i dag er det nøyaktig 5 måneder siden jeg ankom australias sukkerhovedstad; det har altså allerede gått 3 måneder siden jeg publiserte min første mackay-oppdatering, og nå har jeg bare to uker igjen her nede! så hva har jeg lært i løpet av fem måneder?
før jeg dro hadde jeg et lite håp om å returnere til norge med australsk dialekt, men jeg innså ganske tidlig at det var umulig. for det første var det ikke så fint som jeg trodde (heath ledger står for den misforståelsen), for det andre innså jeg hvor vanskelig det er å «om-lære» seg; å forandre det engelske vokabularet mitt. joda, jeg så også steve irwin og crocodile dundee på tv norge da jeg var liten, men det betyr ikke at «crikey» eller «g’day mate» faller naturlig i min munn av den grunn. jeg er litt mer «shit» og «yo» jeg da, takket være kontinuerlig påfyll av amerikansk og britisk kultur i 24 år.
det var selvfølgelig noen australske uttrykk jeg var kjent med før jeg dro ned, hovedsaklig takket være broren min som jeg anser som 85% australsk, sånn mentalt sett. hver gang jeg har driti meg ut går sms-samtalene våre sånn om dette: sorry eg blir 20 min sein – no worries – eg spiste opp alle ispinnene – no worries – eg drakk opp ølen din – no worries (jeg har sittet mye barnevakt). hele stereotypien om at australiere er laidback legitimeres i de to ordene. jeg er ikke så laidback av natur selv, men håpte at jeg kanskje ble det om jeg begynte å si «no worries». å si «no worries» innebar dog å bytte ut «no problem», og det lå veldig langt inne, men nå er det i alle fall femten «no worries mate», og et par «i’ll be right», hver dag; så får jeg la venner vurdere i hvilken grad jeg nå er laidback.
jeg, som mange andre nordmenn, har problemer med «hi! how are you? – i’m good, how are you?»-tiraden når jeg befinner meg i engelsktalende land. som oftest er reisene mine så korte at jeg aldri klarer, eller gidder å prøve, å naturalisere denne utvekslingen, men prospektet om å drite meg ut flere ganger om dagen i fem og en halv måned fikk meg til å skjerpe meg. jeg reiste ned med «hei hei», så ble det «i’m good», og etter en stund gikk utvekslingen slik
dem: «hi, how are you?»
meg: «hi! how are you – i’m good»
ikke bare mislyktes jeg i å gjengjelde det hyggelige spørsmålet om hvordan jeg hadde det, jeg presterte å spørre meg selv i stedet.
jeg har lært at australiere elsker å forkorte ord; alt kan forkortes. et viktig prinsipp er at -e kan med fordel slettes, australiere er mer glad i -a og -o, eller å legge på -ie; som med selfie! her er et knippe eksempler
roo – kenguru, smaker utrolig godt om det er riktig tilberedt
barbie – barbeque
stubby – ølboks, eventuelt en ølboksholder til å holde ølen kald, typisk i et våtdrakt-type materiale
esky – som i «you’ll find a stubby in the esky». et kjøleboksmerke, men brukes generelt om alle bærbare kjølebokser
arvo/arvy – afternoon, som i «i’ll pick you up in the arvo»
smoko – som i «we’re going to take a smoko, right?». betyr en kort pause, som i røykepause, men ingen jeg har tatt en smoko med har røykt. hver tirsdag på «plante gress-plassen» har vi smoko i ti-tiden hvor vi får kaffe og scones.
andre hjelpsomme begrep
push bike – vanlig sykkel, og ikke sparkesykkel, som jeg trodde
yarn – som i «let’s have a yarn about it» og «we met up and had a yarn» – betyr en samtale, kan sammenlignes med det stavangerske uttrykket «å drøse»
thongs – flip-flopper
croc – krokodille, smaker enda bedre enn roo
schooner – større enn et snitt, mindre enn en pint – 425ml med øl eller cider
tea – som i «tea’s ready!!!», betyr middag
sweet as – som i «we’re having roo for tea» – «sweet as!», brukes altså på samme måte som når vi sier «sweet» i norge. australiere liker egentlig å legge til en «as» bak alt, som i deadly as, cool as, high as, filthy as osv.
too easy – som i «do you want to go for a smoko?» – «too easy!» kan brukes med ulik kraft, både som «hell yeah!!» og»selvfølgelig»
her kan dere se at jeg tilsynelatende har lyktes i å infiltrere lokalbefolkningen, men jeg forstår dessverre fortsatt ikke alt hva de sier; og da gjelder det helst hva som kommer ut av munnen på 50plussåringer eller folk som er fulle. mitt siste tips til dere er da at man likevel kommer veldig langt med et smil, et nikk og CHEERS!