30/07/2015 11:00 · japan, kultur

womenomics 4

d4957a11bd904033764417aaadc63e0cdette er det fjerde innlegget i en rekke av flere innlegg som handler om japans problem med en aldrende befolkning og en minkende arbeidskraft, og kvinners posisjon innenfor dette. jeg tar for meg temaet gjennom å besvare problemstillingen: på hvilken måte kan kvinner være en løsning på japans økende problemer? i det forrige innlegget så jeg kort på strukturelle konsekvenser av japans problemer, og i dette innlegget ser jeg på kvinners posisjon innenfor det japanske arbeidslivet i dag. 

GIRLS JUST WANNA BE DISCRIMINATED. japan ligger som allerede presentert langt bak en rekke andre høyinntektsland når det gjelder likestilling. i the world economic forum’s global gender gap report fra 2013, som sammenligner land på bakgrunn av kjønnsbaserte ulikheter, kom japan som nr. 105 ut av 135 land. til sammenligning kom usa som nr. 23, og de eneste andre høyinntekstlandene som kom under japan var sør-korea og noen få land i midtøsten. kjønnsforskjellene er spesielt åpenbare når det gjelder arbeidsforhold, med tanke på lønn, fordeler, karrieremuligheter og sosial trygghet. svært få kvinner lander stillinger med mulighet for forfremmelse, og de kvinnene som gjorde det i 2012 utgjorde kun 12 prosent av disse type ansettelser. den høye andelen av kvinner i midlertidige stillinger er fortsatt høy til tross for the equal employment opportunity law (EEOL) fra 1987 og andre tiltak for å bekjempe kjønnsdiskriminering i arbeidslivet.

tradisjonelt sett har kvinner vært forventet å gifte seg og få barn, og å ikke fortsette i arbeidslivet etter dette. resultatet har vært at få arbeidsgivere ønsker å investere noe i kvinnen. dog er giftemål og barn langt i fra standardalternativet for kvinner lenger. flere kvinner søker større sosial og økonomisk frihet, og spør seg selv om det å ha barn er noe de ønsker. de innser hva de kan miste ved å stifte en familie, spesielt med tanke på at tradisjonelt sett har ektemennene, og i tillegg arbeidsgiverne deres, forventet at kvinnen skal ta det meste av byrden med barneoppdragelse. selv om flere japanske kvinner tar mer utdannelse enn menn så er ikke nødvendigvis den høye utdannelsen avgjørende for hvilken stilling de får. noen blir tildelt rutinearbeid og gjør det samme som ufaglærte arbeidere. høyere utdannelse betyr at de er nærmere «giftealder», noe som potensielt sett gjør dem uattraktive med tanke på stereotypien om at kvinner skal pensjonere seg etter giftemålet.

7470b4548ecc239671252e1c49ad08a9til tross for dette virker det som om majoriteten av unge kvinner fortsatt ønsker å gifte seg og få barn, selv om det mest sannsynlig betyr å ofre egen karriere. det kan også være forståelsesfullt med tanke på den vedvarende urettferdigheten på arbeidsplassen. flere kvinner blir marginalisert og ferdighetene deres blir ikke anerkjent. gapet mellom deres karriereambisjoner og de begrensede mulighetene de får er lite oppmuntrende for dem som gjerne ønsker å arbeide igjen etter graviditeten. lønnsgapet mellom den tidligere jobben og deres mulige nye er stort, og mangel på mulighet til å bli forfremmet gjør det heller ikke attraktivt.

kvinner utgjør mesteparten av deltidsarbeiderne og med dette har de gitt bedriftene en stor fleksibilitet i form av oppsigelser og forkortede timer, og samtidig gjør de det enklere å holde tritt med den kostbare livstidsansettelsegarantien og ansiennitslønnen som er øremerket menn. siden kvinner utgjør mesteparten av deltidsarbeiderne er de også mest sårbare når bedrifter skal kutte ned på arbeidere. å sende arbeidende mødre til arbeidslivsperiferien er en refleksjon av den rådende kjønnsdiskrimineringen. kvinner «kan ikke» arbeide hele timer fordi de er ment å ta vare på familiens ansvar, mens gifte menn forventes å jobbe vanlige arbeidstimer. finnes det en vei ut av denne rigide kjønnsfordelingen? dette skal jeg se på i neste innlegg.

bilder eleni kalorkoti  サントリー天国 第4号開高健編 kilder chanlett-avery, emma, nelson, rebecca (2014) “WOMENOMICS” IN JAPAN: IN BRIEF, congressional Research Service, 2014 – kingston, jeff (2013) “SAVING JAPAN: PROMOTING WOMEN’S ROLE IN THE WORKFORCE WOULD HELP” – kingston, jeff (2013), contemporary japan: history, politics, and social change since the 1980s, second edition, wiley-blackwell – kalland, arne, (1986) japan bak fasaden, cappelens forlag – steinberg, chad, nakane, masato (2012), ”CAN WOMEN SAVE JAPAN?” IMF working paper, asia and pacific department

0 kommentarer

No Comments

Leave a Reply