Browsing Category

kultur

19/07/2015 19:34 · japan, kultur

womenomics 2

Skjermbilde 2015-06-30 kl. 20.17.00dette er det andre innlegget i en rekke av flere innlegg som handler om japans problem med en aldrende befolkning og en minkende arbeidskraft, og kvinners posisjon innenfor dette. jeg tar for meg temaet gjennom å besvare problemstillingen: på hvilken måte kan kvinner være en løsning på japans økende problemer? i det første innlegget womenomics presenterte jeg den økonomiske teorien womenomics, hvor jeg avslutningsvis stilte spørsmålet: hva med tiltakene som allerede har blitt igangsatt av staten, har de hatt noen påvirkning? i dette innlegget skal jeg svare på det gjennom å presentere et par tiltak gjort av staten og med det også gi et overflatisk bilde av hvordan kvinner har blitt behandlet i arbeidslivet opp gjennom årene.

LOVER UTEN FUNKSJON? på åttitallet jobbet en feministbevegelse aktivt for likestilling mellom kjønnene i japan, men de ble møtt med hard motstand fra både regjeringen og arbeidslivet. i 1980 ville ikke regjeringen signere fn’s konvensjon som skulle eliminere alle former for diskriminering mot kvinner, dette fordi de mente at flere av de japanske lovene brøt med konvensjonen. de ønsket ikke å godta loven fordi den stod i kontrast til deres eksisterende politikk. regjeringens avgjørelse ble møtt med store demonstrasjoner, og med all den negative oppmerksomheten dette fikk så så de seg «nødt til» å forandre mening for å ikke skape enda mer negativitet blant befolkningen. på den andre siden eksisterte det en generell enighet blant de fleste japanske kvinner på åttitallet om at en kvinnes plass var i hjemmet og at det var passende for menn å tjene mer enn kvinner. i en undersøkelse fra 1987 sa 52 % menn og 37% kvinner seg enig i påstanden «menn skal jobbe ute av hjemmet mens kvinner skal jobbe i hjemmet». ved midten av nittitallet forandret dette seg til at 35% mennene og 25% av kvinnene var enige.

i 1987 ble det implementert en lov hvis mål var å jobbe mot diskriminering mellom kjønnene i en jobbsituasjon. the equal employment opportunity law (EEOL) skulle få bedrifter til å «jobbe for å gi kvinner like muligheter», slik at jakten på en hvilken som helst jobb skulle være like utfordrende for både menn og kvinner og at alle skulle få lik lønn for likt arbeid. lønnsgapet mellom kjønnene er derimot fortsatt stort og kvinner står for tre fjerdedeler av midlertidige arbeidere. tatt i betraktning at kvinner i gjennomsnitt har høyere og lengre utdanning enn menn er dette oppsiktsvekkende.

fulltidsarbeid er også lite lukrativt for gifte kvinner, ikke bare på grunn av kjønns- og aldersdiskriminering i jobbmarkedet, men også på grunn av dagens skattepolitikk. slik det japanske skattesystemet er i dag gjør mengden av inntektsdispensasjoner en mann kan kreve redusert når hans kones inntekt øker. i 2004 avskaffet japan deler av deres dispensasjonsforskrifter for gifte par; den ble kritisert og anklaget for å avskrekke kvinner fra å jobbe fulltid. intensjonen med skattereformen var så å gjøre det lettere for kvinner å få en fulltidsjobb, men i stedet har det presset gifte kvinner inn i deltidsarbeid fordi husholdningene vil tape dispensasjoner hvis deres årlige inntekt overstiger ¥ 1.03 millioner.

hvorfor er situasjonen slik? og hva har regjeringen og arbeidslivet tjent på å diskriminere kvinner? ofte blir tradisjon lagt frem som forklaring. tradisjon skal altså forklare hvorfor det høyst moderniserte japan ikke har gjort nok for å eliminere kjønnsforskjeller sammenlignet med andre industrialiserte land. men å skylde det på et system av fordommer og tradisjon med et nedlatende syn på kvinner er ikke nok; i realiteten har diskriminering av kvinner vært et nødvendig onde for bedrifter. for at bedrifter skulle kunne leve opp til myten om de «tre juvelene» livstidsansettelse, ansiennitetsbasert lønn og bedriftsbasert fagforeninger for mannlige ansatte, så har de vært nødt til å ha billig og enkelt utskiftbar arbeidskraft på siden.

å ansette en kvinne har vært ekvivalent til billig arbeidskraft fordi normen sier at de kan få mindre betalt enn menn. EEOL gjorde liten forskjell da bedriftene kunne lett gi kvinner en litt annerledes jobb-beskrivelse selv om arbeidet gjerne var helt likt, og på den måten ble det vanskelig å sammenligne lønnen direkte. det er derfor ironisk at kvinner av og til blir fremstilt som ryggraden til den japanske økonomien. hvorvidt det er på grunn av kvinners rolle som billige tekstilarbeidere under meiji-perioden hvor de muliggjorde et industrialisert japan, eller gjennom rollen som hjemmeværende mødre hvis jobb lå i å sosialisere barna sine til arbeidere, er ikke klart. uansett så har det å separere kvinner og menns roller gjort det mulig for mennene å vie hele livet sitt til arbeidet, noe som også blir sett på som en forutsetning for japans suksess. derimot har kjernen av menn som ikke kan sparkes gjort det vanskelig for japan å tilpasse seg en svingende økonomi. i stedet for å for eksempel forandre tradisjonen med livstidsansettelser, så har løsningen hittil vært å ansette kvinner som deltidsarbeidere som kan sparkes når som helst. kvinner får være billig arbeidskraft uten noen sikkerhet.

dette innlegget handlet om hvordan situasjonen i japan har vært hittil, hva som har blitt gjort for å forbedre situasjonen for kvinner i arbeidslivet. i neste innlegg i denne serien skal jeg se på hvilke strukturelle implikasjoner dette har hatt på den japanske økonomien og demografien.

bilde utklipp av «maiko….» av loui jover kilder kalland, arne, (1986) japan bak fasaden, cappelens forlag -mcclain, james j. (2002), japan: a modern history, w.w. norton & company – kingston, jeff (2013) “saving japan: promoting women’s role in the workforce would help” –  steinberg, chad, nakane, masato (2012), ”CAN WOMEN SAVE JAPAN?” IMF working paper, asia and pacific department – lim, so-jung, raymo, james m. (2011) “a new look at married women’s labor force transitions in japan”, in social science research volume 40, issue 2 – yokoyama, izumi (2011), ”the impact of tax reform in japan on the work-hour and income distribution of married women”, department of economics, hitotsubashi university – kingston, jeff (2013), contemporary japan: history, politics, and social change since the 1980s, second edition, wiley-blackwell

0 kommentarer
01/07/2015 16:08 · kultur

wine wednesday 3

Skjermbilde 2015-06-30 kl. 22.19.15forrige uke møttes club vino igjen, og da stod druen sauvignon blanc for tur. personlig er jeg ikke så glad i hvitvin, men om sommeren er det faktisk lite som kan slå et glass med kaldt hvitt. jeg stod for innkjøpet på polet, og kravene mine var «to tørre viner som ikke er riesling, og som koster under 120 kroner». i hånda fikk jeg da to stykk 100% sauvignon blanc-viner, begge fra «den nye verden»: én fra chile, og én fra new zealand. sauvignon blanc-druen kommer opprinnelig fra bordeaux og loire-dalen i frankrike, men brukes nå over hele verden og har bidratt til å sette nettopp new zealand og chile på verdens vinkart.

Skjermbilde 2015-06-30 kl. 22.18.09Skjermbilde 2015-06-30 kl. 22.18.22generelt er sauvignon blanc kjent for å være tørr og å ha en sterk aromatisk og fruktig smak, men det er selvfølgelig regionale forskjeller. som så mange andre druer forandrer sauvignon blanc smaken sin ut i fra hvor den vokser hen. også regionalt i frankrike er det store forskjeller, vinkjennere kan lett skille mellom viner fra bordeaux-plantasjene og plantasjene i loire-dalen. bordeaux har et maritimt klima, noe som betyr masse regn i voksesesongen. i loire-dalen er det et kontinentalt klima, noe som betyr svært kalde vintre og svært varme somre. disse forskjellene er avgjørende i utviklingen av aromaen i vinene.

Skjermbilde 2015-06-30 kl. 22.17.09druen har kanskje fått navnet sitt fra det franske ordet sauvage (vill) og blanc (hvit) på grunn av sin tidlige opprinnelse som en «innfødt» drue i sørvest-frankrike. den første avleggeren av druen ble sendt til california i 1880, av charles wetmore; grunnleggeren av cresta blanca winery. avleggeren vokste godt i california, og gikk deretter under aliaset fumé blanc fra 1968 av. druen ble først introdusert i new zealand i 1970 som et eksperiment og ble blandet med druen müller-thurgau.

under vinsmakingen vår drakk vi to viner, én fra chile og en fra new zealand:

vistamar brisa – 2014 – 96,90 – 12,5% – chile – central valley – denne er sommerens største pang-vin, den passer godt for dem som kanskje ikke drikker så mye vin og trenger en vin som garanterer god smak. lett i smak, men sur. må være kjempeKALD. den fikk to stjerner fra meg.

the hua valley – 2014 –119,90 kr – 12 % – new zealand – marlborough – det første inntrykket fra vinen var HYLLEBLOMST. sterkt sterkt. veldig boblete og litt søt. tre stjerner!

0 kommentarer
30/06/2015 21:52 · japan, kultur

womenomics

japan har, og har lenge hatt, et problem med en stadig aldrende befolkning. de eldre blir stadig eldre og færre barn blir født. fra 1988 til 2007 har japans befolkning over 65 år doblet, og de utgjør over halvparten av befolkningen. som en konsekvens er japan et av de raskest aldrende samfunnene i verden. følgene av dette er store: familiemønstre har forandret seg, økonomien har stagnert og arbeidskraften minker.

japanske kvinner står i en særskilt posisjon i denne problematiske situasjonen. flere mener at kvinnene er nøkkelen til å redde japans fremtid, men gjennom hvilken rolle råder det ikke enighet om. aldersproblemet; er det kvinners ansvar å ta vare på de forventede 5,5 millioner mentalt uføre eller sengeliggende i 2025? den minkende arbeidsstyrken; skal kvinner hjelpe gjennom å føde barn eller delta i arbeidskraften selv? og hvordan skal staten så tilrettelegge for dette? disse spørsmålene har vært stilt i flere tiår allerede, uten at man har kommet frem til noen felles enighet. dette skal jeg se nærmere på i bloggen gjennom flere innlegg, og den aktuelle problemstillingen er: på hvilken måte kan kvinner være en løsning på japans økende problemer? for å tilnærme meg et så stort tema starter jeg med å introdusere én av de mest aktuelle økonomiske teoriene i japan i dag: womenomics.

cc6f882a292759d97c7fcca08bd18543

det er flere økonomer som i lang tid har argumentert for at en økt bruk av kvinner i arbeidskraften kan øke størrelsen på japans arbeidsstyrke, men sett i lys av dagens situasjon kan man si at det ikke har blitt gjort nok for å tilrettelegge dette. en av de første økonomene til å belyse dette var kathy matsui i 1999. hun oppfordret til å ta i bruk politikk for å redusere kjønnsskillet, noe hun mente var økonomisk smart og ikke minst; høyst nødvendig. matsui mente at dette var den eneste måten man kunne gi den japanske økonomien en renessanse etter mange dårlige år.

matsuis rapport fra 1999 konkluderte med at å gi kjønnene mer likestilte roller i arbeidskraften kan være en bedre løsning på problemene, enn for eksempel å åpne opp grensene for migrasjonsarbeidere eller å sette i gang statlige tiltak for å øke fødselsraten. det ble også argumentert for at en større andel kvinner i arbeidskraften faktisk kan øke fertilitetsraten i japan. denne ideen fikk navnet «womenomics». i sin rapport kom matsui med en liste med tre konkrete anbefalinger for hvordan den japanske situasjonen burde håndteres:

 

 

  1. regjeringen bør deregulere barnehage- og omsorgssektoren, reformere immigrasjonslovene, flate ut skatteloven, utjevne deltid og heltidsarbeid og øke kvinneandelen i regjeringen.
  1. privat sektor bør legge vekt på å tilrettelegge for mangfold, skape mer fleksible arbeidsmiljøer, ta i bruk objektive vurderingsskjemaer, sette seg «mangfoldighetsmål» og innføre en mer fleksibel arbeidskontrakt.
  1. samfunnet for øvrig må også arbeide for å fjerne ulike myter om womenomics og stimulere til økt likestilling i hjemmet.

det internasjonale pengefondet stiller seg bak matsui i sin artikkel «can women save japan?», og mener også at det er gjennom politikk og lover at man kan snu trenden mot en økonomisk kollaps. derimot, som allerede nevnt, har disse problemene vært aktuelle veldig lenge; så hva med tiltakene som allerede har blitt igangsatt av staten, har de hatt noen påvirkning? dette skal jeg drøfte i et senere innlegg, i tillegg til å se på hva japans nåværende statsminister shinzo abe gjør for å forbedre situasjonen.

kilder – kingston, jeff (2013), contemporary japan: history, politics, and social change since the 1980s, second edition, wiley-blackwell – steinberg, chad, nakane, masato (2012), ”can women save japan?” IMF working paper, asia and pacific department – chanlett-avery, emma, nelson, rebecca (2014) “womenomics” in japan: in brief, congressional Research Service, 2014 – matsui, kathy, (2014) “WOMENOMICS 4.0: TIME TO WALK THE TALK” bilde forbes.com

0 kommentarer
27/06/2015 00:39 · hverdag, kultur, lister

euroburger

d4b0c08ec1ac8276335f6bd6f85a2820i 2010 lanserte den tsjekkiske forfatteren jachym topol «euroburger»; et samlebegrep for litterær fastfood. det er samtidsromaner som er «lettleste, underholdende og motstandsløse», de er lett tilgjengelige og er en rask løsning på litteratur-sult. kanskje viktigst av alt er de lette å fortære for folk flest, one taste fits all, noe som gjør at disse topper de internasjonale bestselgerlistene. sommeren er nok høytid for euroburgere, det er da vi endelig har tid til å sette oss ned med en god bok i sola. euroburgerne er de du har lest anmeldelser av i avisa, det er de naboen anbefalte og det er de som er lettest å dra med seg fra flyplassbokhandleren. jeg har lest flere av dem selv, og helt siden jeg leste jonny halbergs artikkel tomme kalorier fra 2011 i morgenbladet har jeg brukt begrepet løst. hver gang noen spør hva jeg leser så har jeg en tendens til å rødme mens jeg motvillig svarer «åh, bare en euroburger».

det er ikke noe galt med litterær fastfood i seg selv, men i følge halberg ligger det et problem i at det nå er veldig liten plass til tungvektere på bestselgerlista. halberg mener at litteraturkritikerne ikke ser en euroburger når den er rett foran nesa på dem, de anvender superlativene i hytt og vêr og sammenligner dem med de store klassikerne. dette gjør at bøkene nesten er solgt før de i det hele tatt er på plass i hyllene. bøkene selges på tvers av landegrensene, og når en bok blir oversatt til mange språk liker man gjerne å tro at det er en god bok, og da også etter litterære kriterier. den seriøse litteraturen blir samtidig fortrengt fra den mediale offentligheten, og på grunn av bokdistributørenes prioriteringer forvist ut til akademia og litterære tidsskrifter. litteraturen med den større dybden og språklige bevisstheten blir hverken gjenkjent eller satt pris på, og når selv kritikerne har vanskeligheter med å skille entrecôten fra høyryggen er det forståelig at det blir mange bomkjøp på ark gardermoen.

det er altså ingenting galt med euroburgere, og har man som mål å lese flest mulig bøker i sommer er det dem man burde peile seg inn på. men hva kjennetegner en euroburger? et av de første kjennetegnene er kvantitetsmessig: de er gjerne tykke episke fortellinger, som strekker seg opp mot syv hundre sider. fortellingen er ofte flat uten de store og overraskende vendingene. de er gjerne satt i en historisk kontekst, og utspinner seg fra faktiske historiske hendelser, artefakter eller relasjoner. karikering av personer hender, i tillegg er sentimentalitet og melodrama viktige ingredienser. ikke minst er eksotisme et tilbakevendende trekk. i og med at st.hans aften var for fire dager siden og sommerferien offisielt har startet gir jeg dere en liste over euroburgere jeg selv anbefaler dere å lese i sommer, og hvilke dere burde styre unna. så les i vei, men husk: det er greit med en burger i ny og ne, men vi vet alle at de er usunne i lengden.

STYR UNNA

pinnsvinets eleganse – muriel barbery ikke verdens verste bok, men jeg vil anbefale å ikke bruke dine få minutter her på jorden til å lese denne. langdryg, og triviell på randen til å være kjedelig.

øya – victoria hislop konteksten er interessant, bokas handling veksler mellom nåtida og da øya var bebodd av spedalske. trass i at utgangspunktet er spennende fenget den meg så absolutt ikke, og det er den eneste boken jeg har sluttet å lese halvveis OG bestemt meg for å aldri fullføre.

den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et ikea-skap – romain puértolas enda en helt ok bok, men som du ikke trenger å bruke tiden din på. tror jeg smilte to ganger, og da prøvde jeg virkelig hardt å leve meg inn i boka.

ANBEFALES

et helt halvt år – jojo moyes  dette må være en av de største euroburgerne de siste par årene. da jeg skulle lese den i høst var ventelista på biblioteket fortsatt lang, så one taste fits all gjelder godt på denne boka. det er en pageturner som fikk meg til å gråte og le høyt; alt en ordentlig god romantisk komedie skal gjøre.

den ene pluss en – jojo moyes ikke like bra som et helt halvt år, men fortsatt leseverdig. den leses fort, i alle fall om man gjør som meg og hopper over hver tredje linje (uten å, tilsynelatende, miste noe av handlingen). med forholdsvis stor skrift og enkelt språk er dette  en slags voksen lesehest-bok.

drageløperen – khaled hosseini jeg står fortsatt for at dette er en av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv. jeg var femten år og på ferie i kreta, og den fikk meg til å gråte like mye som da jeg så titanic i syvende klasse – og da mener jeg ikke bare på slutten, men gjennom hele boka. jeg vil gå så langt som å si at du  lese denne boka før du dør, helst i sommer. den gir deg et godt innblikk i alle andre euroburgere; «alle» bøkene som kom ut i årene som fulgte ble anmeldt opp mot denne.

en dag – david nicholls helt lik moyes-bøkene i humor, spenning og evne til å vekke følelser, utenom tidsaspektet som er ulikt. boka har faktisk en ganske god filmatisering, kanskje du like så godt kan se den.

saras nøkkel – tatyana de rosnay jøders skjebne under andre verdenskrig? jeg er med! boka er gripende, spennende og man sitter der på fluktstolen og bare «nei, nei, nei».

i løpet av sommeren SKAL JEG LESE boktyven

boktyven – markus zusak  i likhet med drageløperen er dette euroburgeren av alle euroburgere de
siste ti årene, og endeløse rekker av bøker har blitt sammenlignet opp mot denne. jeg har hatt denne på leselista mi helt siden bokklubben sendte den til nattbordet til moren min i 2006, mest fordi forsiden var så fin.

vindens skygge – carlos ruiz zafón denne skal visstnok ligne på boktyven. jeg begynte på den i vinter, men fullførte aldri. etter litt over hundre sider er den foreløpige konklusjonen: middels underholdende.

ps. planlegger du sommerlektyren litt i forveien kan du unngå impulskjøp på flyplassen og låne disse euroburgerne gratis på biblioteket! de fleste offentlige bibliotek har en forkjærlighet for euroburgere, så alle disse skal være lette å oppspore.

kilder http://edu.hioa.no/helgerid/litteraturogmedieleksikon/bestselger.pdf http://morgenbladet.no/boker/2011/tomme_kalorier https://bokelskere.no/tekst/75091/

1 kommentar
15/06/2015 22:48 · kultur

reptilia

reptilian

de er i blant oss. bloddrikkende, kjøttspisende, hamskiftende, utenomjordiske reptiler. de har kun ett mål i sikte: å slavebinde menneskeheten. hvordan gjør de det? ved å skape kaos og spre negativ energi blant menneskene. de er verdens ledere, innflytelsesrike konserndirektør og oscar-vinnende skuespillere, og de er ansvarlige for holocaust, boston maraton-bombingen og 9/11. de går under navnet annunaki, har en intelligens langt over vår og har regjert over menneskene i mange tusen år. av nålevende reptiler finner man blant annet george w. bush, oprah winfrey, bill og hillary clinton – og som vi skal se bevis på nederst i innlegget: jean claude van damme.

hilaryclinton-shifter-eye

som med de fleste andre konspirasjonsteorier eksisterer det store mengder av nettsider, artikler og videoer skapt for å bevise og diskutere teorien om the reptilian elite. det finnes dessuten et norsk nettmagasin som har skrevet artiklene «holdes menneskeheten nede?» del 1 og 2, hvor de diskuterer hvorvidt, og i så fall hvordan, menneskeheten blir styrt av reptiler i menneskeform. nyhetsspeilets slagord er «se gjennom illusjonene og bli fri» og de har tatt på seg ansvaret for å opplyse den norske befolkningen om muligheten for at vi undertrykkes av utenomjordiske reptiler. mennesker som påstår at de er blitt bortført av utenomjordiske skapninger sier ofte at de så ut som store øgler på to ben. man kan også finne øgler, slanger og drager fremstilt som symboler på makt på malerier og skulpturer verden over. det finnes ingen offisiell eller enhetlig skapelsesberetning om hvordan eller hvorfor de utenomjordiske reptilene kom hit på jorden, da teoretikerne strides. anton parks kan lese sumeriske tavler, og etter mange år har han funnet flere interessante funn som bygger opp om reptilteorien. han mener at det finnes bevis på at reptilene, annunaki, besøkte jorden for 250.000 år siden. det daværende primitive mennesket ble utsatt for genmanipulering, da annuniakiene ønsket seg lydige slaver og fremstilte dem ved hjelp av kloning. av senere kulturer viser nyhetsspeilet til blant annet mayaene og hopiene som angivelig har en fortelling om at slangeguder krysset seg med dem, i kina finnes det en legende om at skaperen av mennesket var nu kua, halvt drage og halvt menneske, og japanske keisere pleide å hevde at de stammet fra drageguder fra himmelen. disse krysningene mellom øgle og menneske har etter hvert resultert i 43 amerikanske presidenter, tre britiske og to kanadiske statsministre, ulike sumeriske konger og egyptiske faraoer. de har også resultert i blodslinjer som rockefeller, rothschild og ulike europeiske og aristokratiske familier i tillegg til et knippe kjendiser.

teorien om the reptilian elite inngår i rekken av mangfoldige konspirasjonsteorier som hevder at verdens mest innflytelsesrike mennesker konspirerer sammen i hemmelige organisasjoner som illuminati og frimurerlosjen. en av de mest kjente profilene innen reptilteorien er david icke som mener at det nettopp er reptilene som står bak disse hemmelige samfunnene. verdenssamfunnet befinner seg i dag på et veldig lavt nivå med mye lidelse og krig, til tross for at mennesket har et dypt ønske om å leve i fred. det er reptilene som forhindrer mennesket fra det; den negative energien som oppstår ved krig er som mat for dem, og derfor sitter de sammen i disse hemmelige gruppene og konspirerer om den neste store konflikten. på denne måten undertrykkes menneskeheten, og david icke mener at vi må ta innover oss sannheten om reptilene for å noen gang ha en sjanse til å frigjøre oss. han driver med opplysning og misjonering gjennom salg av bøker og foredrag, og hans første bok, the biggest secret, kom ut i 1998. boka inneholdt intervju med to briter som hevdet at medlemmer av den britiske kongefamilien ikke var noe annet enn øgler med kroner på hodet, og i de siste årene er det nettopp dronning elisabeth II som har vært offer for mest spekulasjoner. i 2001 identifiserte icke dessuten moren hennes, dronningmoren, som «seriously reptile».

Beyonce-shapeshifter

hvordan vet man at det finnes en reptil elite? om ikke ideen i seg selv er overbevisende nok kan man også finne fysiske bevis hos de antatte hamskiftende reptilene. på en konsert avdekket beyoncé ved et uhell omriss av noen av skjellene sine, justin biebers øyne forandret seg under rettsaken hans i fjor og george w. bush spiser katter. selv om disse kjente menneskene er forbilder for mange, er de, til forskjell fra oss, totalt uten følelser med kalde harde øyne. de er ikke fra vår dimensjon og befinner seg som oftest utenfor vårt frekvensområde, det betyr at ingen utenom de med astralt syn kan se dem. de blir derimot synlige i en kort periode når de beveger seg fra sin fjerde dimensjon til vår tredje og inn i en menneskeform, noe man kan se i videoen av jean-claude van damme som skifter mellom å være reptil og menneske:

om man fortsatt ikke er overbevist kan man til slutt se mot the english rose, avdøde prinsesse diana. hun omtalte en gang windsor-familien som  «the lizards» eller «the reptiles», og «they are not human», og i følge icke mente hun det nok mer bokstavelig enn først antatt.

dette innlegget har tatt overraskende lang tid å skrive. ikke på grunn av innleggets lengde, men fordi hver gang jeg har søkt etter kilder har jeg blitt sittende og lese i stedet for å skrive. verdenen av konspirasjonsteorier er simpelthen uoverkommelig stor, så jeg kan vel egentlig si at innlegget bare er en kort introduksjon til hva som er i vente. jeg anbefaler alle å lese videre på vedlagte kilder, om så for å bli underholdt eller overbevist.  

kilderhttp://en.wikipedia.org/wiki/David_Icke#Global_Elite http://www.davidicke.com/ http://content.time.com/time/specials/packages/article/0,28804,1860871_1860876_1861029,00.html http://no.wikipedia.org/wiki/David_Icke https://conspiracytheoryblogger.wordpress.com/2013/02/04/the-reptilian-conspiracy-theory-2/ http://www.davidicke.com/forum/showthread.php?t=279075 http://revolutionoftruth.blogspot.no/2007/05/reptile-conspiracy-theories.html http://alien-ufo-research.com/researchdiscussion/viewtopic.php?t=3125 http://www.nyhetsspeilet.no/2015/03/holdes-menneskeheten-nede-del-1/ http://www.nyhetsspeilet.no/2015/03/holdes-menneskeheten-nede-del-2/ http://www.davidicke.com/headlines/the-david-icke-guide-to-the-global-conspiracy-now-in-e-book-and-paper/

 

0 kommentarer
10/06/2015 18:25 · kultur

wine wednesday 2

siden forrige innlegg har jeg bare drukket vin og forberedt meg på å skrive dette innlegget. en sannhet med modifikasjoner; jeg har gjort ferdig franskkurset mitt og tjent penger til ferie i antibes, og så drakk jeg en vin fra bordeaux i går. hva jeg derimot har gjort i dette innleggets ærend er å se en dokumentar om fire sommelierer, vinkelnere, som øver seg opp til å ta master sommelier eksamen, som er en av testene med høyest strykprosent i verden. det er altså masse lukting, smaking og spytting i dokumentaren, og jeg skal nå presentere noen sitater fra sommelierene som virkelig kan vin. til inspirasjon for dere vinelskende lesere som ønsker å briljere på vinsmaking: bare følg disse tipsene.

ikke overraskendetips 1. enkel og grei basiskunnskap, hva som gjør de ulike vinene nettopp ulike er de ulike kombinasjonene av gjær, alder og frukt.

kattepisstips 2. drikker dere sauvignon blanc fra new zealand, fra den såkalte new world, så kan du briljere med denne fun facten.

kattepiss solbærknopptips 3. og bruker du i tillegg sommelierenes eget kodespråk så kan du for en kveld ta klassereisen fra bonde til konge ved å ta bruk av ordet «solbærknopp».

Skjermbilde 2015-06-09 kl. 18.04.24

Skjermbilde 2015-06-09 kl. 17.48.59tips 4. vin smaker ofte plast og tennisballer, så kjør på med de assosiasjonene du får innover deg. så min «basseng» virker ikke så usannsynlig lengre. problemet ligger derimot i å forstå hva basseng og tennisball betyr; hva sier det om vinens frukt og alder? jeg vet ikke.

Skjermbilde 2015-06-09 kl. 18.05.00

tørket skifertips 5. beskriv jorden! viktig om du vil bli en anerkjent vinsmaker blant gjengen. du har ikke sagt noe om vinen om du ikke har beskrevet jorden den har vokst ut fra. det er sikkert ingen andre rundt bordet som vet noe om jorden i champagne, så kjør på med skifer og kalk-assosiasjonene dine.

limesukkertøytips 6. avslutt det hele med en liten zest av lime.

lukttips 7. hvis noen mot formodning skulle mene at hva du lukter og smaker er helt bak mål så kan du bare ta opp hånden foran ansiktet til vedkommende og si «get out of my face, lukten er personlig».

ps. dokumentaren så jeg på netflix, den heter somm, og den består ikke bare av svarte og hvite bilder med gul undertittel på.

1 kommentar
03/06/2015 22:01 · hverdag, kultur

wine wednesday

jeg går på vinklubb. vi velger et par-tre viner innen en valgfri sjanger, det vil som oftest si enten drue eller land, så ser, lukter og smaker vi. deretter forteller vi hverandre nettopp hva vi ser, lukter og smaker. det brukes ord som bensin, asfalt, kirsebær, lær, vanilje og bjørnebær. jeg har virkelig ingen aning om hva jeg lukter eller smaker. kanskje fordi jeg konstant er litt småforkjølet eller at jeg aldri har smakt et kirsebær. i notatboka mi har jeg skrevet basseng, tåfis og garderobeskap, eller bare god, mindre god og festvin. hvis vi drikker rødvin er et av problemene mine at jeg egentlig aldri synes rødvin er vondt, bare at jeg kan smake at en er bedre enn den andre. fordi jeg er en slik rødvinselsker skulle jeg selvfølgelig ønske at jeg kunne smake disse distinksjonene; for å kalle seg en vinkjenner kan man ikke bare ha drukket uhorvelige mengder med vin, men også kunne si at de smaker enten jord eller kaffebønner.

vindummie2

vin for dummies; et oppslagsverk for oss alle! kjøpte jeg for et par år siden på et loppemarked på smestad. lær vin på en morsom og enkel måte! ja, det vil si å bare drikke vinen? da blir det nok så morsomt atte. det skal sies at jeg ikke har åpnet boka siden jeg kjøpte den, men det tenkte jeg å forandre på nå. hver onsdag skal vi vindummies lære oss noe nytt om den vidunderlige verden av vin. boka lover godt med overskrifter som «verdens mest misforståtte vin», «flytende gull» og «mange porter til himmelen». kanskje det til og med blir litt praktisk erfaring, og ikke bare tørr teori? jeg får se hva lommeboka tillater. veldig gøy om dere blogglesere tok del i smakingen, så kan dere lære meg hva dere ser, lukter og smaker.

neste uke skal vi lære om hvordan man snakker om vin: «hvordan smaker en regnbue?». sprett opp en valgfri vin og prøv å beskriv den, «snakk med deg selv og skriv smaksnotater». det blir nok en halv flaske vin til 69 kr på meg.

vindummies

0 kommentarer
01/06/2015 12:35 · identitet, kultur

dødsdrift

Skjermbilde 2015-05-28 kl. 10.36.47

todestrieb. ölüm itkisi. 죽음 충동. pulsión de meurte. dödsdrift. pulsions de mort. bлечение к смерти. pulsão de morte. death drive. יצר המוות. 

mad mens aller siste episode rullet over tusenvis av pc- og tv-skjermer da den kom ut på selveste 17.mai. på seriens facebook-side har man i tiden mot seriens død kunnet lese overskrifter som «en epoke er over», «hvem av mad men-karakterene er du?» og «vi kommer til å savne å mimre om 60-tallets mannsjåvinisme hver søndag». ok, den siste overskriften er min egen, for selv om det gjorde vondt i magen hver gang jeg så en episode så var det jo litt gøy også. jeg har ikke sett serien siden midten av femte sesong, og tenkte at i stedet for å fortsette der jeg sluttet kunne jeg se hele serien fra starten av.

for dem som har sett mad men vet dere at lucky strike var en av sterling coopers viktigste kunder, noe vi blir introdusert for allerede i seriens første episode, smoke gets in your eyes, fra 2007. det er også i denne episoden at premisset for hvorfor don draper er byråets stjerne legges frem. på 60-tallet ble det ulovlig for sigarettprodusenter å reklamere for at sigarettene deres var sunne, og de kunne heller ikke vise frem til deres egen pseudoforskning. da var det reklamebyråenes oppgave å finne en måte å reklamere for sigarettene uten å vise til de helsebringende effektene ved sigarettrøyking, som hadde vært en av de viktigste markedsføringsmetodene til da. i første episode ser man hvor stresset don draper, som har ansvaret for lucky strike-kontoen, er. idet møtet med lucy strike starter har han enda ikke kommet opp med en ny salgsidé, og det er ikke før pete campbell driter seg ut med sin egen idé at draper beviser hvorfor han holder tittelen som new yorks beste creative director. i episoden er det han som kommer opp med lucky strikes beryktede slagord it’s toasted.

det var selvfølgelig ikke draper som kom opp med dette slagordet, og deres berømte slagord kom faktisk allerede i 1917. som interessant trivia kan jeg nevne at lucky strike først ble lansert som skråtobakk i 1871, og i 1916 lanserte de seg som en ferdig sigarett i en mørkegrønn pakke. deres beryktede hvite pakke kom ikke før i 1947 da krom som de brukte for å fremstille den grønne fargen ble rasjonert og erstatningsvarene gav pakken et kjedelig utseende. de lanserte den nye pakken med slagordet lucky strike green has gone to war, med påstanden om at kobberet de brukte var nødvendig for den amerikanske krigsinnsatsen under andre verdenskrig. kobberet ble derimot ikke brukt for å fremstille grønnfargen, men gullkanten rundt pakken, en liten løgn som ble en snedig måte å virke patriotisk på. relanseringen med den hvite pakken var dessuten egentlig en salgsstrategi for å appellere mer til kvinner, som under andre verdenskrig hadde blitt en viktigere forbrukergruppe enn mennene som var ute til krig. siden den gang har lucky strike beholdt statusen som en kjent merkevare, og i 2005 moderniserte de seg igjen ved å lansere en snuspakke.

57977f7da4ce7ac9c97a790bc4b3519c

uansett, tilbake til overskriften dødsdrift. den nevnte forhatte salgsideen som pete campbell kom med under møtet med lucky strike hadde han stjålet fra drapers søppelkurv. tidligere i episoden hadde draper besøk av art director salvatore romano og dr. greta guttman, og det var hun som forsøkte å hjelpe draper med å foreslå freuds teori om «alle» menneskers iboende lengsel etter døden som markedsføringsstrategi. freud’s teori om dødsdriften går ut på at i vår streben etter å tilfredstille våre lyster, drives vi ubevisst mot døden, og det er gjentagelsestvangen vår som beviser dette. dette var noe freud mente han observerte etter første verdenskrig, og at denne dødslengselen menneskene angivelig viste var eksempel på menneskers driven mot masochisme: vårt indre ønske om å ødelegge kroppen. så i stedet for å vise til de helsemessige årsakene til hvorfor man burde røyke, foreslår guttman at man skal omfavne risikoene ved røyking. de burde spille på ideen om at mennesker egentlig vil ødelegge lungene sine; vi elsker farene ved å røyke.

som allerede nevnt forkastet draper denne ideen. både draper og lucky strike mente at ingen sigarettprodusenter noen gang ville markedsføre merket sitt slik. med dette undrer jeg på om noen sigarettprodusenter noen gang faktisk har tatt i bruk teorien om menneskers dødsdrift?

PP_F12L_MB-BE_Maybe_X.indd

hvorfor folk fortsatt røyker i dag er det mange som ikke forstår; hvordan kan et rasjonelt menneske røyke med vissheten om hvor farlig det er? kanskje det faktisk ligger noe sannhet i teorien om dødsdriften. jeg vil argumentere for at en av årsakene til hvorfor man røyker er kulhetsfaktoren; det er fortsatt «kult» å røyke. se på kurt cobain, marilyn monroe og james dean, hva har de til felles utenom at de røykte? de døde unge. de gjorde det sexy og attraktivt å leve farlig, og de er fortsatt store rollefigurer for mange mennesker over hele verden i dag. men å promotere sitt eget merke på bakgrunn av denne teorien er en helt annen sak.

sigarettrøyking har på mange måter overlevd på egen hånd, i alle fall i norge hvor reklame for røyk er ulovlig. men hvordan promoterer sigarettprodusentene merket sitt? i 2014 vekte marlboro oppmerksomhet med sin don’t be a maybe. den fikk mye kritikk for å spesielt rette seg mot unge forbrukere, og jeg ser at de spiller hardt på «kulhetsfaktoren». du må ikke gjøre noe halvveis, lev livet fullt ut; røyk og du kjenner at du virkelig lever, du lever på kanten, du leker med døden. det er i alle fall min tolkning, og det virker nesten som om marlboro har gått tom for ideer, og at de nå spiller på ideen som don draper hatet og forkastet.

kilder http://no.wikipedia.org/wiki/Lucky_Strike, http://en.wikipedia.org/wiki/Death_drive, http://sv.wikipedia.org/wiki/Dödsdrift

bilder http://leethomson.myzen.co.uk/Mad_Men/Mad_Men_1x01_-_Smoke_Gets_in_Your_Eyes.pdf, http://www.dafont.com/forum/read/80808/marlboro-don-t-be-a-maybe, https://www.pinterest.com/pin/178877416426868616/

1 kommentar
18/05/2015 10:38 · kultur

bleue

 

bleue

blue is the deepest colour; unimpeded, the gaze plumbs infinity, the colour forever escaping it. blue is the most insubstantial of colours; it seldom occurs in the natural world except as a translucency, that is to say as an accumulation of emptiness, the void of the heavens, of the depths of the sea, of crystal or diamond. emptiness is austere, pure and frosty. blue is the coldest of colours snd, in its absolute quality, the purest, apart from the total void of matt white.

apply the colour blue to an object and it will reduce, cut open and destroy its shape. movement and sound, like shapes, disappear into blue, sink and vanish like a bird in the sky. insubstantial in itself, blue disembodies whatever becomes caught in it. it is the road to infinity on which the real is changed to the imaginary. to penetrate the blue is rather like alice passing to the other side of the looking-glass. light blue is the colour of meditation, and as it darkens naturally, it becomes the colour of dreams.

juxtaposed with red or yellow ochre, blue displays the sacred marriage of rivalry of heaven and earth. with nothing to break the flat monotony of the steppes of central asia, earth and sky have lain face to face since time began and their marriage has preluded the birth of every hero of the steppes. the legend is still current that genghis khan, who founded the great mongol dynasty, was born of the coupling of a blue wolf with a yellow doe. the blue wolf is none other than er töshtük, the hero of kirghizian courtly verse, clad in blue steel and bearing a blue shield and a blue lance. mongolo-turkic literature is full of blue lions and tigers and these are manifestations of the power of tangri, «father» of the altaic tribes who is throned above the mountains and the sky and who became allah when the turks were converted to islam.

in the war between earth and heaven, blue and white were 90ca39847a64a44b7c7efa7802ccca88allied against red and green as christian iconography corroborates, especially in depiction of st. george and the dragon. at byzantium the four factions which confronted each other at the chariot races in the hippodrome were the reds and greens on one side and the whites and blues on the other. 

to the aztec mind, turquoise blue was the colour of the sun, which they named ‘prince of the turquoise’ (chalchihuitl). it was the sign of drought, famine an death, yet it was also a blue-green stone, which ornamented the skirts of the goddess of rebirth. when an aztec prince died, one of these stones replaced his heart before his body was cremated, just as in egypt, before mummification, the dead pharaoh’s heart was replaced by a scarab beetle carved from emerald. in some parts of poland the custom of painting the house of brides-to-be blue still survives.

blue is the colour of the yang, and the geomantic dragon, and hence is beneficent. huan (blue), the colour of the darkling distant sky, suggests the realm of the immortals, but also, if interpreted in accordance with the tao te ching, the non-manifested. the original pictogram would relate to the unreeling of the thread of a double cocoon, reminiscent of the symbolism of the spiral.

there is no specific word in celtic languages for blue (glas in breton, welsh and irish gaelic means blue or green or even grey, according to context), and when a distinction is essential, alternatives or synonyms are used.

fra the penguin dictionary of symbols, jean chevalier og alain gheerbrant 1994

1 kommentar
07/05/2015 15:58 · essay, kultur

sorg

noen ganger skulle jeg ønske at det fantes en manual for hvordan man skal leve. eller, i alle fall for hvordan man skal oppføre seg i ulike sosiale situasjoner. hvordan avslår man en invitasjon, hvem skal man hilse på i brorens bryllup og hva sier man til noen som nettopp har mistet bestefaren sin? slike ting skal komme naturlig, men de gjør ikke alltid det, og jeg er uansett alltid redd for om reaksjonen min var riktig eller ei. og med riktig mener jeg hva samfunnet mener er akseptabel oppførsel.

det nærmeste jeg har kommet en slik livsmanual er kanskje boken «skikk og bank» som dnb ga ut for et par år siden. en bok for dem som nettopp har flyttet hjemmefra og som forteller deg om man skal starte med den ytterste eller innerste gaffelen og hvor lenge man skal koke egget for å få det til å smile. men det står ingenting om hvordan man sørger riktig. takk gud for det, kan man si, det hadde vært stress med regler for det også. men det gjør det også vanskeligere; det usagte skal man jo bare vite sånn helt uten videre.

sorg er en naturlig reaksjon på tap av noe eller noen man er glad i. sorg er gjerne først og fremst forbundet med død, men man kan også sørge over tapet av trygghet som følge av en voldtekt, tap av god helse, tap av finansiell sikkerhet eller et brudd med kjæresten. man kan også sørge over noen som fortsatt lever og er høyst tilstedeværende i ens liv, kanskje vedkommende har forandret seg eller gjort noe utilgivelig.

alle har sin egen måte å sørge på heter det, men det foreligger rammer for hvordan man kan sørge individuelt på. å bli utagerende, gjennom raseri eller gråt, er forventet. er man stille er det bekymringsverdig, for da holder man sorgen inni seg, og den kommer til å ta deg igjen før eller siden. det var mange som hadde sterke meninger om anja johansens sorg i etterkant av hennes kjærestes død. alexander dale oen var en kjent og anerkjent svømmer, og av den grunn ble deler av begravelsen hans lagt ut på nett, dette inkluderte johansens begravelsestale. hun ble kritisert for å ikke gråte under talen, og i tiden etter dødsfallet ble hver og en av hennes statusoppdateringer på facebook gransket med lupe; at hun gledet seg til ferien var et bevis på at hun ikke var i sorg.

"You don'r rebound with the Yankee!" - Miranda

«You don’t rebound with the new Yankee!» – Miranda

man har også en tidsfrist for hvor lenge man skal få lov til å sørge. i sex and the city, som er min bibel for kjærlighet- og forholdsspørsmål, sier charlotte at man skal sørge over en kjæreste det dobbelte av den tiden man var sammen. samantha derimot, som er charlottes rake motsetning, oppfordrer til et rebound-knull så raskt som mulig for å komme seg videre i livet. man har også en tidsfrist for hvor lenge man kan sørge over et dødsfall og for når man skal komme seg tilbake på jobb igjen. sorg er jo tross alt noe alle opplever i løpet av livet, så selv om det føles som om man er den eneste i verden som har det så vondt som man har det akkurat der og da så har millioner av mennesker vært i samme situasjon før deg. også disse menneskene har regler og normer for hvordan de skal sørge.

trobrianderøyene, sosialantropologiens vugge, har de et svært intrikat begravelsesritual som bronislaw malinowski først beskrev da han var strandet der under første verdenskrig. ritualene i etterkant av et dødsfall handler egentlig mer om å vise styrken til matrilinjen* enn det å uttrykke sorg. ethvert dødsfall er en trussel mot matrilinjens kontinuitet, og derfor legges det ned masse arbeid i begravelsesritualet for å opprettholde relasjonene som er bygget opp gjennom matrilinjen. jo flere som er tilstede og dess mer gaver som utveksles under begravelsesritualet speiler hvor godt likt den avdøde var og hvor sterke de matrilineære båndene er. matrilineære slektninger har ansvar for begravelsen, men de kan ikke ta på liket eller vise sin sorg offentlig. dette vil være å vise svakhet, noe som er potensielt farlig for matrilinjen. det er de som har mistet «en av sine», og de må konsentrere seg om å sikre at matrilinjen ikke svekkes av dødsfallet. resten av slekten pluss eventuelle venner og allierte kan ta på liket og begraver den avdøde, de kan også sørge offentlig; og jo mer den avdøde var likt jo mer utagerende er dem som sørger. noen måneder etter selve begravelsen er det tid for utveksling av gaver som takk for innsatsen til de som hjalp til med å begrave den avdøde. sorgprosessen er altså veldig utmattende fordi den varer så lenge.

det er lett å se store forskjeller mellom sorgprosesser på trobrianderøyene og i norge, men også likheter. hos trobrianderne handler begravelsesritualet om å bekrefte de sosiale båndene, det gjør det til en viss grad også i norge. mennesker som kanskje ikke møtes så ofte samles for å sørge sammen over tapet av den avdøde. hos trobrianderne er det derimot ikke mye rom for individualitet i et begravelsesritual, og deres individuelle sorg er forbeholdt husets fire vegger. selv om det som sagt finnes usagte regler om hva som er en kulturelt akseptabel sorgprosess her i norge, så er det i alle fall rom for å sørge i offentligheten; om enn bare for en viss periode.

 

*matrilinje vil si at ens avstamning regnes ut i fra de kvinnelige leddene; ens nærmeste slekt er de som er på moren sin side. kan samtidig nevnes at trobrianderne ikke har et matriarkat, men er et patriarkalsk samfunn med mannlige ledere.

kilde Annette B. Weiner: The Trobrianders of Papua New Guinea, 1988 http://www.vg.no/sport/svoemming/oens-kjaereste-foelte-seg-uthengt-i-sorgen-etter-doedsfallet/a/10114225/ http://oslo-psykologene.no/tap-og-sorg/hva-er-sorg

0 kommentarer