20/05/2016 02:18 · australia

australia day

dette innlegget skulle skrives i anledning norges nasjonaldag; men det ble ikke publisert da, for jeg var selvfølgelig altfor opptatt med å skåle med meg selv på stranden.

13239916_10154048674947254_2085655686566531424_n

jeg har opplevd australia day, anzac day og 17.mai her nede; og bakgrunnen for dagene og hvordan de feires er ulike. australia day var en våt og ensom affære for min del, og det første søskenbarnet mitt sa da vi så anzac-paraden i sydney var: «ingen synger!» – for er det noe vi gjør på syttende mai er det å synge.

anzac day feires 25.april for å minnes slaget om gallipoli som varte fra april 1915 til januar 1916. det var en blodig affære hvor mer enn ti tusen menn fra australia og new zealand (anzac) døde på den tyrkiske kysten mot den ottomanske styrken. anzac day er en høytidelig affære hvor paradene preges heller av stillhet og ettertenksomhet, og klapping og sporadisk tromming, og gjerne litt sekkepipe, enn korps og bjeller og horn og fløyter og barnesang. dagen er til for å minnes det offeret disse soldatene, og soldater siden, har gjort for landet sitt. den røde valmueblomsten er å ses over hele byen, og ble solgt som pins i alle butikker; dette har blitt symbolet for anzac day da valmueblomsten var en av de første blomstene som sprang ut i blomst under første verdenskrig. i sydney solgte de dessuten rosmarinkvister man kunne ha i dresslommen; jeg er usikker på symbolikken bak.

australia day er på mange måter motparten til anzac day. ingen parader, og tilsynelatende ingen tårer. på denne dagen feires den australske livsstilen; inkludert barbie, tubby og thongs (grilling, øl og flip-flopper). det er piknik i parken og fyrverkeri på kvelden; dagen er til for å feire «hva som er bra med australia og det å være australsk». australia day er 26. januar, og minnes etableringen av den første europeiske bosetningen i port jackson, nå en del av sydney, i 1788. som alle vet har også bosettelsen av europeere i australia innebært blodsutgytelse, og da særskilt blodet til de som allerede bodde der.

hvert år i perioden rundt australia day blomstrer det opp de samme diskusjonene: hvorvidt de skal kvitte seg med dronningen og bli republikk har i alle fall blitt diskutert siden 60-tallet, og diskusjonen om hvorvidt australia ble «bosatt» eller «invadert» ble særlig opphetet, og i noen tilfeller endte det opp med at skolebøker forandret det til invadert. på wikipedia står det at australia day også er kjent som «invasion day», «day of mourning» og «survival day»; som speiler hva som egentlig skjedde i 1788 og videre fremover. i tiden etter at de første europeerne satte føttene sine på australsk jord ble «de som egentlig bodde der», «native australians» eller aboriginere massakrert og fratatt landet sitt; dessuten ble de ikke anerkjent som statsborgere før i 1967.

et annet morsomt forslag var å kalle dagen «dick head day». eller det var ikke så mye et forslag som endickhead-day-e1454353147175 erklæring fra en kaféeier med skiltet han satte utenfor kafeen. det var vel strengt tatt få andre enn meg som fant det morsomt, og som konsekvens fikk han dødstrusler og ble kalt «un-australian», og han kunne dra seg til helvete ut av landet om han ikke likte australia day. skiltet var vel egentlig et stikk i siden til nettopp de australske verdiene som blir feiret på australia day: det er jo for mange bare enda en unnskyldning til å marinere seg godt i alkohol. i norge er vi jo glad i vår champagnefrokost; men jeg vil argumentere for at vi også er veldig glad i barnetogene og å vifte med flaggene og rope gratulerer med dagen til kjente og ukjente. her foregår feiringen først og fremst i egen bakgård, og de som drar på piknik i parken er som oftest de nye landsborgerne som fikk sitt nye pass og statsborgerskap den dagen, og trenger kanskje mest følelsen av det samholdet og mangfoldet som offisielt skal feires på australia day.

begrepet «un-australian» ligger løst og blir kastet rundt nesten hver dag i en eller annen nyhetsartikkel. begrepet er spesielt aktuelt når det kommer til flyktningkrisen. australia har en veldig sterk grensekontroll; og mange ser på dette og australias geografiske plassering som noe av det beste med landet. det er jo en øy! så det er mye vanskeligere for flyktninger å komme hit; likevel er det tusenvis av flyktninger som tar den strabasiøse båtturen til «the lucky country». hva som er «un-australian» i denne konteksten er å gi disse menneskene statsborgerskap. disse flyktningene har hoppet i køen, og det er urettferdig at de skal ta plassen til mennesker som har sittet i flere år og ventet i flyktningleire i ethiopia eller sudan. båtflyktningene ses på som frekke og juksemakere; og det er få som ser desperasjonen bak deres valg om å ta den livsfarlige båtturen. jeg opplever at det er mye motstand mot flyktninger, og til og med immigranter, generelt; til tross for at det er et land bygd opp av immigranter. men det handler jo om hvilke immigranter det er snakk om!

immigration1

White-australia-11frem til 1966 hadde australia en «white australia policy» som betydde at bare immigranter fra europa kunne få statsborgerskap. loven ble etablert i 1901 av frykt for at australia skulle bli «invadert» av kinesere som hadde kommet hit for å jobbe i gullgruvene, men skepsisen og rasismen mot alle andre
enn hvite europeere fantes lenge før loven kom. det var ikke før i 1973 at «det åpne australia» ble praksis; nå kunne folk fra alle verdensdeler søke om statsborgerskap, og de ble ikke lenger akseptert på bakgrunn av rase eller nasjonalitet, men heller for hva de «kunne tilby landet»; og dette har gjort australia til det multikulturalistiske landet det er i dag. det viktigste for at man skal få aksept i samfunnet er at du er villig til å jobbe; at du ikke kommer hit for å sitte på soafen og snylte av godene. dessuten er det veldig greit om du liker øl og sport. immigranter fra land som kan tilby god cuisine blir også lettere akseptert; australiere er glad i mangfold når det kommer gjennom magen.

Skjermbilde 2016-05-20 kl. 02.55.45

https://www.facebook.com/GetUpAustralia/videos/10153427439191455/ – videoklipp

«un-australian» blir også brukt om de som elsker den strenge grensekontrollen; nettopp fordi australia er bygd opp av immigranter. peter dutton, minister for immigrasjon og grensekontroll, ble nettopp kalt rasist på grunn av sine uttalelser om flyktningene som venter i interneringsleiren på manus island (interneringsleiren er forøvrig fordømt av fn for behandlingen av flyktningene). på den ene siden sier han at flyktningene kommer til å stjele jobbene til australiere, på den andre sier han at dette er analfabeter som ikke kommer til å få seg jobb og kommer således til å bli en byrde for alle skattebetalere. det blir valg i australia 2.juli, og grensekontrollen er et hett tema: hvem kan foreslå den strengeste kontrollen?

meet-the-artist-spreading-tolerance-with-1000-posters-1463536951uten å spørre har jeg ved utallige anledninger fått vite at «australia is the best country in the world!» hvorav jeg hver gang forestiller meg at jeg sier «excuse me sir, but in fact, norway happens to be number one on the list over the best countries in the world (australia is in fact second)» – men det gjør jeg selvfølgelig ikke, jeg skåler med og nikker. for de er uten tvil et stolt folk; om det så er aboriginere som er stolt av sin arv, av landet som har gitt dem mat og liv i tusenvis av år, eller om det er vietnamesere som fikk oppleve inkludering og åpenhet da de kom hit som flyktninger under vietnamkrigen, eller rednecks som er stolte av sin sterke grensekontroll og vil beskytte landet sitt fra muslimske flyktninger fordi de er en trussel mot den australske kulturen.

hva som er «australsk» er jo som sagt diskutabelt, og denne kulturdebatten er jo heller ikke fremmed for norge (ref. tybring-gjedde og tajik). men «as long as people behave like us, then there isn’t a problem.» – og jeg må si at som en øldrikkende hvit europeer har jeg det ganske godt i australia; cheers!

(men cricket!? jeg hadde nok aldri fått full innpass her nede, for cricket kommer jeg aldri til å forstå vitsen av.)

0 kommentarer

No Comments

Leave a Reply