19/07/2015 19:34 · japan, kultur

womenomics 2

Skjermbilde 2015-06-30 kl. 20.17.00dette er det andre innlegget i en rekke av flere innlegg som handler om japans problem med en aldrende befolkning og en minkende arbeidskraft, og kvinners posisjon innenfor dette. jeg tar for meg temaet gjennom å besvare problemstillingen: på hvilken måte kan kvinner være en løsning på japans økende problemer? i det første innlegget womenomics presenterte jeg den økonomiske teorien womenomics, hvor jeg avslutningsvis stilte spørsmålet: hva med tiltakene som allerede har blitt igangsatt av staten, har de hatt noen påvirkning? i dette innlegget skal jeg svare på det gjennom å presentere et par tiltak gjort av staten og med det også gi et overflatisk bilde av hvordan kvinner har blitt behandlet i arbeidslivet opp gjennom årene.

LOVER UTEN FUNKSJON? på åttitallet jobbet en feministbevegelse aktivt for likestilling mellom kjønnene i japan, men de ble møtt med hard motstand fra både regjeringen og arbeidslivet. i 1980 ville ikke regjeringen signere fn’s konvensjon som skulle eliminere alle former for diskriminering mot kvinner, dette fordi de mente at flere av de japanske lovene brøt med konvensjonen. de ønsket ikke å godta loven fordi den stod i kontrast til deres eksisterende politikk. regjeringens avgjørelse ble møtt med store demonstrasjoner, og med all den negative oppmerksomheten dette fikk så så de seg «nødt til» å forandre mening for å ikke skape enda mer negativitet blant befolkningen. på den andre siden eksisterte det en generell enighet blant de fleste japanske kvinner på åttitallet om at en kvinnes plass var i hjemmet og at det var passende for menn å tjene mer enn kvinner. i en undersøkelse fra 1987 sa 52 % menn og 37% kvinner seg enig i påstanden «menn skal jobbe ute av hjemmet mens kvinner skal jobbe i hjemmet». ved midten av nittitallet forandret dette seg til at 35% mennene og 25% av kvinnene var enige.

i 1987 ble det implementert en lov hvis mål var å jobbe mot diskriminering mellom kjønnene i en jobbsituasjon. the equal employment opportunity law (EEOL) skulle få bedrifter til å «jobbe for å gi kvinner like muligheter», slik at jakten på en hvilken som helst jobb skulle være like utfordrende for både menn og kvinner og at alle skulle få lik lønn for likt arbeid. lønnsgapet mellom kjønnene er derimot fortsatt stort og kvinner står for tre fjerdedeler av midlertidige arbeidere. tatt i betraktning at kvinner i gjennomsnitt har høyere og lengre utdanning enn menn er dette oppsiktsvekkende.

fulltidsarbeid er også lite lukrativt for gifte kvinner, ikke bare på grunn av kjønns- og aldersdiskriminering i jobbmarkedet, men også på grunn av dagens skattepolitikk. slik det japanske skattesystemet er i dag gjør mengden av inntektsdispensasjoner en mann kan kreve redusert når hans kones inntekt øker. i 2004 avskaffet japan deler av deres dispensasjonsforskrifter for gifte par; den ble kritisert og anklaget for å avskrekke kvinner fra å jobbe fulltid. intensjonen med skattereformen var så å gjøre det lettere for kvinner å få en fulltidsjobb, men i stedet har det presset gifte kvinner inn i deltidsarbeid fordi husholdningene vil tape dispensasjoner hvis deres årlige inntekt overstiger ¥ 1.03 millioner.

hvorfor er situasjonen slik? og hva har regjeringen og arbeidslivet tjent på å diskriminere kvinner? ofte blir tradisjon lagt frem som forklaring. tradisjon skal altså forklare hvorfor det høyst moderniserte japan ikke har gjort nok for å eliminere kjønnsforskjeller sammenlignet med andre industrialiserte land. men å skylde det på et system av fordommer og tradisjon med et nedlatende syn på kvinner er ikke nok; i realiteten har diskriminering av kvinner vært et nødvendig onde for bedrifter. for at bedrifter skulle kunne leve opp til myten om de «tre juvelene» livstidsansettelse, ansiennitetsbasert lønn og bedriftsbasert fagforeninger for mannlige ansatte, så har de vært nødt til å ha billig og enkelt utskiftbar arbeidskraft på siden.

å ansette en kvinne har vært ekvivalent til billig arbeidskraft fordi normen sier at de kan få mindre betalt enn menn. EEOL gjorde liten forskjell da bedriftene kunne lett gi kvinner en litt annerledes jobb-beskrivelse selv om arbeidet gjerne var helt likt, og på den måten ble det vanskelig å sammenligne lønnen direkte. det er derfor ironisk at kvinner av og til blir fremstilt som ryggraden til den japanske økonomien. hvorvidt det er på grunn av kvinners rolle som billige tekstilarbeidere under meiji-perioden hvor de muliggjorde et industrialisert japan, eller gjennom rollen som hjemmeværende mødre hvis jobb lå i å sosialisere barna sine til arbeidere, er ikke klart. uansett så har det å separere kvinner og menns roller gjort det mulig for mennene å vie hele livet sitt til arbeidet, noe som også blir sett på som en forutsetning for japans suksess. derimot har kjernen av menn som ikke kan sparkes gjort det vanskelig for japan å tilpasse seg en svingende økonomi. i stedet for å for eksempel forandre tradisjonen med livstidsansettelser, så har løsningen hittil vært å ansette kvinner som deltidsarbeidere som kan sparkes når som helst. kvinner får være billig arbeidskraft uten noen sikkerhet.

dette innlegget handlet om hvordan situasjonen i japan har vært hittil, hva som har blitt gjort for å forbedre situasjonen for kvinner i arbeidslivet. i neste innlegg i denne serien skal jeg se på hvilke strukturelle implikasjoner dette har hatt på den japanske økonomien og demografien.

bilde utklipp av «maiko….» av loui jover kilder kalland, arne, (1986) japan bak fasaden, cappelens forlag -mcclain, james j. (2002), japan: a modern history, w.w. norton & company – kingston, jeff (2013) “saving japan: promoting women’s role in the workforce would help” –  steinberg, chad, nakane, masato (2012), ”CAN WOMEN SAVE JAPAN?” IMF working paper, asia and pacific department – lim, so-jung, raymo, james m. (2011) “a new look at married women’s labor force transitions in japan”, in social science research volume 40, issue 2 – yokoyama, izumi (2011), ”the impact of tax reform in japan on the work-hour and income distribution of married women”, department of economics, hitotsubashi university – kingston, jeff (2013), contemporary japan: history, politics, and social change since the 1980s, second edition, wiley-blackwell

0 kommentarer

No Comments

Leave a Reply