31/08/2015 13:59 · japan, kultur

womenomics 5

dbadc0e6b087695202879e7c0af1c8ecdette er det femte, og siste, innlegget i en rekke av flere innlegg som handler om japans utfordinger med en aldrende befolkning og en minkende arbeidskraft, og kvinners posisjon innenfor dette. jeg har tatt for meg temaet gjennom å besvare problemstillingen: på hvilken måte kan kvinner være en løsning på japans økende problemer? i de foregående innlegge har jeg blant annet sett på hvilke økonomiske og demografiske utfordringer japan står ovenfor i dag, de strukturelle konsekvenser av japans problemer og kvinners posisjon innenfor det japanske arbeidslivet. her kan du lese de tidligere innleggene womenomics, womenomics 2, womenomics 3, womenomics 4. i dette innlegget skal jeg undersøke hvorvidt det finnes en vei ut av det rådende undertrykkende kjønnsskillet. denne serien har vært en omskriving av min semesteroppgave i faget jap1501 – japan’s politics and society våren 2015.


EN MULIG FORANDRING?
for å oppsummere: japanske kvinner er i dag delt mellom flere forpliktelser og forventninger, og selv om flere kvinner faktisk har lengre utdannelse enn den gjennomsnittlige japanske mannen så nyter de ikke fordeler som garantert livstidsansettelse, de har lavere lønn enn menn i samme stilling, og svært få har lederposisjoner. kvinner får ikke nok lønn i fødselspermisjonen, de kan bli diskriminert på jobb hvis de bestemmer seg for å bli gravid, og det er svært vanskelig å komme tilbake til arbeidslivet etter en graviditet. det kan i noen tilfeller også være økonomisk smart å ikke gå tilbake til arbeidslivet på grunn av gjeldende skattelover. dette er et stort problem med tanke på at japan trenger flere arbeidere i deres dramatisk synkende arbeidskraft. fordi flere bedrifter har ønsket å spare penger på lønninger og å oppnå fleksibilitet ved å ansette deltidsarbeidere har dette til sammen dannet en nasjonal krise.

hvordan kunne dette skje? jo, på grunn av en dårlig kombinasjon av rådende kjønnsstereotypier og ineffektive lover. kathy matsuis rapport fra 1999 viste derimot hvordan bedrifter med en høyere andel kvinnelige ansatte i lederposisjoner gjorde det økonomisk bedre enn dem med kun menn. ikke bare det, noen økonomer argumenterer for at å minske kjønnsforskjellene kan gjøre en betydelig forskjell på japans demografiske utfordring. de viser til statistikk som viser at land hvor kvinnelig ansettelse er høy er også fødselsraten høy, og hvor kvinnelig ansettelse er lav er fødselsraten lav. matusi mener at å øke andelen av kvinner i arbeidslivet er den eneste effektive løsningen på japans utfordringer, og denne måten å tenke på kalles for womenomics.

16 år etter at matsui publiserte hennes ideer om hvordan man skal takle kjønnsforskjellene i japan har statsminister shinzo abe gjort womenomics til en del av hans egen fremtidsplan for japan. abes plan ser ut til å speile matuis tre anbefalinger for hvordan den japanske situasjonen burde takles, og hans plan blir nå referert til som «abenomics». han har utformet flere mål som skal gjøre japan til et land hvor «kvinner kan skinne». av disse finner man blant annet målet om at kvinner skal utgjøre 30% av alle ledersposisjoner, som for eksempel medlemmer av parlamentet eller som konserndirektører, innen 2020. for å kunne oppnå dette målet ønsker abe å slette ventelisten på barnehager, utvide fødselspermisjonen og å utvide barnehagefasilitetene. dette vil gjøre det enklere for kvinner å satse på en karriere som passer deres høye utdannelse, og samtidig legge til rette for å komme tilbake til arbeidslivet. det foreligger en generell optimisme rundt abes regjering og hans satsning på å øke kvinners deltakelse i den japanske arbeidskraften. samtidig påpekes det at det ikke vil være en lett sak å få til disse målene tatt i betraktning at det er flere som profitterer på dagens situasjon og som derfor jobber aktivt for å opprettholde de undertrykkende strukturene.

Layout-32KONKLUSJON. japan vokser seg nå til å bli et landene med den eldste befolkningen i verden, og dette har hatt alvorlige konsekvenser, spesielt med tanke på økonomien. å øke kvinners deltakelse i arbeidslivet er en foreslått løsning på dette, formulert gjennom den økonomisk teorien womenomics. statsminister abe har nå tatt over fakkelen fra matsui, og hans plan for å redde japan blir nå kalt abenomics. japan er per i dag langt i fra et likestilt land, men takket være abe blir det å få flere kvinner inn i arbeidslivet nå sett på som et viktig satsningsområde. at abe ønsker å få til en forandring ser man i hans mål inspirert av matsuis womenomics-rapport hvor han jobber for å tilrettelegge for å få flere kvinner i arbeidslivet, få dem inn i lederstillinger og gjøre det mulig å ha en karriere og barn på samme tid. dette er dog en stor utfordring, for han må også gjøre det attraktivt for bedriftene å øke andelen kvinner i arbeidskraften. abe må gjøre det lønnsomt, og ikke minst attraktivt, for både ansetter og ansatt.

kilder – kingston, jeff (2013), contemporary japan: history, politics, and social change since the 1980s, second edition, wiley-blackwell – steinberg, chad, nakane, masato (2012), ”CAN WOMEN SAVE JAPAN?” IMF working paper, asia and pacific department – chanlett-avery, emma, nelson, rebecca (2014) “WOMENOMICS” IN JAPAN: IN BRIEF, congressional Research Service, 2014 – matsui, kathy, (2014) “WOMENOMICS 4.0: TIME TO WALK THE TALK” – Nohara, Yoshiaki (2014), “Goldman’s Matsui Turns Abe to Womenomics for Japan Growth”

0 kommentarer

No Comments

Leave a Reply