Browsing Category

hverdag

05/10/2016 13:26 · hverdag, lister

master 101

Hvordan skriver man en masteroppgave? Her er en liten steg for steg-oppskrift om du har en dag helt fri fra seminarer, jobb og øvrige avtaler som forstyrrer skriverytmen.

  1. Stå opp halv syv. Kroppen (min) fungerer best i krisemodus. Ta deg en kopp kaffe. Kjenn på ristingen i hodet og hender. Sett deg foran skjermen.
  2. IKKE sjekk mail, instagram, facebook, nyheter eller blogger. Det første du gjør er å åpne dokumentet.
  3. Dernest åpner du valgfritt musikkprogram. Skru på fest eller treningsmusikk. Blodet skal pumpe og hodet skal nikke i takt med musikken. (Du skal lure deg selv til å tro at) Skrivingen er en fest. Min beste sang er Bounce med Kelis og Calvin Harris – trykk på bildet for video.skjermbilde-2016-10-05-kl-13-21-28
  4. Ta for deg teksten i valgfri rekkefølge: les gjennom teksten, begynn der du sluttet i går, skriv i stream of consciousness/friskriving, renskriv det du friskrev i går.
  5. Når du står fast, er dritlei av å skrive, begynner å bli rastløs: ta deg fem minutter fri. Ta deg noen armhevinger, sjekk blogger, facebook osv.
  6. Skriv i alle fall en time til.
  7. Deretter er det tid for å lufte kropp og hode. Hvis du er i flytsonen kan du fortsette å skrive, men jeg vil anbefale en luftetur uansett. Typ, når klokka er tolv-halv ett (hvis du startet halv syv). (Er du på lesesalen er dette da du skal ta en kaffe med en kompis. Unngå å snakke om oppgaven; dette skal være en frisone.)
  8. Etter en times spaser- eller joggetur, hvor du har enten fått svetten til å sprute, eller har beundret de flotte høstfargene på trær og busker, og hodet ditt er tomt for masterstress, er det på tide med mat.
  9. Siden du er voksen kan du velge fritt mellom ostepop, havregryn og squashspagetti; så lenge det gjør deg glad og optimistisk.
  10. Hvis du har fått ideer til oppgaven under lufteturen skriv dem ned så raskt du klarer før de forsvinner (for det gjør de).
  11. Gjør tanken på å åpne dokumentet igjen deg kvalmen anbefaler jeg å finne teoribøker. Har du ingen enda; gå på biblioteket. Søk gjerne opp i oria først, eller bare velg deg en valgfri hylle på biblioteket (for uio + sosant: i andre etasje) og ransak den fra topp til bunn, fra venstre til høyre. Plutselig står du med ni bøker som høres interessante ut. Av erfaring er bare en, maks to, relevante; men du føler deg veldig akademisk når du går med en full pose fra biblioteket. Obs! Du kommer heller ikke til å nå over alle bøkene, fokuser på innledning og konklusjon først.
  12. Les frem til middag.
  13. Spis middag. Helst med venner eller kjæreste. Er du alene kan du sette på en serie, en som ikke har mer enn en episode tilgjengelig, f.eks. SKAM eller Nobel – dvs. IKKE Netflix.
  14. Etter middag er den kritiske timen; orker du å jobbe mer i dag? JA, du MÅ. Er det helt forferdelig kan du benytte deg av en last. Ta frem smågodt, en øl eller snusboksen; hva enn som fungerer. Klarer du å skrive etter klokken seks er du en helt! Og til og med helter trenger motivasjon. Men ikke gå for øller hver dag, da står du gjerne igjen med et relativt stort problem i mai etter innlevering.
  15. Endte du opp med å se film eller serier resten av kvelden? No worries – du ska få en dag i mårå.

 

0 kommentarer
16/12/2015 17:16 · essay, hverdag

riste

jeg har en sykdom. denne merker jeg ikke noe til i hverdagen foruten at jeg må ta medisiner morgen og kveld. dessuten må jeg være ekstra påpasselig på å leve «sunt»; ha gode søvn- og matrutiner og begrense alkoholinntaket mitt. dette var jeg forholdsvis dårlig på før inntil litt mindre enn et år siden. da jeg var på min årlige legesjekk fortalte jeg legen min at noen ganger, etter et høyt alkoholkonsum og lite søvn dagen før, var jeg redd for å lukke øynene i frykt for å få et anfall. jeg har venstresidig temporallaps-epilepsi, noe som for meg innebærer at jeg kan få risteanfall idet jeg holder på å sovne. legen min spurte meg hva jeg var aller mest redd for, og jeg svarte at det er å få et anfall. det han sa jeg burde være aller mest redd for er å dø.

det er ikke stor risiko for å dø av et risteanfall, ikke så mye av anfallet, men konsekvensene (om man for eksempel faller eller slår seg på noe), men det er ikke akkurat bra for kroppen heller. for de som har sett et risteanfall kan man forstå at kroppen er under enormt mye press, og etterpå føler man seg verre enn den verste bakrusen du kan tenke deg. jeg vet ikke om dette er likt for alle med denne typen epilepsi, men slik føles det i alle for meg; og det er ikke noe jeg har lyst til å oppleve igjen.

av den grunn har det siste året vært preget av lite uteliv og korte fester. en til to alkoholenheter skal ikke ha noen triggende effekt på epilepsien, så jeg har forsøkt å holde meg til dette og maks fire enheter. jeg har aldri vært den største festløven, men jeg tok stolthet i å kunne drikke menn på 90kg under bordet og mente at en god fest betydde at man la seg klokken fem. jeg har altså måttet gjøre en stor endring i tankesettet mitt. etter et par øl kommer tørsten etter mer, og energien til å kjøre på hele natten øker proporsjonalt med antall enheter. dette gjorde at jeg også brukte alkohol for å klare meg gjennom netter med skolearbeid og innleveringer. flere netter i strekk kunne jeg sitte oppe og skrive til morgengry. det ga positive resultater karaktermessig, men det var hardt for kroppen, og jeg følte til tider at jeg var på nippen til å få et anfall.

å endre innstilling var ikke lett; det tok tid. hvem som helst som har måttet gjøre en livsstilsendring kan relatere til dette. jeg måtte temme impulsen om å ta en øl til for å «holde ut». en bivirkning av å holde seg til to enheter er nemlig at jeg ikke klarer eller har lyst til å «holde ut» til klokken fem. å drikke alkohol under hjemmeeksamen sluttet jeg med for nesten to år siden, men å slutte å skrive hele natta var vanskelig når det for meg var det som måtte til for å få toppkarakter. mangel på søvn står nemlig like høyt oppe på lista over anfallstriggende faktorer som alkoholkonsum, så jeg har dette året valgt å prioritere helsa over karakterer. hva skal man med gode karakterer hvis det gjør deg syk?

september 2013: bitt og blod i munnen etter mitt tredje anfall.

september 2013: bitt og blod i munnen etter mitt tredje anfall.

jeg har bare hatt tre (registrerte) anfall i mitt liv; det første fikk jeg da jeg var sytten år. det er ikke helt klart hva som gjorde at jeg fikk dette anfallet, men med tanke på nevnte triggerfaktorer så var det nok mangel på søvn. jeg satt også på videregående oppe til fire om natten og skrev på innleveringer, og den ene gangen gikk det så langt at jeg hallusinerte. man må ha to anfall for å få diagnosen epileptiker; flere mennesker kan få et risteanfall i løpet av livet uten at de er epileptikere. det tok tre år før jeg fikk mitt andre anfall, og i mellomtiden levde jeg som «alle andre»; jeg tenkte aldri på at et anfall kunne skje meg igjen. jeg fikk mitt tredje anfall da jeg var 22 år, og både det andre og tredje kom etter  en lang natt med mye alkohol, og anfallet kom idet jeg holdt på å sovne. jeg har alltid vært ubevisst når det skjer og har derfor aldri «opplevd» anfallene mine selv; at jeg har hatt et anfall får jeg vite av den som har vært nær meg når det skjedde. det er også derfor jeg skriver «registrerte» anfall, for det kan være en mulighet for at jeg har fått anfall når jeg har vært alene uten at jeg vet om det.

å kutte ned på både antall og lengden på fester har vært ambivalent. jeg opplever at det ikke er sosialt akseptert å dra hjem klokka tolv om man ikke skal tidlig på jobb dagen etter. det er dette jeg har funnet mest vanskelig det siste året, å si at jeg ikke kan bli litt lenger, og jeg har derfor endt opp med å fortelle flere løgner for hvorfor jeg vil dra hjem. alle har forståelse for sykdommen, men i festens hete er det lett å glemme, dessuten føles det unødvendig å si til alle at jeg har epilepsi. jeg vet også hvor takknemlig en vert kan være når gjestene blir til langt på natt. når jeg selv har hatt bursdagsfest på en onsdag og gjestene ble til klokken seks føler jeg at jeg må svare med samme mynt. dessverre har jeg ikke flere mynter igjen å gi. men noe av det mest positive har vært hvordan dagen derpå kan nå være som hvilken som helst annen dag, og med tanke på dødsangsten min så har jeg ikke lyst til å bruke flere dager i mitt «korte» liv på å føle meg forferdelig frivillig. å spise ostepop og å ha netflix-maraton kan jeg jo gjøre når som helst.

jeg vil langt i fra fordømme de som får i seg ni enheter på en kveld, og hadde det ikke vært for sjokkbeskjeden fra legen min hadde jeg helt sikkert fortsatt gjort det samme (ja, jeg presterte dessverre én gang å få i meg ni pils på én kveld). jeg har forøvrig blitt vant til å veksle mellom ringnes og munkholm, og sistnevnte gir faktisk samme «utholdende» effekt som førstnevnte. en hel kveld med munkholm funker derfor også fint. det er mange som er med på fest til langt på morgenkvisten uten alkohol, men jeg er ikke helt der; jeg vil hjem og sove mine åtte timer.

postskriptum: det hender at jeg blir ute til langt på natt, og det kan hende at jeg en gang i fremtiden drikker mer enn jeg burde, men det er helt ok – det er bare mindre ok for meg enn for andre.

postskriptum 2: nå som det er jul er det mye fokus på alkohol, både det positive og det negative. på nettaviser kan man lese om juleøltester, konsekvensene av et alt for fuktig julebord og hvor mange barn som gruer seg til jul på grunn av foreldrenes alkoholmisbruk. juleøltester er gøy, de sistnevnte er ikke. så jeg vil bare avslutte med å si at santa clausthaler er veldig veldig godt, og ikke minst veldig veldig billig (koster 5 kroner). det er sikkert noen som vil argumentere mot dette, «alkofri øl vil aldri smake like godt», men man kan vel ikke argumentere mot minimering av bakrus pluss sparing av penger? 

2012-12-17 19.51.27

2 kommentarer
30/09/2015 10:03 · hverdag, identitet

dødsangst

jeg har alltid vært litt stolt over å si at jeg ikke har dødsangst. sitter jeg på et fly som styrter så kan jeg ikke gjøre noe med det. jeg hadde sikkert fått panikk som ethvert rasjonelt menneske ville ha fått, men skjer det så skjer det, det vil være utenfor min kontroll. jeg er derimot veldig redd for å bli syk eller skadet, jeg er redd for kreft, jeg er redd for å miste bena mine, jeg er redd for å bli blind, og jeg er redd for alderdommen: å en gang ikke kunne løpe til bussen eller å klatre i trær.

det er slik jeg har tenkt frem til nylig; i det siste har jeg blitt veldig veldig redd for døden. jeg er fortsatt ikke redd for en plutselig død, at jeg dør i en flystyrt, dør i en bilulykke eller får et piano i hodet. jeg er redd for at jeg skal dø en gang. jeg tror ikke på noe liv etter døden. jeg har alltid sagt at jeg håper at det ikke er noe mer etter døden. da er jeg sliten og vil bare ikke være mer. men nå kjenner jeg på at den dagen er alt for nær. det er ikke lenge til jeg skal dø. hver dag er en dag nærmere døden og da er jeg ikke mer; ingenting.

hvorfor er jeg redd? kanskje fordi jeg har vært for fokusert det siste året på å reise så mye som mulig, med holdningen om at jeg kan dø når som helst, og da ønsker jeg å ha opplevd mest mulig før det skjer. bare på under ett år har jeg reist til venezia, haifa, cape town, tilburg, washington, juan-les-pins og stockholm; og jeg skal liksom være «fattig» student. men jeg er utrolig god på å spare penger: jeg sparer ikke penger til egen bolig, jeg sparer penger til opplevelser.

eller kanskje jeg er redd fordi jeg skal reise til australia på feltarbeid et halvt år i januar. seks måneder er ikke lenge, jeg skal klare å være borte fra familie og venner i seks måneder. men i mitt forhåpentligvis hundre år lange liv er det mye. et helt halvt år. når jeg kommer tilbake er jeg ikke langt fra å være 25 år. det føles ikke lenge siden jeg var 15, men nå har det allerede gått ni år. resten av livet vil gå fort.

eller kanskje jeg er redd fordi jeg har forlovet meg og er ett steg nærmere å «bli voksen». dette er det første punktet på listen av «voksne» ting å gjøre (edit. og det å bli voksen er lik å bli eldre). om to år er jeg gift, da har vi allerede vært sammen i ti år. vi skal være sammen resten av livet, men det føles ikke nok.

eller kanskje det er fordi jeg ser familiemedlemmer bli eldre. jeg står ikke ut tanken på å være foruten dem. alle har opplevd et tap av et familiemedlem, men jeg vil ikke. jeg nekter. ikke dø, vær så snill.

det har aldri vært meningen at jeg skal være så utleverende som dette på bloggen, jeg kjenner pulsen er høy nå som jeg skal poste dette. men kanskje noen føler det samme? det er vel symptomatisk på noe. 20-års krisen kanskje?

jeg har også skrevet om dødsdrift.

2 kommentarer
04/07/2015 16:23 · hverdag, identitet, lister

seks steg mot et bullshitfritt liv

Bullshitfilteretden påfølgende lista er inspirert av oda faremo lindholms begrep og bok “bullshitfilteret”. enkelt forklart handler bullshitfilteret om å bli bevisst på alt bullshittet der ute: det er alt som er kunstig, konstruert og uoppnåelig. filteret er et verktøy for å gjenkjenne og gjennomskue påvirkningene vi blir utsatt for daglig, og på den måten kunne bli mer fornøyde med hvem vi er. boka er spesielt rettet mot jenter mellom 12 og 16 år, men jeg mener at alle kan trenge et bullshitfilter. feilaktig informasjon har aldri vært så lett tilgjengelig som i dag med massemedia som tilbyr ulike sannheter. det kommer press fra alle kanter, og fortsatt, i en alder av 23, opplever jeg at jeg kommer til kort. jeg kommer til kort om jeg skal leve etter de oppsatte idealene, og i stedet for å kjenne på at jeg er en taper så har jeg lyst til å bare unngå de påvirkningene totalt. å unngå bullshit fullstendig er selvfølgelig uoppnåelig om jeg skal fortsette å bo i norge, men som et tillegg til å bruke bullshitfilteret har jeg i det siste tatt noen grep som kan gjøre tilværelsen mer bullshitfri.

her er mine seks enkle steg mot et mer bullshitfritt liv:

  1. det finnes mye litteratur der ute om du trenger inspirasjon og motivasjon til å stå imot skjønnhetsidealet, men som en innledning til aktuelle stemmer i dag anbefaler jeg å lese mari grinde arntzens kronikk om hvor stor makt media har på vårt selvbilde, den misfornøyde kvinnen er også den mest lønnsomme, ellen støkken dahls innlegg om idealvulvaen, når jaget på det perfekte går så langt at det gjelder hverandres underliv og oda faremo lindholms kronikk om hvordan skjønnhetstyranniet gjør ungdom syke.
  1. ett av de letteste tiltakene du kan gjøre om du er kvinne er å skifte kjønn på facebook: ved å skifte til mann unngår du reklame som forteller deg at ditt selvverd ligger i å ha hårløse legger og en rumpe som spretter. du kan også trykke på «dette vil jeg ikke se» øverst i høyre hjørne på hver reklame for å jobbe mot slik påvirkning, men dette krever tid og tålmodighet.
  1. slutt å følg kontoer på instagram hvor kropp, prestasjon og produkter står i fokus. bruk heller morgenen din på å scrolle gjennom bilder som får deg til å le eller lære noe, for eksempel 9gag og thefatjewish eller national geographic og magnum photos.
  1. slutt/begrens lesingen av blogger som sentrerer seg rundt kropp, prestasjon og produkter. som aftenposten har belyst driver flere ”rosabloggere” med skjult reklame gjennom å bruke produkter de enten tjener på å bruke eller er blitt tilsendt gratis. når bloggerne i tillegg lever et tilsynelatende ”perfekt” liv kan man lett få en følelse av at man behøver akkurat de produktene for å høyne egen livskvalitet. produsentene tjener fett på din usikkerhet.
  1. ikke kjøp «kvinneblader». kjendiser kommer og går, men trender består: da jeg var yngre var jeg slave av utenlandske blader som vogue, glamour og elle, og titter jeg i dem nå ser jeg at innholdet ikke har forandret seg på ti år. det er hovedsakelig kun hvilke kjendiser som blir avbildet som forandrer seg, fordi det handlet like mye om ”eksotiske” slankekurer da som nå og til og med modellene er fortsatt de samme: de tynne, høye og hvite. om hvorvidt buksene skal ha sleng eller ikke forandrer seg ja, men slutter du å lese bladene forsvinner i alle fall trangen etter å kjøpe nye bukser hver sesong (vil du likevel lese disse bladene, husk bullshitfilteret og les dem heller gratis på biblioteket eller på venteværelset hos legen).
  1. unngå vg og dagbladet, lukk øynene når du går forbi narvesen om du må. selve innholdet i avisene er varierende, men det er først og fremst forsidene som er skadelige for eget selvbilde. hele norges befolkning trenger ikke å lære om en ny slankemetode hver uke, det er ikke nyheter. for å få hjelp til å gå ned i vekt konsulterer du legen din, ikke vg.

”fordi hun er tvunget til å konsentrere seg om hver eneste detalj på kroppen, er en kvinne aldri fri fra sin selvbevissthet. hun er aldri helt fornøyd, og aldri helt sikker. for desperat, endeløs søken etter et perfekt ytre – kall det feminin forfengelighet – er det ultimate hinder for tankefrihet”

– susan brownmiller, amerikansk forfatter og feminist, sitat hentet fra bullshitfilteret

noe av det beste med å følge disse punktene er å kjenne på hvordan hodet blir frigjort for tanker om kropp og utseende, og at det nå er mer plass til å bry seg om venner, utenriks eller filosofi. som faremo lindholm påpeker er det umulig å unngå all bullshit, men med denne lista håper jeg du kommer et stykke på vei. så, som alle norske kjendiser som har kjent på janteloven sier: du må bare gi faen.

0 kommentarer
27/06/2015 00:39 · hverdag, kultur, lister

euroburger

d4b0c08ec1ac8276335f6bd6f85a2820i 2010 lanserte den tsjekkiske forfatteren jachym topol «euroburger»; et samlebegrep for litterær fastfood. det er samtidsromaner som er «lettleste, underholdende og motstandsløse», de er lett tilgjengelige og er en rask løsning på litteratur-sult. kanskje viktigst av alt er de lette å fortære for folk flest, one taste fits all, noe som gjør at disse topper de internasjonale bestselgerlistene. sommeren er nok høytid for euroburgere, det er da vi endelig har tid til å sette oss ned med en god bok i sola. euroburgerne er de du har lest anmeldelser av i avisa, det er de naboen anbefalte og det er de som er lettest å dra med seg fra flyplassbokhandleren. jeg har lest flere av dem selv, og helt siden jeg leste jonny halbergs artikkel tomme kalorier fra 2011 i morgenbladet har jeg brukt begrepet løst. hver gang noen spør hva jeg leser så har jeg en tendens til å rødme mens jeg motvillig svarer «åh, bare en euroburger».

det er ikke noe galt med litterær fastfood i seg selv, men i følge halberg ligger det et problem i at det nå er veldig liten plass til tungvektere på bestselgerlista. halberg mener at litteraturkritikerne ikke ser en euroburger når den er rett foran nesa på dem, de anvender superlativene i hytt og vêr og sammenligner dem med de store klassikerne. dette gjør at bøkene nesten er solgt før de i det hele tatt er på plass i hyllene. bøkene selges på tvers av landegrensene, og når en bok blir oversatt til mange språk liker man gjerne å tro at det er en god bok, og da også etter litterære kriterier. den seriøse litteraturen blir samtidig fortrengt fra den mediale offentligheten, og på grunn av bokdistributørenes prioriteringer forvist ut til akademia og litterære tidsskrifter. litteraturen med den større dybden og språklige bevisstheten blir hverken gjenkjent eller satt pris på, og når selv kritikerne har vanskeligheter med å skille entrecôten fra høyryggen er det forståelig at det blir mange bomkjøp på ark gardermoen.

det er altså ingenting galt med euroburgere, og har man som mål å lese flest mulig bøker i sommer er det dem man burde peile seg inn på. men hva kjennetegner en euroburger? et av de første kjennetegnene er kvantitetsmessig: de er gjerne tykke episke fortellinger, som strekker seg opp mot syv hundre sider. fortellingen er ofte flat uten de store og overraskende vendingene. de er gjerne satt i en historisk kontekst, og utspinner seg fra faktiske historiske hendelser, artefakter eller relasjoner. karikering av personer hender, i tillegg er sentimentalitet og melodrama viktige ingredienser. ikke minst er eksotisme et tilbakevendende trekk. i og med at st.hans aften var for fire dager siden og sommerferien offisielt har startet gir jeg dere en liste over euroburgere jeg selv anbefaler dere å lese i sommer, og hvilke dere burde styre unna. så les i vei, men husk: det er greit med en burger i ny og ne, men vi vet alle at de er usunne i lengden.

STYR UNNA

pinnsvinets eleganse – muriel barbery ikke verdens verste bok, men jeg vil anbefale å ikke bruke dine få minutter her på jorden til å lese denne. langdryg, og triviell på randen til å være kjedelig.

øya – victoria hislop konteksten er interessant, bokas handling veksler mellom nåtida og da øya var bebodd av spedalske. trass i at utgangspunktet er spennende fenget den meg så absolutt ikke, og det er den eneste boken jeg har sluttet å lese halvveis OG bestemt meg for å aldri fullføre.

den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et ikea-skap – romain puértolas enda en helt ok bok, men som du ikke trenger å bruke tiden din på. tror jeg smilte to ganger, og da prøvde jeg virkelig hardt å leve meg inn i boka.

ANBEFALES

et helt halvt år – jojo moyes  dette må være en av de største euroburgerne de siste par årene. da jeg skulle lese den i høst var ventelista på biblioteket fortsatt lang, så one taste fits all gjelder godt på denne boka. det er en pageturner som fikk meg til å gråte og le høyt; alt en ordentlig god romantisk komedie skal gjøre.

den ene pluss en – jojo moyes ikke like bra som et helt halvt år, men fortsatt leseverdig. den leses fort, i alle fall om man gjør som meg og hopper over hver tredje linje (uten å, tilsynelatende, miste noe av handlingen). med forholdsvis stor skrift og enkelt språk er dette  en slags voksen lesehest-bok.

drageløperen – khaled hosseini jeg står fortsatt for at dette er en av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv. jeg var femten år og på ferie i kreta, og den fikk meg til å gråte like mye som da jeg så titanic i syvende klasse – og da mener jeg ikke bare på slutten, men gjennom hele boka. jeg vil gå så langt som å si at du  lese denne boka før du dør, helst i sommer. den gir deg et godt innblikk i alle andre euroburgere; «alle» bøkene som kom ut i årene som fulgte ble anmeldt opp mot denne.

en dag – david nicholls helt lik moyes-bøkene i humor, spenning og evne til å vekke følelser, utenom tidsaspektet som er ulikt. boka har faktisk en ganske god filmatisering, kanskje du like så godt kan se den.

saras nøkkel – tatyana de rosnay jøders skjebne under andre verdenskrig? jeg er med! boka er gripende, spennende og man sitter der på fluktstolen og bare «nei, nei, nei».

i løpet av sommeren SKAL JEG LESE boktyven

boktyven – markus zusak  i likhet med drageløperen er dette euroburgeren av alle euroburgere de
siste ti årene, og endeløse rekker av bøker har blitt sammenlignet opp mot denne. jeg har hatt denne på leselista mi helt siden bokklubben sendte den til nattbordet til moren min i 2006, mest fordi forsiden var så fin.

vindens skygge – carlos ruiz zafón denne skal visstnok ligne på boktyven. jeg begynte på den i vinter, men fullførte aldri. etter litt over hundre sider er den foreløpige konklusjonen: middels underholdende.

ps. planlegger du sommerlektyren litt i forveien kan du unngå impulskjøp på flyplassen og låne disse euroburgerne gratis på biblioteket! de fleste offentlige bibliotek har en forkjærlighet for euroburgere, så alle disse skal være lette å oppspore.

kilder http://edu.hioa.no/helgerid/litteraturogmedieleksikon/bestselger.pdf http://morgenbladet.no/boker/2011/tomme_kalorier https://bokelskere.no/tekst/75091/

1 kommentar
03/06/2015 22:01 · hverdag, kultur

wine wednesday

jeg går på vinklubb. vi velger et par-tre viner innen en valgfri sjanger, det vil som oftest si enten drue eller land, så ser, lukter og smaker vi. deretter forteller vi hverandre nettopp hva vi ser, lukter og smaker. det brukes ord som bensin, asfalt, kirsebær, lær, vanilje og bjørnebær. jeg har virkelig ingen aning om hva jeg lukter eller smaker. kanskje fordi jeg konstant er litt småforkjølet eller at jeg aldri har smakt et kirsebær. i notatboka mi har jeg skrevet basseng, tåfis og garderobeskap, eller bare god, mindre god og festvin. hvis vi drikker rødvin er et av problemene mine at jeg egentlig aldri synes rødvin er vondt, bare at jeg kan smake at en er bedre enn den andre. fordi jeg er en slik rødvinselsker skulle jeg selvfølgelig ønske at jeg kunne smake disse distinksjonene; for å kalle seg en vinkjenner kan man ikke bare ha drukket uhorvelige mengder med vin, men også kunne si at de smaker enten jord eller kaffebønner.

vindummie2

vin for dummies; et oppslagsverk for oss alle! kjøpte jeg for et par år siden på et loppemarked på smestad. lær vin på en morsom og enkel måte! ja, det vil si å bare drikke vinen? da blir det nok så morsomt atte. det skal sies at jeg ikke har åpnet boka siden jeg kjøpte den, men det tenkte jeg å forandre på nå. hver onsdag skal vi vindummies lære oss noe nytt om den vidunderlige verden av vin. boka lover godt med overskrifter som «verdens mest misforståtte vin», «flytende gull» og «mange porter til himmelen». kanskje det til og med blir litt praktisk erfaring, og ikke bare tørr teori? jeg får se hva lommeboka tillater. veldig gøy om dere blogglesere tok del i smakingen, så kan dere lære meg hva dere ser, lukter og smaker.

neste uke skal vi lære om hvordan man snakker om vin: «hvordan smaker en regnbue?». sprett opp en valgfri vin og prøv å beskriv den, «snakk med deg selv og skriv smaksnotater». det blir nok en halv flaske vin til 69 kr på meg.

vindummies

0 kommentarer
22/05/2015 12:41 · blogg, hverdag, lister

50kg lettere

DRfk09KcmNG92tBJQQ7sjRWDE5mijqMQ6I-_zueYlEE

med ett ble alt lysere. himmelen, øynene, fremtiden. det føles som om jeg er 50kg lettere, og på jobb i går fløy jeg rundt med mine resterende 6. energien jeg ikke hadde, men trengte, når det var på sitt mest hektiske fant plutselig sin besøkelsestid idet siste oppgave ble levert. det er litt som depresjon, man glemmer hvordan det føles før man faktisk står oppi det. all eufori til side; noen spurte om jeg kunne skrive en liste om fremtidige innlegg, og svaret er ja! ingenting er satt i stein, men jeg tenkte jeg kunne legge ut titlene på alle kladdene jeg har. 60% av kladdene er bare titler, og ikke alle har et fastsatt tema engang. noe vagt altså, men det hadde vært utrolig kjekt å få tilbakemelding på om noe virker interessant!

*immobiliare (italiensk mafia, gudfaren)

* womenomics (plan for å redde japan fra økonomisk og demografisk undergang)

*jurassic park, bambi, star wars (cgi, fargekorrigering og nostalgi)

* jenner and the necessity of categories (hvorfor er det så viktig å vite om vedkommende er en han eller en hun, lesbisk eller hetero?)

*vakuum

*chrysanthemum

*drunken boxing

*amerikansk populærkultur; japansk ripoff?

*disney vs. studio ghibli

*goblin: masters of soundtrack

*troll (som lurker på nettet)

*plastisk kirurgi i sør-korea

jeg er også veldig åpen for forslag til tema. kommenter, eller send meg en melding.

bilde tatt av ellen støkken dahl

0 kommentarer
20/05/2015 15:45 · hverdag, lister

huskeliste

jeg elsker som nevnt å skrive lister over hva jeg skal gjøre, for så å kunne stryke dem ut. dette gjelder ikke bare nødvendige gjøremål, men også saker som er morsomme; saker som jeg ikke får tid til i perioder med mye jobb og studier. etter jobb kan jeg være så sliten at jeg bare stirrer i veggen, og når jeg skal legge meg klarer jeg ikke lese noe annet enn rocky. i eksamensperioden sitter jeg gjerne og dagdrømmer over alt jeg ikke har mulighet til å gjøre (som nå), og når siste eksamen endelig er over er jeg som oftest så fortumlet og sliten at jeg ikke husker hva livet mitt var før eksamen. av den grunn har jeg skrevet en kort liste over hva jeg må huske å gjøre dagene derpå:

goldfinch1

lese: 1. endelig lese ferdig the goldfinch av donna tartt 2. og galapagos av kurt vonnegut 3. lese ferdig alle de andre påbegynte, halvleste bøkene i bokhylla (kanskje) 4. frivillig lese noe av det pensumet jeg aldri leste før eksamen (kanskje) 5. begynne på jødehat av eriksen, harket og lorenz

master

se: 1. capitalism: a love story av michael moore 2. the day after tomorrow, fordi det er elleve år siden jeg sist så den + jake gyllenhaal 3. sesong 4 + 5 + 6 av sex and the city på fransk 4. drunken master, ung jackie chan viser magiske egenskaper ved alkoholkonsum 5. bronenosets potemkin, fordi den har vært på lista mi for lenge

galapagos

høre: 1. noe nytt. hører kun på alex och sigge, radiolab og keaton henson i disse dager. kan noen komme med forslag om hva jeg burde høre på i sommer? av musikk helst.

potemkin

gjøre: 1. bli ferdig med franskkurset mitt på nett 2. rydde og sortere det jeg har lagt til side for å lese ved en «annen anledning» 3. lage god mat (maten jeg lager nå smaker forferdelig. hvordan er det mulig for brie og asparges å smake så vondt sammen?) 4. ligge ute på gresset i bakgården, satser på sol 5. jogge ut til huk og hoppe i havet

(bare 2 dager til!)

3 kommentarer
11/05/2015 11:36 · blogg, hverdag

trabailler

11008795_10155689080470045_5570738858035679943_ntrabailler: å starte uken. mandag lover nye muligheter og utfordringer; grip dagen! det virker så enkelt og naivt positivt. men nå innebærer disse dagene kun jobb, eksamen, jobb, eksamen, jobb, eksamen. at jeg må gripe meg selv i nakken og virkelig bruke den tiden jeg har, og ikke somle den bort og vente på at skippertakmagien skal slå til. jeg fungerer best slik, med korte tidsfrister, men det er absolutt ikke godt for kroppen. jeg har 11 dager på meg nå, skrive to oppgaver; og de vil jeg bli ferdig med nå! jeg skal ikke døgne to dager i strekk og sitte med dataen på badet denne gangen.

lykke til alle medstudenter! snart er det over.

ps. halcyon har forresten noen supre studietips på bloggen sin!

1 kommentar