Monthly Archives

januar 2016

31/01/2016 05:03 · australia, politikk

situasjonen

her er en kort oversikt over bakgrunnen for feltarbeidet mitt. som allerede nevnt vil den påfølgende teksten være preget av at den først ble skrevet på engelsk, men jeg har likevel valgt å oversette den til norsk. det er forøvrig veldig interessant å følge utviklingen her nede, hvorav media maler sitt bilde av situasjonen, mens menneskene jeg har møtt ofte har hatt et annet syn. dette tar jeg sikkert opp i et senere innlegg.


«carmichael coal mine and rail project» ble først foreslått av det indiske gruveselskapet adani i 2006, og gruven var prospektert til å være lokalisert i den nordlige delen av galilee basin i central queensland, estimert å gi opp til 2500 konstruksjon og 3900 operative stillinger. i 2010 ble det erklært som et avgjørende prosjekt av generalsekretæren i queensland-regjeringern, og i juli 2014 ga den australske miljøvernministeren prosjektet godkjenning til å starte.

12342656_10153691997882254_4330145727755055492_n

helt siden jeg begynte å skrive prosjektskissen i august, til innleveringsfristen i november, har omstendighetene rundt carmichael gruven vært i konstant endring mellom å være i gang og på stedet hvil. det politiske klimaet i australia har dessuten vært i opprør etter at tony abbott måtte gi opp sin statsministerpost til malcolm turnbull, uten offentlig valg. det har selvfølgelig vært mange saker opp til diskusjon, ikke minst med tanke på flyktningkrisen, men konflikten om carmichael gruven har særlig vært i sentrum for den politiske debatten. kampen står mellom «ekstremistiske jobb-øddeleggende» miljøforkjempere og «klimafornektende» politikere; fronten i australia er kald.

det australske politiske landskapet har lenge vært polarisert rundt spørsmål om klimaforandringer, og trangen etter å utvikle politikk som ikke påvirker det økonomiske status quo har vært det regjerende diskursive fokuset, i stedet for på de miljømessige og etiske bekymringene rundt klimaforandringer. dette har vist seg effektivt på å forme den nasjonale holdningen. majoriteten av australiere er enige om at klimaforandringer skjer, men de er ikke enige om hva som forårsaker forandringene. dette gjelder også the great barrier reef; de legger ikke nødvendigvis skylden for de miljømessige forandringene sett på revet på forurensning, og de er ikke enige i hvilken grad revet er ødelagt og hva truslene er.

det største insentivet for å bygge carmichael kullgruven er økonomisk vekst, men det er blitt presentert flere andre mulige konsekvenser av carmichael gruven: utryddelsen av «the yakka skink» (en sjelden øgle) og «the ornamental snake», og i tillegg tap av aboriginsk hellig land. aboriginske talsmenn sier at gruven vil “tear the heart out of our country”, og den vil skade deres lover og skikker forbi reparasjon og videre fordrive dem bort fra deres land (red.anm. enda mer enn de allerede har blitt de siste århundrene). det vil være en påfølgende ødeleggelse av naturmiljøet rundt kullgruven, og økningen av skip som frakter kull og den påfølgende potensielle dumpingen av mudder vil dessuten få revets økosystem til å lide. dette kan, til slutt, ende med å skade turistindustrien, som også er en av de største økonomiske bidragsgiverne til den australske statskassen.

0 kommentarer
25/01/2016 06:48 · australia

mackay

M0176nå har jeg vært her i mackay i fem dager. så langt går alt på skinner, og jeg bekymrer meg for om det rett og slett går for bra? vertene mine her er veldig entusiastiske for prosjektet mitt og har uoppfordret engasjert seg i hvordan det skal gå best for seg. i kveld skal jeg menge meg med (og forhåpentligvis snakke med) ordføreren på cocktail party, og på lørdag kom jeg i snakk med fire kullarbeidere på den lokale puben (den største antropologiklisjeen av dem alle – check!). jeg får ofte spørsmål om når jeg skal starte forskningen, noe som kanskje er et av de vanligste spørsmålene en antropolog får ute i felten. jeg svarer bare at jeg skal ha mitt første intervju nå til uken, men egentlig forsker jeg hele dagen. dataene får jeg inn hele tiden, noe som gjør at jeg også bruker store deler av dagen på å skrive notater. man vet ikke helt hva man kommer til å bruke før man kommer hjem, og da har jeg heldigvis et år på å bearbeide dataene.

man vet ikke på forhånd hva som møter en i felten. selv om vi har brukt et halvt år på å forberede oss og utformet en prosjektskisse er man aldri fullstendig forberedt. man kan ønske å undersøke en befolknings forhold til the great barrier reef og den planlagte kullmineutbyggingen – og så oppdager man at folk faktisk ikke er så opptatte av situasjonen du ønsker å studere. til nå later det heldigvis ikke til at det er slik i mackay. det er derimot færre kullarbeidere her enn jeg forutså; mackay har opplevd en kraftig økonomisk nedgang og så mye som 7000 kullarbeidere har flyttet de siste årene. dette påvirker prosjektets fokus, men det er også interessante data i seg selv.

så hva jeg driver med her nede er deltagende observasjon. jeg er både en flue på veggen, observerer og noterer, og deltar der jeg får mulighet. hva jeg opplever hver dag går ned i notatboka. det er en kunst i seg selv å huske hva folk sier uten en opptaker, men så langt går det fint. til forskjell fra andre samfunnsvitenskaper er deltagende observasjon vår hovedmetode. det er også vår forte: for å forstå en gruppe mennesker må man se på dem med en lupe, være med dem og leve det livet de lever; man kan ikke pakke ned sakene sine etter én dags runde med intervjuet og tro man kan påvise banebrytende funn. dette er selvfølgelig en forenkling og er avhengig av hva man studerer, men med antropologiens mål om å studere det særegne for så å se om det kan si noe om helheten må man ned på bakkenivå. med gruppeintervjuer og statistikk får man ikke tak i de sammen data som ved et langvarig feltarbeid. riktignok har jeg to planlagte intervjuer senere i uken og disse håper jeg først og fremst vil gi meg en pekepinn på hva som vil være interessant å vektlegge videre, og også at det kan være en døråpner til andre mennesker jeg kan møte.

samtidig må jeg påpeke at med et feltarbeid på masternivå kan man heller ikke forvente å oppdage noe banebrytende. man må erkjenne at det meste allerede er gjort. et feltarbeid i en mastergrad kan ses mer på som å ta et fagbrev; et fagbrev i den antropologiske metode. etter mastergraden kan man videreføre metoden hvor enn man ønsker å jobbe, om det så er videre på en doktorgrad, i felten med leger uten grenser eller i utenriksdepartementet (for å nevne de mest «stereotypiske» karrierene antropologer er kjent til å få).

utdrag fra prosjektskissen kommer!

2 kommentarer
20/01/2016 12:30 · australia, politikk

hong kong

hong kong lokal tid 1930: jeg venter på at mitt nye eventyr skal starte. om 14 timer lander jeg i mackay, australia, hvor jeg skal tilbringe mine neste seks måneder på feltarbeid. jeg har nærmest glemt hva jeg skal gjøre der nede, og leser prosjektskissen min på ny for å friske opp minnet. her er det første avsnittet:

på grunn av menneskeskapte aktiviteter forandrer klimaet seg raskere enn det det har gjort de siste 10,000 årene. dette har konsekvenser for miljøet, dyrene og økosystemene, hvorav noen viser seg å være særlig sårbare, og de har blitt kanarifugler i den økologisk minen. polarbjørner, arktis og korallrev er eksempler på slike kanarifugler. i vår globaliserte verden øker også økonomiske og identitetsprosesser i fart, og jeg er interessert i å studere menneskers forhold til et sted som er høyst påvirket av disse prosessene. av den grunn har jeg valgt som mitt interessefelt en av de viktigste kanarifuglene i vår tid: the great barrier reef. (skissen er på engelsk, derfor en litt dårlig oversettelse gjort i hurten og sturten).

for å gi innblikk i målet mitt med feltarbeidet kommer jeg til å dele mer av prosjektskissen etter at jeg lander i australia . jeg vet ikke hvordan bloggen kommer til å se ut de neste månedene. jeg kommer i alle fall til å skrive om hvorfor australia er et interessant sted for feltarbeid, hvorav blant annet australias kjærlighet til kull og hvordan de samtidig jobber for å beskytte great barrier reef inngår. en aktuell problemstilling med akkurat disse to fakta er hvorvidt befolkningen mener at kull og et sunt rev kan gå hånd i hånd. i kontrast til tallrike forskningsrapporter som gir et klartydig «nei», så tilsier det nåværende politiske klimaet i australia at det faktisk kan det. hva mener folket?

1 kommentar