Browsing Category

politikk

01/06/2016 03:07 · australia, politikk

turisme: en løsning?

DSCN5078

i dag er det en uke siden jeg kom hjem fra en campingtur til urannah. urannah er en elv som det planlegges å demmes for å gi vann til blant annet den planlagte carmichael gruven i galilee basin, men også de allerede eksisterende gruvene i bowen basin.

DSCN5296carmichael gruven har vært i limbo helt siden den ble foreslått i 2010: adani som er selskapet bak gruven har fått de nødvendige leiekontraktene som skal til for å bygges, men har stått og står ovenfor flere rettssaker og har heller ingen investorer; altså det er ingen som vil gå god for at gruven skal bli så lønnsom som adani hevder. i høst gikk den lokale miljøverngruppen mackay conservation group i retten mot miljøverniminister greg hunt fordi han hadde godkjent miljørapporten på feil grunnlag; de hadde oversett den mulige utryddelsen av en sjelden øgle og en slange. de vant i retten; en seier som bare stoppet utviklingen av gruven midlertidig. nå er adani i retten mot australian conservation foundation på bakgrunn av noe som aldri har vunnet i i det australske rettssystemet før: klimaforandringer. de har gått til retten for å vise at adani ikke har tatt hensyn til deres garanterte bidrag til økning av klimaforandringer.

carmichael gruven har mange tilhengere: den tidligere og nåværende ordføreren i mackay og mackays statsrepresentant ser på carmichael som et nødvendig tiltak for å løfte den lokale økonomien og for å flere ut i jobb. å demme urannah blir sett på som et nødvendig steg for å vise støtte og for å legge til rette for byggingen av gruven. det skal i disse dager utredes en rapport om hvorvidt det vil være hensiktsmessig; er det nok vann, vil det være lønnsomt og hvilke miljømessige konsekvenser den vil forårsake.

fuglekikkere i arbeid

fuglekikkere i arbeid

søndag forrige uke dro jeg sammen med en representant fra mackay conservation group, som tok med seg to fuglekikkere fra den lokale fuglekikkergruppen, for å rapportere om hvor mange og hvilke fugler det er i området rundt urannah. dette vil være en uavhengig rapport; de vil bygge opp bevis som eventuelt står i kontrast til den som gjøres av staten. det var nettopp på grunn av deres uavhengige rapport som gjorde at de kunne gå til retten mot greg hunt fordi statens rapport ikke hadde tatt hensyn til flere av de mulige miljømessige konsekvensene av carmichael gruven. jeg kom hovedsakelig som en gjest av lederen av birri-folket (birri betyr elv) som er de opprinnelige eierne av urannah, og har etter en rettsak fått native claim på området. de vil ikke at urannah skal demmes; selv om de hadde fått masse kompensasjon i form av penger.

både aboriginere som står opp for sitt land og alle miljøvernorganisasjoner blir kritisert og mistenkt for å tenke penger. alt hva de kjemper for er bare en avledningsmanøver, en løgn, fordi bak alt arbeidet de gjør for å «redde planeten» er motivasjonen bare profitt. denne kritikken har jeg blitt møtt med flere ganger, men det fikk sitt mest ekstreme utslag da ordføreren i mackay sa at alle miljøvernorganisasjoner i australia er kjøpt og betalt av rockefeller foundation og cia i usa. da usa visstnok har sluttet å satse på kull, ønsker de nå at verden skal bruke amerikansk olje, og de bruker australske miljøverngrupper for å sabotere den australske kullindustrien. her snakker vi mistanker som tar sin ytterste form i konspirasjonsanklager.

hva jeg drar ut av dette er at de som bare tenker penger selv, ikke klarer å forstå at ikke alle tenker som dem; det er utenfor deres fatteevne. at bevaring av naturen er en motivasjon i seg selv er ikke mulig; det finnes ingen annen motivasjon enn penger. så det er her kommunikasjonen kræsjer; to ulike grupper snakker forskjellig språk. dette ser man også i diskusjonen rundt great barrier reef; for å kjempe mot kullindustrien må også flere miljøvernorganisasjoner, og spesielt det politiske partiet the greens, snakke penger. for at politikere skal forstå hvorfor det er så viktig å beskytte revet må de spille turismekortet: hvis ikke kullindustrien stoppes vil det ødelegge turismeindustrien som er bygget rundt great barrier reef; snart er det ikke noe rev å selge. å snakke om at great barrier reef har en verdi i seg selv, utenfor turismeindustrien, vil falle for døve ører; det er ikke noe de kan ta med i valgkampen. 2.juli i år er det valg, og når politikerne maler et bilde av australia i økonomisk krise blir lovnader om «jobbskapende» prosjekter en viktig brikke i spillet.

av hva jeg har hørt er forslaget om å bygge demninger noe som skjer rundt hvert valg. det er en måte for politikerne å vise at de tenker konkret når de sier de skal lage flere jobber. det er ikke alltid disse demningene settes ut i livet, og om de gjør det er tallet over antall jobber som skapes alltid mindre enn det de lover.

birri-lederens maleri av urannah og området rundt

birri-lederens maleri av urannah og området rundt

DSCN5111også for å beskytte urannah har lederen av birri-folket begynt å tenke penger; i form av turisme. ikke for profitten i seg selv, men for å vise folk hva som står på spill. det tar tre veldig humpete og lange timer å kjøre fra nærmeste by, collinsville, i utes (pick-up truck) med firehjulstrekk. så hans idé er å fly folk bort i helikopter fra turistbyen airlie beach. han spurte meg hva han kunne legge vekt på i markedsføringen av urannah; det kan være vanskelig å vite hva turister vil bruke pengene sine på. urannah er hjem til den svært sjeldne irwin-skilpadden (oppkalt etter avdøde steve irwin som var den første til å oppdage skilpadden), området kan klassifiseres som sjeldent med sin uberørte natur (da nettopp mer og mer natur blir ødelagt og gravd opp for å bygge kullgruver), og området har mye historie og dyp kulturell verdi for birri-folket. det er ingen tvil om at det er flere aspekter ved urannah som kan markedsføres; men tiden er knapp og for å gjøre dette til en turistdestinasjon må det handles raskt. forhåpentligvis vil også mackay conservation groups rapport stå som et skjold mot demningen av urannah. dessverre har historien vist, også med tanke på carmichael gruven, at dette bare kommer til å være ubetydelige og midlertidige humper i veien for kullindustrien. så lenge profitt er å se, om så i det fjerne, vinner alltid penger over naturen; i alle fall her i australia.

birri-folkets leder, uncle kenny, om urannah. beklager ustødig hånd og dårlig kvalitet på film.

0 kommentarer
31/01/2016 05:03 · australia, politikk

situasjonen

her er en kort oversikt over bakgrunnen for feltarbeidet mitt. som allerede nevnt vil den påfølgende teksten være preget av at den først ble skrevet på engelsk, men jeg har likevel valgt å oversette den til norsk. det er forøvrig veldig interessant å følge utviklingen her nede, hvorav media maler sitt bilde av situasjonen, mens menneskene jeg har møtt ofte har hatt et annet syn. dette tar jeg sikkert opp i et senere innlegg.


«carmichael coal mine and rail project» ble først foreslått av det indiske gruveselskapet adani i 2006, og gruven var prospektert til å være lokalisert i den nordlige delen av galilee basin i central queensland, estimert å gi opp til 2500 konstruksjon og 3900 operative stillinger. i 2010 ble det erklært som et avgjørende prosjekt av generalsekretæren i queensland-regjeringern, og i juli 2014 ga den australske miljøvernministeren prosjektet godkjenning til å starte.

12342656_10153691997882254_4330145727755055492_n

helt siden jeg begynte å skrive prosjektskissen i august, til innleveringsfristen i november, har omstendighetene rundt carmichael gruven vært i konstant endring mellom å være i gang og på stedet hvil. det politiske klimaet i australia har dessuten vært i opprør etter at tony abbott måtte gi opp sin statsministerpost til malcolm turnbull, uten offentlig valg. det har selvfølgelig vært mange saker opp til diskusjon, ikke minst med tanke på flyktningkrisen, men konflikten om carmichael gruven har særlig vært i sentrum for den politiske debatten. kampen står mellom «ekstremistiske jobb-øddeleggende» miljøforkjempere og «klimafornektende» politikere; fronten i australia er kald.

det australske politiske landskapet har lenge vært polarisert rundt spørsmål om klimaforandringer, og trangen etter å utvikle politikk som ikke påvirker det økonomiske status quo har vært det regjerende diskursive fokuset, i stedet for på de miljømessige og etiske bekymringene rundt klimaforandringer. dette har vist seg effektivt på å forme den nasjonale holdningen. majoriteten av australiere er enige om at klimaforandringer skjer, men de er ikke enige om hva som forårsaker forandringene. dette gjelder også the great barrier reef; de legger ikke nødvendigvis skylden for de miljømessige forandringene sett på revet på forurensning, og de er ikke enige i hvilken grad revet er ødelagt og hva truslene er.

det største insentivet for å bygge carmichael kullgruven er økonomisk vekst, men det er blitt presentert flere andre mulige konsekvenser av carmichael gruven: utryddelsen av «the yakka skink» (en sjelden øgle) og «the ornamental snake», og i tillegg tap av aboriginsk hellig land. aboriginske talsmenn sier at gruven vil “tear the heart out of our country”, og den vil skade deres lover og skikker forbi reparasjon og videre fordrive dem bort fra deres land (red.anm. enda mer enn de allerede har blitt de siste århundrene). det vil være en påfølgende ødeleggelse av naturmiljøet rundt kullgruven, og økningen av skip som frakter kull og den påfølgende potensielle dumpingen av mudder vil dessuten få revets økosystem til å lide. dette kan, til slutt, ende med å skade turistindustrien, som også er en av de største økonomiske bidragsgiverne til den australske statskassen.

0 kommentarer
20/01/2016 12:30 · australia, politikk

hong kong

hong kong lokal tid 1930: jeg venter på at mitt nye eventyr skal starte. om 14 timer lander jeg i mackay, australia, hvor jeg skal tilbringe mine neste seks måneder på feltarbeid. jeg har nærmest glemt hva jeg skal gjøre der nede, og leser prosjektskissen min på ny for å friske opp minnet. her er det første avsnittet:

på grunn av menneskeskapte aktiviteter forandrer klimaet seg raskere enn det det har gjort de siste 10,000 årene. dette har konsekvenser for miljøet, dyrene og økosystemene, hvorav noen viser seg å være særlig sårbare, og de har blitt kanarifugler i den økologisk minen. polarbjørner, arktis og korallrev er eksempler på slike kanarifugler. i vår globaliserte verden øker også økonomiske og identitetsprosesser i fart, og jeg er interessert i å studere menneskers forhold til et sted som er høyst påvirket av disse prosessene. av den grunn har jeg valgt som mitt interessefelt en av de viktigste kanarifuglene i vår tid: the great barrier reef. (skissen er på engelsk, derfor en litt dårlig oversettelse gjort i hurten og sturten).

for å gi innblikk i målet mitt med feltarbeidet kommer jeg til å dele mer av prosjektskissen etter at jeg lander i australia . jeg vet ikke hvordan bloggen kommer til å se ut de neste månedene. jeg kommer i alle fall til å skrive om hvorfor australia er et interessant sted for feltarbeid, hvorav blant annet australias kjærlighet til kull og hvordan de samtidig jobber for å beskytte great barrier reef inngår. en aktuell problemstilling med akkurat disse to fakta er hvorvidt befolkningen mener at kull og et sunt rev kan gå hånd i hånd. i kontrast til tallrike forskningsrapporter som gir et klartydig «nei», så tilsier det nåværende politiske klimaet i australia at det faktisk kan det. hva mener folket?

1 kommentar
18/10/2015 15:00 · japan, politikk

dømt til å tape?

gjennom en serie på fem innlegg har jeg skrevet om japans problemer med en aldrende befolkning og en minkende arbeidskraft, og kvinners posisjon innenfor dette. i dag la aftenposten ut en artikkel som omhandler akkurat dette, om hvordan japanske kvinner heller velger jobb enn å få barn, skrevet av emmylou tuvhag for svenska dagbladet. de har intervjuet hiroko tsuruoka som mistet jobben sin etter at hun måtte være fire dager hjemme med sykt barn. dette er ikke første gang hun står i denne situasjonen, fem ganger har hun vært tvunget til å skifte jobb, to ganger på grunn av sykt barn; og situasjonen hennes er ikke unik. den regjerende holdningen innen japansk arbeidsliv er at det ikke går an å kombinere å være i arbeid og være mor. dette fører til at flere kvinner ikke velger å få barn, noe som er katastrofalt for japans demografiske utvikling. hvis det ikke fødes flere barn, risikerer japan å tape nesten en tredjedel av befolkningen innen 2060. med en minkende arbeidskraft som konsekvens, er dette også katastrofalt for økonomien. japans statsminister shinzo abe jobber for å forandre situasjonen, både ved å legge press på arbeidsgivere og øke støtten til barneomsorg. abes mål er at innen 2020 skal kvinner sitte på 30 prosent av alle sjefsstillinger i japan. for å oppnå dette jobber han for å endre holdningen blant bedriftslederne, og bedrifter med mer enn 301 ansatte må igangsette planer for å ansette flere kvinner og forfremme dem til sjefsposisjoner. dessuten må de tilrettelegge for en mer fleksibel arbeidstid, og regjeringen skal igangsette bygging av flere barnehager.

norske gutter og jenter i ungdom- og videregående-skolealder vokser opp i den tro at det er full likestilling mellom kjønnene i norge. i følge the global gender gap-rapporten fra 2014 er norge det tredje beste landet å bo i for kvinner, og sammenlignet med japan på 104. plass er vi på god vei japansk familiemot likestilling. men fortsetter vi i det tempoet vi holder nå vil ikke menn og kvinner være likestilte i verdensøkonomien før 2095. selv om man kanskje føler at likestillingen ikke er langt unna, viser statistikken en annen realitet. menn i norge er blitt flinkere til å gjøre sin del av husarbeidet, men kvinner tjener fortsatt mindre enn menn i samme stilling, det er færre kvinner i lederstillinger og det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. hvordan skal man angripe en slik situasjon? statsminister abe har tatt innover seg japans kritiske situasjon, men i norge later det til at den sittende regjeringen er tilfreds med situasjonen slik den er i dag.

«ifølge høyre bruker [regjeringen] fedrekvoten som et verktøy for likestilling, og det bekymrer høyre. foreldrepermisjon skal handle om omsorg for de små barna». vg 05.10.2012

sv’s forlengelse av pappapermisjonen til 14 uker i 2013 var revolusjonerende, i alle fall internasjonalt sett, men ikke minst var den provoserende; så mye at den blå-blå regjeringen valgte å kutte ned på ukene igjen til ti uker i 2014. hvorfor skal ikke hver husholdning selv velge hvordan de skal fordele permisjonen? hva som er det beste for barnet kan vel mor og far velge selv? skal man derimot minke kjønnsforskjellene må det strukturelle tiltak til. hvis far tjener mer enn mor, som de statistisk sett gjør, er det selvfølgelig forståelsesfullt om de prioriterer at far tar kortest mulig pappaperm. det er ikke enkelt å praktisere ideologi når man tenker økonomi, men hvis ikke opprettholdes kjønnsulikheten. høyre påstår at sv bruker pappapermisjonen som et verktøy for likestilling, og om det så er slik ser jeg ikke hvorfor det er et problem. pappaperm kan handle om likestilling OG barneomsorg på samme tid. hver families situasjon er unik, men for å skape en forandring må man starte med strukturene. holdninger kan være rigide og, spesielt i japans tilfelle, undertrykkende – og hvis en reell forandring er et mål må igangsettelse av tiltak og lovendring gå forut for holdningsendring. i så måte ser japans fremtid lysere ut nå med abe bak spakene; i norges tilfelle har utviklingen stagnert med solberg som kaptein.

bilde

2 kommentarer
01/10/2015 12:49 · australia, japan, kultur, politikk

japan har stengte grenser

er det én ting jeg aldri gjør så er det å kommentere på innlegg på facebook eller nettartikler. diskusjonen som følger er sjelden fruktbar, og mine kommentarer kommer ikke til å utgjøre noen forskjell. de fleste som har prøvd seg i en diskusjon har nok møtt på et nettroll eller femten, og troll gidder ikke jeg forholde meg til.

nå har det seg slik at på grunn av forberedelsene til mitt fremtidige feltarbeid så følger jeg med på australsk politikk gjennom å lese nettaviser og å følge ulike facebook-sider. jeg skal studere kullindustrien, miljøforkjempere og turistsektoren, og jeg følger ulike facebook-sider som representerer alle gruppene. jeg skal reise til en liten by på østkysten av australia, i queensland, som heter mackay. en av facebook-sidene jeg har valgt å følge er george christensen sin. han er parlamentsrepresentant for dawson, et valgområde hvor byene mackay, bowen, ayr, proserpine og den sørlige delen av townsville inngår. på sin blogg har han som slagord «standing up for the north», og kort sagt er han, som han skriver selv, «très conservateur» og han jobber for utviding av kullindustrien. han fordømmer således også all aktivitet fra miljøforkjempere og beskriver dem konstant som «extremist» for å undergrave deres innsats for å bevare miljøet.

Skjermbilde 2015-10-01 kl. 10.45.23

i dag la george christensen ut en post på facebook hvor han skriver «japan has it mostly right: look after your own properly before sorting out other nation’s problems.» det handler om at japan ikke vil ta imot syriske flyktninger.

som jeg allerede har tatt for meg gjennom fem innlegg om japan, er det ett av verdens raskest aldrende land og som en konsekvens står de nå i en økonomisk krise fordi de ikke har en stor nok arbeidsstyrke til å kunne ha en bærekraftig utvikling og å kunne ta vare på den stadig økende befolkningen i pensjonsalder. i kathy matsuis rapport fra 1999 argumenterte hun for at en økt bruk av kvinner i arbeidskraften var den eneste måten man kunne gi den japanske økonomien en renessanse etter mange dårlige år. hun var den første til å navngi denne teorien «womenomics». nåværende statsminister shinzo abe har gjort alvor av denne teorien, og han har satt i gang en plan med flere konkrete tiltak som nå blir omtalt som «abenomics».

den globale situasjonen i dag er at vi står ovenfor en av de største flyktningekrisene i historien. siden borgerkrigen i syria startet i 2011 har over ni millioner mennesker blitt drevet på flukt fra sine hjem. i juli omtalte nrk en fn-rapport hvor det stod at over tre millioner syrere har krysset grensen, og siden den gang har flyktningestrømmen intensivert. bildene som florerer på nettet og i avisene viser omfanget av desperasjonen til disse menneskene. det er mennesker som i et håp om en fremtid bruker alle pengene sine på å komme seg på en overfylt båt med stor fare for å drukne eller å bli smuglet i en varebil med fare for å bli kvalt i hjel. fem av nabolandene har tatt i mot mer enn 2,8 millioner flyktninger, og nå fordeler europa kvoteflyktninger hvor disse kommer i tillegg til alle dem som selv har klart å ta den strabasiøse ferden til europa. i september åpnet endelig også australia opp grensene for flere kvoteflyktninger.

i artikkelen som den sterkt konservative george christensen postet i dag står det at statsminister shinzo abe ikke vil ta imot flyktninger, fordi «japan needed to improve conditions for its own people, including women and the elderly, before accepting any refugees from syria.» dette speiler skepsisen mot immigranter som japan har hatt i mange mange år, men nå når vi likevel står ovenfor en flyktningkrise, hvorfor kan ikke japan ta bruk av de potensielle ressursene immigrantene vil utgjøre? japan vil fortsette å være et lukket samfunn.

i dag tok frustrasjonen overhånd, og jeg klarte ikke dy meg. jeg måtte kommentere på george christensen sitt innlegg. den kommer ikke til å utgjøre en forskjell, men jeg har i alle fall fått en like.

Skjermbilde 2015-10-01 kl. 12.23.56

0 kommentarer