Monthly Archives

juni 2016

21/06/2016 17:29 · australia, kultur

aussie lingo

DSCN4875

i dag er det nøyaktig 5 måneder siden jeg ankom australias sukkerhovedstad; det har altså allerede gått 3 måneder siden jeg publiserte min første mackay-oppdatering, og nå har jeg bare to uker igjen her nede! så hva har jeg lært i løpet av fem måneder?

før jeg dro hadde jeg et lite håp om å returnere til norge med australsk dialekt, men jeg innså ganske tidlig at det var umulig. for det første var det ikke så fint som jeg trodde (heath ledger står for den misforståelsen), for det andre innså jeg hvor vanskelig det er å «om-lære» seg; å forandre det engelske vokabularet mitt. joda, jeg så også steve irwin og crocodile dundee på tv norge da jeg var liten, men det betyr ikke at «crikey» eller «g’day mate» faller naturlig i min munn av den grunn. jeg er litt mer «shit» og «yo» jeg da, takket være kontinuerlig påfyll av amerikansk og britisk kultur i 24 år.

det var selvfølgelig noen australske uttrykk jeg var kjent med før jeg dro ned, hovedsaklig takket være broren min som jeg anser som 85% australsk, sånn mentalt sett. hver gang jeg har driti meg ut går sms-samtalene våre sånn om dette: sorry eg blir 20 min sein – no worries – eg spiste opp alle ispinnene – no worries – eg drakk opp ølen din – no worries (jeg har sittet mye barnevakt). hele stereotypien om at australiere er laidback legitimeres i de to ordene. jeg er ikke så laidback av natur selv, men håpte at jeg kanskje ble det om jeg begynte å si «no worries». å si «no worries» innebar dog å bytte ut «no problem», og det lå veldig langt inne, men nå er det i alle fall femten «no worries mate», og et par «i’ll be right», hver dag; så får jeg la venner vurdere i hvilken grad jeg nå er laidback.

jeg, som mange andre nordmenn, har problemer med «hi! how are you? – i’m good, how are you?»-tiraden når jeg befinner meg i engelsktalende land. som oftest er reisene mine så korte at jeg aldri klarer, eller gidder å prøve, å naturalisere denne utvekslingen, men prospektet om å drite meg ut flere ganger om dagen i fem og en halv måned fikk meg til å skjerpe meg. jeg reiste ned med «hei hei», så ble det «i’m good», og etter en stund gikk utvekslingen slik

dem: «hi, how are you?»

meg: «hi! how are you – i’m good»

ikke bare mislyktes jeg i å gjengjelde det hyggelige spørsmålet om hvordan jeg hadde det, jeg presterte å spørre meg selv i stedet.

jeg har lært at australiere elsker å forkorte ord; alt kan forkortes. et viktig prinsipp er at -e kan med fordel slettes, australiere er mer glad i -a og -o, eller å legge på -ie; som med selfie! her er et knippe eksempler

13493409_10154127120277254_236799883_o

stubbies

roo – kenguru, smaker utrolig godt om det er riktig tilberedt

barbie – barbeque

stubby – ølboks, eventuelt en ølboksholder til å holde ølen kald, typisk i et våtdrakt-type materiale

esky – som i «you’ll find a stubby in the esky». et kjøleboksmerke, men brukes generelt om alle bærbare kjølebokser

arvo/arvy – afternoon, som i «i’ll pick you up in the arvo»

DSCN4905

en halvfull schooner og restene fra en croc-burger

smoko – som i «we’re going to take a smoko, right?». betyr en kort pause, som i røykepause, men ingen jeg har tatt en smoko med har røykt. hver tirsdag på «plante gress-plassen» har vi smoko i ti-tiden hvor vi får kaffe og scones.

andre hjelpsomme begrep 

push bike – vanlig sykkel, og ikke sparkesykkel, som jeg trodde

yarn – som i «let’s have a yarn about it» og «we met up and had a yarn» – betyr en samtale, kan sammenlignes med det stavangerske uttrykket «å drøse»

thongs – flip-flopper

croc – krokodille, smaker enda bedre enn roo

schooner – større enn et snitt, mindre enn en pint – 425ml med øl eller cider

tea – som i «tea’s ready!!!», betyr middag

sweet as – som i «we’re having roo for tea» – «sweet as!», brukes altså på samme måte som når vi sier «sweet» i norge. australiere liker egentlig å legge til en «as» bak alt, som i deadly as, cool as, high as, filthy as osv.

too easy – som i «do you want to go for a smoko?» – «too easy!» kan brukes med ulik kraft, både som «hell yeah!!» og»selvfølgelig»

DSCN3567

her kan dere se at jeg tilsynelatende har lyktes i å infiltrere lokalbefolkningen, men jeg forstår dessverre fortsatt ikke alt hva de sier; og da gjelder det helst hva som kommer ut av munnen på 50plussåringer eller folk som er fulle. mitt siste tips til dere er da at man likevel kommer veldig langt med et smil, et nikk og CHEERS!

3 kommentarer
01/06/2016 03:07 · australia, politikk

turisme: en løsning?

DSCN5078

i dag er det en uke siden jeg kom hjem fra en campingtur til urannah. urannah er en elv som det planlegges å demmes for å gi vann til blant annet den planlagte carmichael gruven i galilee basin, men også de allerede eksisterende gruvene i bowen basin.

DSCN5296carmichael gruven har vært i limbo helt siden den ble foreslått i 2010: adani som er selskapet bak gruven har fått de nødvendige leiekontraktene som skal til for å bygges, men har stått og står ovenfor flere rettssaker og har heller ingen investorer; altså det er ingen som vil gå god for at gruven skal bli så lønnsom som adani hevder. i høst gikk den lokale miljøverngruppen mackay conservation group i retten mot miljøverniminister greg hunt fordi han hadde godkjent miljørapporten på feil grunnlag; de hadde oversett den mulige utryddelsen av en sjelden øgle og en slange. de vant i retten; en seier som bare stoppet utviklingen av gruven midlertidig. nå er adani i retten mot australian conservation foundation på bakgrunn av noe som aldri har vunnet i i det australske rettssystemet før: klimaforandringer. de har gått til retten for å vise at adani ikke har tatt hensyn til deres garanterte bidrag til økning av klimaforandringer.

carmichael gruven har mange tilhengere: den tidligere og nåværende ordføreren i mackay og mackays statsrepresentant ser på carmichael som et nødvendig tiltak for å løfte den lokale økonomien og for å flere ut i jobb. å demme urannah blir sett på som et nødvendig steg for å vise støtte og for å legge til rette for byggingen av gruven. det skal i disse dager utredes en rapport om hvorvidt det vil være hensiktsmessig; er det nok vann, vil det være lønnsomt og hvilke miljømessige konsekvenser den vil forårsake.

fuglekikkere i arbeid

fuglekikkere i arbeid

søndag forrige uke dro jeg sammen med en representant fra mackay conservation group, som tok med seg to fuglekikkere fra den lokale fuglekikkergruppen, for å rapportere om hvor mange og hvilke fugler det er i området rundt urannah. dette vil være en uavhengig rapport; de vil bygge opp bevis som eventuelt står i kontrast til den som gjøres av staten. det var nettopp på grunn av deres uavhengige rapport som gjorde at de kunne gå til retten mot greg hunt fordi statens rapport ikke hadde tatt hensyn til flere av de mulige miljømessige konsekvensene av carmichael gruven. jeg kom hovedsakelig som en gjest av lederen av birri-folket (birri betyr elv) som er de opprinnelige eierne av urannah, og har etter en rettsak fått native claim på området. de vil ikke at urannah skal demmes; selv om de hadde fått masse kompensasjon i form av penger.

både aboriginere som står opp for sitt land og alle miljøvernorganisasjoner blir kritisert og mistenkt for å tenke penger. alt hva de kjemper for er bare en avledningsmanøver, en løgn, fordi bak alt arbeidet de gjør for å «redde planeten» er motivasjonen bare profitt. denne kritikken har jeg blitt møtt med flere ganger, men det fikk sitt mest ekstreme utslag da ordføreren i mackay sa at alle miljøvernorganisasjoner i australia er kjøpt og betalt av rockefeller foundation og cia i usa. da usa visstnok har sluttet å satse på kull, ønsker de nå at verden skal bruke amerikansk olje, og de bruker australske miljøverngrupper for å sabotere den australske kullindustrien. her snakker vi mistanker som tar sin ytterste form i konspirasjonsanklager.

hva jeg drar ut av dette er at de som bare tenker penger selv, ikke klarer å forstå at ikke alle tenker som dem; det er utenfor deres fatteevne. at bevaring av naturen er en motivasjon i seg selv er ikke mulig; det finnes ingen annen motivasjon enn penger. så det er her kommunikasjonen kræsjer; to ulike grupper snakker forskjellig språk. dette ser man også i diskusjonen rundt great barrier reef; for å kjempe mot kullindustrien må også flere miljøvernorganisasjoner, og spesielt det politiske partiet the greens, snakke penger. for at politikere skal forstå hvorfor det er så viktig å beskytte revet må de spille turismekortet: hvis ikke kullindustrien stoppes vil det ødelegge turismeindustrien som er bygget rundt great barrier reef; snart er det ikke noe rev å selge. å snakke om at great barrier reef har en verdi i seg selv, utenfor turismeindustrien, vil falle for døve ører; det er ikke noe de kan ta med i valgkampen. 2.juli i år er det valg, og når politikerne maler et bilde av australia i økonomisk krise blir lovnader om «jobbskapende» prosjekter en viktig brikke i spillet.

av hva jeg har hørt er forslaget om å bygge demninger noe som skjer rundt hvert valg. det er en måte for politikerne å vise at de tenker konkret når de sier de skal lage flere jobber. det er ikke alltid disse demningene settes ut i livet, og om de gjør det er tallet over antall jobber som skapes alltid mindre enn det de lover.

birri-lederens maleri av urannah og området rundt

birri-lederens maleri av urannah og området rundt

DSCN5111også for å beskytte urannah har lederen av birri-folket begynt å tenke penger; i form av turisme. ikke for profitten i seg selv, men for å vise folk hva som står på spill. det tar tre veldig humpete og lange timer å kjøre fra nærmeste by, collinsville, i utes (pick-up truck) med firehjulstrekk. så hans idé er å fly folk bort i helikopter fra turistbyen airlie beach. han spurte meg hva han kunne legge vekt på i markedsføringen av urannah; det kan være vanskelig å vite hva turister vil bruke pengene sine på. urannah er hjem til den svært sjeldne irwin-skilpadden (oppkalt etter avdøde steve irwin som var den første til å oppdage skilpadden), området kan klassifiseres som sjeldent med sin uberørte natur (da nettopp mer og mer natur blir ødelagt og gravd opp for å bygge kullgruver), og området har mye historie og dyp kulturell verdi for birri-folket. det er ingen tvil om at det er flere aspekter ved urannah som kan markedsføres; men tiden er knapp og for å gjøre dette til en turistdestinasjon må det handles raskt. forhåpentligvis vil også mackay conservation groups rapport stå som et skjold mot demningen av urannah. dessverre har historien vist, også med tanke på carmichael gruven, at dette bare kommer til å være ubetydelige og midlertidige humper i veien for kullindustrien. så lenge profitt er å se, om så i det fjerne, vinner alltid penger over naturen; i alle fall her i australia.

birri-folkets leder, uncle kenny, om urannah. beklager ustødig hånd og dårlig kvalitet på film.

0 kommentarer