Browsing Category

havet

24/04/2016 13:35 · australia, havet

crown of thorns

siden 1985 har great barrier reef mistet halve koralldekket; hvorav nesten halve av dette tapet er på grunn av crown of thorns-sjøstjernen (acanthaster planci). egentlig en naturlig del av økosystemet i det indopasifiske området har den siden 60-tallet økt kolossalt i omfang; både i populasjon og i utstrekning. et gjennomsnitt på 15 år mellom utbruddene er bærekraftig, men med andre miljømessige faktorer som også forårsaker skade, som sykloner og korallbleking, er great barrier reef under stort press.

cotsoutbreakdet første utbruddet av crown of thorns ble rapportert ved ryukyuøyene utenfor japan på 50-tallet. i australia ble det første utbruddet registrert i 1962 ved green island, og det har vært tre til siden da. fossile bevis har vist at crown of thorns har eksistert i millioner av år, og ved lav forekomst spiller den en produktiv rolle ved å spise noen av de raskt voksende korallene og gir de «treige» korallene en sjanse til å ta igjen og regenerere seg selv. det er når forekomsten øker dramatisk at det resulterer i større forstyrrelser i hele systemet, da sjøstjernen spiser koraller raskere enn de kan vokse og reduserer dermed drastisk koralldekket. deretter blir de store områdene av døde koraller kolonisert av alger, som deretter påvirker levedyktigheten til andre revorganismer som er avhengige av korallkolonier for mat og husly.

til tross for betydelige mengder av forskning er årsakene til de store utbruddene av crown of thorns fortsatt dårlig forstått. selv om fossile bevis tyder på at utbrudd har skjedd relativt regelmessig i tusenvis av år, synes hyppigheten og alvorlighetsgraden av disse utbruddene å være økende de siste tiårene. menneskelig aktivitet regnes som den største bidragsyteren for forverring av den naturlige syklusen til sjøstjernen. overfiske kan ha fjernet rovdyrene til sjøstjernen, dessuten fører overflod av næringsstoffer, som følge av blant annet landbruk, gjødsel og kloakk, til at planteplankton florerer; noe som gir en rikelig matressurs for sjøstjernelarvene, og gjør at flere av dem overlever og blir til fullmodne sjøstjerner.

crown of thorns er den nest største sjøstjernen i verden, bare overgått av sunflower sjøstjernen (pycnopodia helianthoides). de fleste sjøstjerner har fem armer, mens crown of thorns kan ha mellom 13 og 21 armer; alle fulle av giftige torner. om de mister en arm på grunn av stress eller skade kan de vokse en ny på seks måneder. sannsynligvis mer enn noen annen revorganisme har crown of thorns egenskaper som fører til store oppganger og nedganger i populasjonen. av dette inngår deres raske vekst og tidlige kjønnsmodenhet, dessuten har de et av de høyeste fruktbarhetsratene av alle kjente virvelløse dyr i havet. crown of thorns kan spise opp til 10 kvadratkilometer med korall hvert år, dessuten kan den bevege seg med en fart på opp til 20 kilometer i timen. disse egenskapene kombinert med hvordan great barrier reef er bygd opp, et nærmest sammenhengende rev, har gjort det lett for sjøstjernen å spre seg.

crown of thorns gyter mellom oktober og mars; når vanntemperaturene er på sitt høyeste. hunnen utløser egg i vannet, og i nærheten sender mennene ut sperm, som deretter befrukter eggene. store hunner kan produsere opp til 65 millioner egg per sesong. sjøstjernen starter som planktoniske larver og driver rundt med havstrømmene i to til fire uker. de har små hår, kalt «cilia» som får dem til å drive gjennom havet og produserer strømninger som fanger plankton som de spiser. etter to til fire uker setter de seg på grunne rev og utvikler seg etterhvert til fem-armede unge sjøstjerner som spiser på korallalger. etter mellom fire til seks måneder bytter de diett og begynner å spise på korall. etter to år er de kjønnsmodne.

piggene til crown of thorns er lange og skarpe og med en overflate dekket av giften plancitoxin. de er giftige både for marint liv og mennesker. de spiser nesten utelukkende steinkoraller (scleractinian); de som danner fundamentet til revet, og da spesielt den rasktvoksende acropora-arten. under alvorlige utbrudd når konkurransen om maten er stor, spiser sjøstjernen nesten alle korallarter som finnes på revet; men de kan også overleve uten mat i opptil ni måneder.

sjøstjernen er kjent som et nattdyr, men noen større individer spiser også på dagen. den spiser gjennom en metode som kalles «eversion», eller «vrenging», hvor foldene i magen blir tvunget gjennom munnen og vrengt, for så å kvele korallene. deretter utskiller den fordøyelsesenzymer på korallene, og absorberer det fordøyde vevet av sitt bytte eksternt. som oftest spiser sjøstjernen alene, men ved større utbrudd vil mange individer samle seg i større grupper.

generelt sett har sjøstjernen svært få rovdyr når den har nådd modenhet. de unge sjøstjernene er mye mer utsatt, da de mangler de karakteristiske giftige piggene, og er derfor et lett bytte for krabber, reker, ormer og fisk. for de voksne sjøstjernene er en av fiendene en mollusk: the giant triton. denne mollusken har over mange år blitt innhøstet i store kvanta og solgt som mat. nå er det ikke nok mollusker til å holde crown of thorns-populasjonen nede. dessuten har andre rovdyr, torsk og havabbor, blitt svært overfisket i vannet rundt revet og har således også bidratt til dramatisk økning av crown of thorns sjøstjernen. rovdyr er essensielle for å opprettholde bærekraftigheten til økosystemene, først og fremst for å kontrollere populasjonen. for å re-etableere balansen har queensland-regjeringen lagt forbud på å fange rovdyrene til crown of thorns-sjøstjernen.

divers crown of thornstiltak for å kontrollere sjøstjernepopulasjonen har vært gjort siden 50-tallet. å injisere sjøstjernene
med gallesalter (sodium cholate og sodium deoxycholate) eller eddik har vist seg å være svært effektivt, men dette fungerer kun i lav skala og har først og fremst vært positivt på stedene med mest turisme. et team på 22 dykkere jobber hele året med å drepe crown of thorns, men med en lengde på rundt 2300 kilometer, og opp til 160 kilometer fra land, er great barrier reef vanskelig å kontrollere.

det forskes på hvordan man kan kontrollere crown of thorns i stor skala, og i stedet for å fokusere på å drepe en og en sjøstjerne jobbes det heller med hvordan man kan forhindre utbrudd. det fokuseres først og fremst på biologiske kontrollmekanismer, som blant annet lukt som tiltrekker sjøstjernen eller sykdommer som er spesifikke for arten. at the giant triton nå er beskyttet hjelper dessverre lite på å kontrollere crown of thorns; ikke bare fordi det er så få av dem, men de spiser uansett bare en sjøstjerne i uken.

kilder great barrier reef marine park authority

0 kommentarer
31/03/2016 10:00 · australia, havet

korallbleking

Skjermbilde 2016-03-31 kl. 09.43.08

det er sikkert mange av dere som har fått med dere nyheten om den massive korallblekingen som skjer globalt, hvorav great barrier reef nå blir spesielt hardt rammet. det sies at 95% av det nordre revet er bleket, og det er stor sannsynlighet for at 50% av revet vil dø. korallbleking forekommer når unormale miljømessige forhold, som for eksempel økte havtemperaturer, gjør at korallene ikke klarer å sende ut de små fotosyntetiske algene kalt «zooxanthellae». zooxanthellae er små, fargerike alger som lever inni koraller, gir dem mye av sin farge, og viktigst av alt; er deres primære tilførsel av energi. uten zooxanthellae blir korallvevet gjennomsiktig og avdekker det hvite skjelettet under, og det er dette som refereres til med «korallbleking». blekte koraller kan gjenopprettes om havtemperaturen synker igjen slik at zooxanthellae er i stand til å rekolonisere korallene, dog med en reduksjon i vekst og reproduksjon. men hvis de ugunstige forholdene vedvarer vil korallene dø.

koraller i tropiske korallrev er veldig sensitive til temperaturforandringer, og kan kun tåle små variasjoner. klimaforandringer forårsaker derimot unormalt høye overflatetemperaturer i havet, noe som kan føre til korallbleking i løpet av sommerhalvåret. intensiteten av blekingen øker jo varmere det blir, og med 2015 som det varmeste året registrert hittil kan kanskje denne massive korallblekingen ses på som en naturlig konsekvens? great barrier reef har opplevd to store tilfeller av korallbleking de siste tiårene, henholdsvis i 1998 og 2002, da 42% og 54% av revet ble bleket. at 95% av det nordlige great barrier reef i dag er rammet betyr at både harde og bløte koraller, i tillegg til anemoner og store muslinger, blir bleket. det er kombinasjonen av el niño, klimaforandringer og den ekstra lange perioden med varme sommerdager da tidevannet var usedvanlig lavt at så mange av korallene har blitt bleket.4a4afe1653a0c9b4a6aed13b1e9e9b64

det som har vekket mye bekymring er at det nettopp er de nordlige delene av revet som er hardest rammet av blekingen; disse har vært ansett som de mest friske og nærmest uberørte revene. de delene av revet som er hardest «rammet» av turisme, langs queensland-kysten fra cairns til gladstone, har også opplevd bleking, men i mindre grad enn i nord. faren min, som nå sitter på flyet på vei til australia, vil nok sette pris på at the whitsundays, som vi skal besøke, er et av de få stedene som ikke er sterkt rammet.

i en av brukthandelbøkene mine fra 1994 (environmental science – chiras) står det at noen forskere regnet med at revet kunne være dødt innen år 2000. at det ikke er dødt enda bruker noen her nede som argumentasjon for at forskere ikke er til å stole på, og nyheten om at revet nå faktisk holder på å dø faller derfor for døve ører. veldig mange er lei av å høre dommedagsprofetier om great barrier reef, spesielt når de selv drar ut til revet annenhver uke og fisker; og kan med sine egne øyne se at revet fortsatt lever. det er en sterk tro på revets motstandsdyktighet, og én av informantene mine mener at hvorav menneskeheten vil være utryddet om 100 år er det ingen tvil om at great barrier reef vil overleve oss.

revet står ovenfor ubeskrivelig mange trusler, og det er kombinasjonen av alle disse som gjør revets status så prekær. jeg skal fremover ta for meg noen få av de mange truslene great barrier reef står ovenfor.

kilder arc centre of excellence coral reef studies

0 kommentarer
12/10/2015 20:06 · havet, identitet

murener

murener må ikke forveksles med morener; slik naturfaglæreren min gjorde i fjerde klasse da moren min på foreldremøtet fortalte om min store nye interesse. han synes det var en snodig sak å ha så mye entusiasme for, men murener er kanskje ikke så mye bedre? jeg har vært fascinert av havet siden jeg var veldig liten. det er mystisk, bittelitt skummelt og veldig vakkert. det er så mye som er uoppdaget og som vi ikke vet noe om. jeg hadde flere dyr-i-havet-leksika som jeg kunne bruke timer på å lese i. det var haier som tok mest av min begeistring først, og tegneblokkene mine var fulle av hammerhaier. deretter hørte jeg om murener: åler i havet som gjemte seg i hull i sten og rev, og som hvis du svømte forbi dem kunne, helt uoppfordret, hogge til med et dødelig bitt. jeg fikk det for meg at de var et av verdens farligste dyr, på lik linje med komodvaranen som spiste mennesker. du dør ikke nødvendigvis av et murenebitt, selv om du kan ende opp med å miste en kroppsdel – komodovaranen, derimot, har faktisk spist et uvisst antall mennesker.

så jeg vet nå at murener ikke er like farlige som jeg trodde, for de er, som de fleste andre dyr, litt redd for mennesker og prøver å unngå oss. hvorfor prøve seg på et menneske i fullt dykkerutstyr når man kan kose seg med en liten fisk? mennesker, derimot, er litt farlige; i alle fall for seg selv. hvis de blir bitt er det som oftest deres egen feil. hvordan skal den blinde murenen vite at en finger ikke er en pølse?

altså, hvordan kan denne mannen tro at emma er harmløs? man skal ikke skue hunden på hårene, men man ser jo at dette ikke er en hund. emma er fryktinngytende, har skumle øyne og et stort gjefs. hun er ikke et kjæledyr man skal leke med, selv om man har gjort det tyve ganger tidligere. emma kan finne maten sin selv, noe hun også til slutt gjorde.

800px-Pharyngeal_jaws_of_moray_eels.svgmurener er altså tilnærmet blinde, men bruker sin godt utviklede luktesans for å finne mat. de ligger gjemt inni sprekker og koraller, slik at de holder seg skjult
både for farer og byttedyr, og når en uvitende blekksprut flyter forbi hogger den tennene i. murenens farer inkluderer mennesker, barracuda, andre murener og hai, men det finnes også eksempler på murener som spiser hai. hai er egentlig et for stort bytte for murenen, men de har en helt spesiell anatomi som gjør at de kan spise det meste. når de først har bitt i noe, som f.eks. en hai eller tommelen til en dykker, er det tilnærmet umulig å komme seg løs. bittet og kjeven er låst, og så kommer det en ekstra kjeve og drar med seg det murenen har bitt i. murenens hode er alt for smalt til å lage det lille trykket fisker bruker for å svelge mat, og det er kanskje slik murenen har utviklet sin «andre kjeve». denne kalles en pharyngeal-kjeve, og har på lik linje med den første kjeven to rader med sterke tenner. de er det eneste dyret som forskere bekjent bruker denne pharyngeal-kjeven til å fange og holde byttet sitt på denne måten. i science fiction-verdenen derimot, finner man en lignende pharyngeal-karakteristikk hos ridley scotts aliens.

Alienfamilienavnet er muraenidae, og det finnes rundt 200 ulike arter av murener; alle i ulike farger og mønstre, men alle med samme igjenkjennbare karakteristika: lange kropper, stikkende øyne og stor munn. murener finner man hovedsaklig i varme hav og områder med korall, men det finnes også eksempler på murener i ferskvann, som for eksempel gymnothorax polyuranodon. man regner gjerne snyder murenen, anarchias leucurus, som den minste arten og de kan kun bli litt over 11cm lange. strophidon sathete er tynn og den lengste arten og kan bli så mye som 4 meter. gymnothorax javanicus er den største regnet i masse, den blir opp til 3 meter lang og 30kg.

alle åler skiller ut slim for å beskytte skinnet sitt, men murener har en betydelig større slimproduksjon, noe som gjør at dflotsam jetsam2e kan svømme fort rundt koraller uten å renserekebli skadet. det er ofte mange parasitter på kroppen til murenene; dette gjør dem høyst populære blant «rense-reker» og andre «vedlikeholdsvesener». en av
grunnene til at murener kanskje ser ekstra skumle ut er at de driver og åpner og lukker munnen sin i et stort gap hele tiden. dette kan oppleves som truende oppførsel, som om de ligger og venter på å bite noe, men egentlig må de gjøre dette for å «puste». gjellene deres er utrolig små, og ved å åpne og lukke munnen opprettholder de en konstant strøm av vann og letter respirasjonen.

murener kan være hermafrodittiske, både dichogamiske, at de er hankjønn, og senere blir hunkjønn, og «synkroniserte», at de har begge kjønnsfunksjonene samtidig og kan reprodusere med hvilket som helst kjønn. når vanntemperaturen er på sitt høyeste er det tid for murenene å reprodusere, de gaper høyt med munnen for å signalisere at de er klare og så snirkler de kroppene sine sammen, enten i par eller med to menn og en kvinne. utløsingen av sperm og egg skjer samtidig, og med det er akten over. de befruktede eggene blir til små larver som flyter fritt rundt i havet i åtte måneder, og så svømmer de ned til havbunnen og begynner på livet sitt som murener, og noen arter kan bli så mye som 36 år! en av murenens farer er som nevnt mennesket, de blir fisket på, men de er ikke utrydningstruet. dette er i stor grad på grunn av giften de har i seg, ciguatoxin, som gjør det farlig for mennesker å spise dem. visstnok skal kong henry 1 av england dødd etter å ha tatt et godt jafs av en murene.

verdens mest kjente murener er nok flotsam og jetsam fra den lille havfruen, ursulas små onde hjelpere. ellers er murener forholdsvis lite representert i populærkultur, i alle fall sammenlignet med den største stjerna av dem alle: hvithaien. men, murenen har sin rolle som skrekkmoment den også, sjekk for eksempel ut

the deep og sphere.

0 kommentarer