12/10/2015 20:06 · havet, identitet

murener

murener må ikke forveksles med morener; slik naturfaglæreren min gjorde i fjerde klasse da moren min på foreldremøtet fortalte om min store nye interesse. han synes det var en snodig sak å ha så mye entusiasme for, men murener er kanskje ikke så mye bedre? jeg har vært fascinert av havet siden jeg var veldig liten. det er mystisk, bittelitt skummelt og veldig vakkert. det er så mye som er uoppdaget og som vi ikke vet noe om. jeg hadde flere dyr-i-havet-leksika som jeg kunne bruke timer på å lese i. det var haier som tok mest av min begeistring først, og tegneblokkene mine var fulle av hammerhaier. deretter hørte jeg om murener: åler i havet som gjemte seg i hull i sten og rev, og som hvis du svømte forbi dem kunne, helt uoppfordret, hogge til med et dødelig bitt. jeg fikk det for meg at de var et av verdens farligste dyr, på lik linje med komodvaranen som spiste mennesker. du dør ikke nødvendigvis av et murenebitt, selv om du kan ende opp med å miste en kroppsdel – komodovaranen, derimot, har faktisk spist et uvisst antall mennesker.

så jeg vet nå at murener ikke er like farlige som jeg trodde, for de er, som de fleste andre dyr, litt redd for mennesker og prøver å unngå oss. hvorfor prøve seg på et menneske i fullt dykkerutstyr når man kan kose seg med en liten fisk? mennesker, derimot, er litt farlige; i alle fall for seg selv. hvis de blir bitt er det som oftest deres egen feil. hvordan skal den blinde murenen vite at en finger ikke er en pølse?

altså, hvordan kan denne mannen tro at emma er harmløs? man skal ikke skue hunden på hårene, men man ser jo at dette ikke er en hund. emma er fryktinngytende, har skumle øyne og et stort gjefs. hun er ikke et kjæledyr man skal leke med, selv om man har gjort det tyve ganger tidligere. emma kan finne maten sin selv, noe hun også til slutt gjorde.

800px-Pharyngeal_jaws_of_moray_eels.svgmurener er altså tilnærmet blinde, men bruker sin godt utviklede luktesans for å finne mat. de ligger gjemt inni sprekker og koraller, slik at de holder seg skjult
både for farer og byttedyr, og når en uvitende blekksprut flyter forbi hogger den tennene i. murenens farer inkluderer mennesker, barracuda, andre murener og hai, men det finnes også eksempler på murener som spiser hai. hai er egentlig et for stort bytte for murenen, men de har en helt spesiell anatomi som gjør at de kan spise det meste. når de først har bitt i noe, som f.eks. en hai eller tommelen til en dykker, er det tilnærmet umulig å komme seg løs. bittet og kjeven er låst, og så kommer det en ekstra kjeve og drar med seg det murenen har bitt i. murenens hode er alt for smalt til å lage det lille trykket fisker bruker for å svelge mat, og det er kanskje slik murenen har utviklet sin «andre kjeve». denne kalles en pharyngeal-kjeve, og har på lik linje med den første kjeven to rader med sterke tenner. de er det eneste dyret som forskere bekjent bruker denne pharyngeal-kjeven til å fange og holde byttet sitt på denne måten. i science fiction-verdenen derimot, finner man en lignende pharyngeal-karakteristikk hos ridley scotts aliens.

Alienfamilienavnet er muraenidae, og det finnes rundt 200 ulike arter av murener; alle i ulike farger og mønstre, men alle med samme igjenkjennbare karakteristika: lange kropper, stikkende øyne og stor munn. murener finner man hovedsaklig i varme hav og områder med korall, men det finnes også eksempler på murener i ferskvann, som for eksempel gymnothorax polyuranodon. man regner gjerne snyder murenen, anarchias leucurus, som den minste arten og de kan kun bli litt over 11cm lange. strophidon sathete er tynn og den lengste arten og kan bli så mye som 4 meter. gymnothorax javanicus er den største regnet i masse, den blir opp til 3 meter lang og 30kg.

alle åler skiller ut slim for å beskytte skinnet sitt, men murener har en betydelig større slimproduksjon, noe som gjør at dflotsam jetsam2e kan svømme fort rundt koraller uten å renserekebli skadet. det er ofte mange parasitter på kroppen til murenene; dette gjør dem høyst populære blant «rense-reker» og andre «vedlikeholdsvesener». en av
grunnene til at murener kanskje ser ekstra skumle ut er at de driver og åpner og lukker munnen sin i et stort gap hele tiden. dette kan oppleves som truende oppførsel, som om de ligger og venter på å bite noe, men egentlig må de gjøre dette for å «puste». gjellene deres er utrolig små, og ved å åpne og lukke munnen opprettholder de en konstant strøm av vann og letter respirasjonen.

murener kan være hermafrodittiske, både dichogamiske, at de er hankjønn, og senere blir hunkjønn, og «synkroniserte», at de har begge kjønnsfunksjonene samtidig og kan reprodusere med hvilket som helst kjønn. når vanntemperaturen er på sitt høyeste er det tid for murenene å reprodusere, de gaper høyt med munnen for å signalisere at de er klare og så snirkler de kroppene sine sammen, enten i par eller med to menn og en kvinne. utløsingen av sperm og egg skjer samtidig, og med det er akten over. de befruktede eggene blir til små larver som flyter fritt rundt i havet i åtte måneder, og så svømmer de ned til havbunnen og begynner på livet sitt som murener, og noen arter kan bli så mye som 36 år! en av murenens farer er som nevnt mennesket, de blir fisket på, men de er ikke utrydningstruet. dette er i stor grad på grunn av giften de har i seg, ciguatoxin, som gjør det farlig for mennesker å spise dem. visstnok skal kong henry 1 av england dødd etter å ha tatt et godt jafs av en murene.

verdens mest kjente murener er nok flotsam og jetsam fra den lille havfruen, ursulas små onde hjelpere. ellers er murener forholdsvis lite representert i populærkultur, i alle fall sammenlignet med den største stjerna av dem alle: hvithaien. men, murenen har sin rolle som skrekkmoment den også, sjekk for eksempel ut

the deep og sphere.

0 kommentarer

No Comments

Leave a Reply