31/01/2016 05:03 · australia, politikk

situasjonen

her er en kort oversikt over bakgrunnen for feltarbeidet mitt. som allerede nevnt vil den påfølgende teksten være preget av at den først ble skrevet på engelsk, men jeg har likevel valgt å oversette den til norsk. det er forøvrig veldig interessant å følge utviklingen her nede, hvorav media maler sitt bilde av situasjonen, mens menneskene jeg har møtt ofte har hatt et annet syn. dette tar jeg sikkert opp i et senere innlegg.


«carmichael coal mine and rail project» ble først foreslått av det indiske gruveselskapet adani i 2006, og gruven var prospektert til å være lokalisert i den nordlige delen av galilee basin i central queensland, estimert å gi opp til 2500 konstruksjon og 3900 operative stillinger. i 2010 ble det erklært som et avgjørende prosjekt av generalsekretæren i queensland-regjeringern, og i juli 2014 ga den australske miljøvernministeren prosjektet godkjenning til å starte.

12342656_10153691997882254_4330145727755055492_n

helt siden jeg begynte å skrive prosjektskissen i august, til innleveringsfristen i november, har omstendighetene rundt carmichael gruven vært i konstant endring mellom å være i gang og på stedet hvil. det politiske klimaet i australia har dessuten vært i opprør etter at tony abbott måtte gi opp sin statsministerpost til malcolm turnbull, uten offentlig valg. det har selvfølgelig vært mange saker opp til diskusjon, ikke minst med tanke på flyktningkrisen, men konflikten om carmichael gruven har særlig vært i sentrum for den politiske debatten. kampen står mellom «ekstremistiske jobb-øddeleggende» miljøforkjempere og «klimafornektende» politikere; fronten i australia er kald.

det australske politiske landskapet har lenge vært polarisert rundt spørsmål om klimaforandringer, og trangen etter å utvikle politikk som ikke påvirker det økonomiske status quo har vært det regjerende diskursive fokuset, i stedet for på de miljømessige og etiske bekymringene rundt klimaforandringer. dette har vist seg effektivt på å forme den nasjonale holdningen. majoriteten av australiere er enige om at klimaforandringer skjer, men de er ikke enige om hva som forårsaker forandringene. dette gjelder også the great barrier reef; de legger ikke nødvendigvis skylden for de miljømessige forandringene sett på revet på forurensning, og de er ikke enige i hvilken grad revet er ødelagt og hva truslene er.

det største insentivet for å bygge carmichael kullgruven er økonomisk vekst, men det er blitt presentert flere andre mulige konsekvenser av carmichael gruven: utryddelsen av «the yakka skink» (en sjelden øgle) og «the ornamental snake», og i tillegg tap av aboriginsk hellig land. aboriginske talsmenn sier at gruven vil “tear the heart out of our country”, og den vil skade deres lover og skikker forbi reparasjon og videre fordrive dem bort fra deres land (red.anm. enda mer enn de allerede har blitt de siste århundrene). det vil være en påfølgende ødeleggelse av naturmiljøet rundt kullgruven, og økningen av skip som frakter kull og den påfølgende potensielle dumpingen av mudder vil dessuten få revets økosystem til å lide. dette kan, til slutt, ende med å skade turistindustrien, som også er en av de største økonomiske bidragsgiverne til den australske statskassen.

0 kommentarer

No Comments

Leave a Reply