26/07/2015 16:47 · japan, kultur

womenomics 3

Japan World Marketsdette er det tredje innlegget i en rekke av flere innlegg som handler om japans problem med en aldrende befolkning og en minkende arbeidskraft, og kvinners posisjon innenfor dette. jeg tar for meg temaet gjennom å besvare problemstillingen: på hvilken måte kan kvinner være en løsning på japans økende problemer? i det forrige innlegget tegnet jeg et overflatisk bilde av hvordan situasjonen til kvinner i japan har vært opp til nå, og i dette innlegget skal jeg kort se på de strukturelle implikasjoner dette har hatt på den japanske økonomien og demografien.

STRUKTURELLE RESULTATER. som vi så i forrige innlegg har det blitt implementert en del lovtiltak opp gjennom årene hvis mål har vært å øke likestillingen mellom kjønnene, men alt i alt har ikke resultatene vært så gode om man sammenligner dem med situasjonen i andre land. i japan er lønnsgapet mellom menn og kvinner nærmere dobbelt OECD-gjennomsnittet på 14 prosent; japanske menn tjener 27% mer enn kvinner. dessuten utgjør kvinner kun 9,4 prosent av plassene i parlamentet, og som et resultat er japan rangert som nr 131 på the gender empowerment measure (GEM) av 189 land som var med i undersøkelsen.

hvor kanskje japan har feilet mest er i forsøket på å skape et familievennlig arbeidslivsmiljø. ikke overraskende kan ikke fallet i fødselsraten forklares av kun én faktor, samtidig er det klart at hverken regjeringen eller arbeidslivet generelt sett har gjort nok for å tilrettelegge for familier. ikke mer enn 4 prosent av japans velferdsbudsjett er øremerket barnetrygd og øvrige barneomsorgstiltak, og i 2009 var det så mye som 40,000 barn på ventelisten for autoriserte barnehager. begge foreldre har muligheten til å ta 14 ukers betalt fri for å  ta vare på den nyfødte, men de mister samtidig 40 prosent av inntekten gjennom denne perioden. japans utgifter for utbetaling av foreldrepermisjon per barn er mindre enn halvparten av OECD-gjennomsnittet, og selv om både mannen og kvinnen i husholdningen jobber kan de ha problemer med å betale regningene. dette viser hvor lite regjeringen har gjort for å støtte unge par og barna deres, noe som er paradoksalt tatt i betraktning at dette er et land hvor regjeringen konstant vektlegger hvor viktig det er å øke fødselsraten.

i en undersøkelse sa kvinner at det er manglende barnepassmuligheter og kostnadene ved å oppdra et barn som er de viktigste grunnene til å ikke bli gravid. noen ganger blir også gravide kvinner tildelt arbeid som er direkte vanskelig eller farlig for dem; et fenomen som kalles matahara, eller «morskapstrakassering». dessuten blir kvinner for det meste kun gitt dårlig betalt deltidsarbeid etter en fødsel, slik at så mye som 62 prosent av kvinnene faller ut av arbeidsstyrken når de får sitt første barn. dette er som nevnt delvis på grunn av vanskeligheter med å skaffe barnehageplass, men kanskje enda mer overraskende er det fordi mange ser få insentiver til å fortsette i en jobb med dårlige karrieremuligheter. arbeidslivets praksis er nedslående, og likestillingstiltakene er langt fra effektive nok. kvinner blir i stor grad presset til å velge mellom karriere eller barn; det er en konstant enten eller situasjon for kvinner.

bilde p photo/koji sasahar hentet fra quartz kilder  kingston, jeff (2013) “SAVING JAPAN: PROMOTING WOMEN’S ROLE IN THE WORKFORCE WOULD HELP” – otake, tomoko (2008) “Japan’s gender inequality puts it to shame in world rankings” – kingston, jeff (2013), contemporary japan: history, politics, and social change since the 1980s, second edition, wiley-blackwell – steinberg, chad, nakane, masato (2012), ”CAN WOMEN SAVE JAPAN?” IMF working paper, asia and pacific department – mollman, steve (2015) «japanese women are speaking out against maternity harassment»

0 kommentarer

No Comments

Leave a Reply