frankrike. den første avleggeren av druen ble sendt til california i 1880, av charles wetmore; grunnleggeren av cresta blanca winery. avleggeren vokste godt i california, og gikk deretter under aliaset fumé blanc fra 1968 av. druen ble først introdusert i new zealand i 1970 som et eksperiment og ble blandet med druen müller-thurgau.

under vinsmakingen vår drakk vi to viner, én fra chile og en fra new zealand:

vistamar brisa – 2014 – 96,90 – 12,5% – chile – central valley – denne er sommerens største pang-vin, den passer godt for dem som kanskje ikke drikker så mye vin og trenger en vin som garanterer god smak. lett i smak, men sur. må være kjempeKALD. den fikk to stjerner fra meg.

the hua valley – 2014 –119,90 kr – 12 % – new zealand – marlborough – det første inntrykket fra vinen var HYLLEBLOMST. sterkt sterkt. veldig boblete og litt søt. tre stjerner!

0 kommentarer