10/06/2015 18:25 · kultur

wine wednesday 2

siden forrige innlegg har jeg bare drukket vin og forberedt meg på å skrive dette innlegget. en sannhet med modifikasjoner; jeg har gjort ferdig franskkurset mitt og tjent penger til ferie i antibes, og så drakk jeg en vin fra bordeaux i går. hva jeg derimot har gjort i dette innleggets ærend er å se en dokumentar om fire sommelierer, vinkelnere, som øver seg opp til å ta master sommelier eksamen, som er en av testene med høyest strykprosent i verden. det er altså masse lukting, smaking og spytting i dokumentaren, og jeg skal nå presentere noen sitater fra sommelierene som virkelig kan vin. til inspirasjon for dere vinelskende lesere som ønsker å briljere på vinsmaking: bare følg disse tipsene.

ikke overraskendetips 1. enkel og grei basiskunnskap, hva som gjør de ulike vinene nettopp ulike er de ulike kombinasjonene av gjær, alder og frukt.

kattepisstips 2. drikker dere sauvignon blanc fra new zealand, fra den såkalte new world, så kan du briljere med denne fun facten.

kattepiss solbærknopptips 3. og bruker du i tillegg sommelierenes eget kodespråk så kan du for en kveld ta klassereisen fra bonde til konge ved å ta bruk av ordet “solbærknopp”.

Skjermbilde 2015-06-09 kl. 18.04.24

Skjermbilde 2015-06-09 kl. 17.48.59tips 4. vin smaker ofte plast og tennisballer, så kjør på med de assosiasjonene du får innover deg. så min “basseng” virker ikke så usannsynlig lengre. problemet ligger derimot i å forstå hva basseng og tennisball betyr; hva sier det om vinens frukt og alder? jeg vet ikke.

Skjermbilde 2015-06-09 kl. 18.05.00

tørket skifertips 5. beskriv jorden! viktig om du vil bli en anerkjent vinsmaker blant gjengen. du har ikke sagt noe om vinen om du ikke har beskrevet jorden den har vokst ut fra. det er sikkert ingen andre rundt bordet som vet noe om jorden i champagne, så kjør på med skifer og kalk-assosiasjonene dine.

limesukkertøytips 6. avslutt det hele med en liten zest av lime.

lukttips 7. hvis noen mot formodning skulle mene at hva du lukter og smaker er helt bak mål så kan du bare ta opp hånden foran ansiktet til vedkommende og si “get out of my face, lukten er personlig”.

ps. dokumentaren så jeg på netflix, den heter somm, og den består ikke bare av svarte og hvite bilder med gul undertittel på.

1 kommentar
03/06/2015 22:01 · hverdag, kultur

wine wednesday

jeg går på vinklubb. vi velger et par-tre viner innen en valgfri sjanger, det vil som oftest si enten drue eller land, så ser, lukter og smaker vi. deretter forteller vi hverandre nettopp hva vi ser, lukter og smaker. det brukes ord som bensin, asfalt, kirsebær, lær, vanilje og bjørnebær. jeg har virkelig ingen aning om hva jeg lukter eller smaker. kanskje fordi jeg konstant er litt småforkjølet eller at jeg aldri har smakt et kirsebær. i notatboka mi har jeg skrevet basseng, tåfis og garderobeskap, eller bare god, mindre god og festvin. hvis vi drikker rødvin er et av problemene mine at jeg egentlig aldri synes rødvin er vondt, bare at jeg kan smake at en er bedre enn den andre. fordi jeg er en slik rødvinselsker skulle jeg selvfølgelig ønske at jeg kunne smake disse distinksjonene; for å kalle seg en vinkjenner kan man ikke bare ha drukket uhorvelige mengder med vin, men også kunne si at de smaker enten jord eller kaffebønner.

vindummie2

vin for dummies; et oppslagsverk for oss alle! kjøpte jeg for et par år siden på et loppemarked på smestad. lær vin på en morsom og enkel måte! ja, det vil si å bare drikke vinen? da blir det nok så morsomt atte. det skal sies at jeg ikke har åpnet boka siden jeg kjøpte den, men det tenkte jeg å forandre på nå. hver onsdag skal vi vindummies lære oss noe nytt om den vidunderlige verden av vin. boka lover godt med overskrifter som “verdens mest misforståtte vin”, “flytende gull” og “mange porter til himmelen”. kanskje det til og med blir litt praktisk erfaring, og ikke bare tørr teori? jeg får se hva lommeboka tillater. veldig gøy om dere blogglesere tok del i smakingen, så kan dere lære meg hva dere ser, lukter og smaker.

neste uke skal vi lære om hvordan man snakker om vin: “hvordan smaker en regnbue?”. sprett opp en valgfri vin og prøv å beskriv den, “snakk med deg selv og skriv smaksnotater”. det blir nok en halv flaske vin til 69 kr på meg.

vindummies

Kommentarer er skrudd av for wine wednesday
01/06/2015 12:35 · identitet, kultur

dødsdrift

Skjermbilde 2015-05-28 kl. 10.36.47

todestrieb. ölüm itkisi. 죽음 충동. pulsión de meurte. dödsdrift. pulsions de mort. bлечение к смерти. pulsão de morte. death drive. יצר המוות. 

mad mens aller siste episode rullet over tusenvis av pc- og tv-skjermer da den kom ut på selveste 17.mai. på seriens facebook-side har man i tiden mot seriens død kunnet lese overskrifter som “en epoke er over”, “hvem av mad men-karakterene er du?” og “vi kommer til å savne å mimre om 60-tallets mannsjåvinisme hver søndag”. ok, den siste overskriften er min egen, for selv om det gjorde vondt i magen hver gang jeg så en episode så var det jo litt gøy også. jeg har ikke sett serien siden midten av femte sesong, og tenkte at i stedet for å fortsette der jeg sluttet kunne jeg se hele serien fra starten av.

for dem som har sett mad men vet dere at lucky strike var en av sterling coopers viktigste kunder, noe vi blir introdusert for allerede i seriens første episode, smoke gets in your eyes, fra 2007. det er også i denne episoden at premisset for hvorfor don draper er byråets stjerne legges frem. på 60-tallet ble det ulovlig for sigarettprodusenter å reklamere for at sigarettene deres var sunne, og de kunne heller ikke vise frem til deres egen pseudoforskning. da var det reklamebyråenes oppgave å finne en måte å reklamere for sigarettene uten å vise til de helsebringende effektene ved sigarettrøyking, som hadde vært en av de viktigste markedsføringsmetodene til da. i første episode ser man hvor stresset don draper, som har ansvaret for lucky strike-kontoen, er. idet møtet med lucy strike starter har han enda ikke kommet opp med en ny salgsidé, og det er ikke før pete campbell driter seg ut med sin egen idé at draper beviser hvorfor han holder tittelen som new yorks beste creative director. i episoden er det han som kommer opp med lucky strikes beryktede slagord it’s toasted.

det var selvfølgelig ikke draper som kom opp med dette slagordet, og deres berømte slagord kom faktisk allerede i 1917. som interessant trivia kan jeg nevne at lucky strike først ble lansert som skråtobakk i 1871, og i 1916 lanserte de seg som en ferdig sigarett i en mørkegrønn pakke. deres beryktede hvite pakke kom ikke før i 1947 da krom som de brukte for å fremstille den grønne fargen ble rasjonert og erstatningsvarene gav pakken et kjedelig utseende. de lanserte den nye pakken med slagordet lucky strike green has gone to war, med påstanden om at kobberet de brukte var nødvendig for den amerikanske krigsinnsatsen under andre verdenskrig. kobberet ble derimot ikke brukt for å fremstille grønnfargen, men gullkanten rundt pakken, en liten løgn som ble en snedig måte å virke patriotisk på. relanseringen med den hvite pakken var dessuten egentlig en salgsstrategi for å appellere mer til kvinner, som under andre verdenskrig hadde blitt en viktigere forbrukergruppe enn mennene som var ute til krig. siden den gang har lucky strike beholdt statusen som en kjent merkevare, og i 2005 moderniserte de seg igjen ved å lansere en snuspakke.

57977f7da4ce7ac9c97a790bc4b3519c

uansett, tilbake til overskriften dødsdrift. den nevnte forhatte salgsideen som pete campbell kom med under møtet med lucky strike hadde han stjålet fra drapers søppelkurv. tidligere i episoden hadde draper besøk av art director salvatore romano og dr. greta guttman, og det var hun som forsøkte å hjelpe draper med å foreslå freuds teori om “alle” menneskers iboende lengsel etter døden som markedsføringsstrategi. freud’s teori om dødsdriften går ut på at i vår streben etter å tilfredstille våre lyster, drives vi ubevisst mot døden, og det er gjentagelsestvangen vår som beviser dette. dette var noe freud mente han observerte etter første verdenskrig, og at denne dødslengselen menneskene angivelig viste var eksempel på menneskers driven mot masochisme: vårt indre ønske om å ødelegge kroppen. så i stedet for å vise til de helsemessige årsakene til hvorfor man burde røyke, foreslår guttman at man skal omfavne risikoene ved røyking. de burde spille på ideen om at mennesker egentlig vil ødelegge lungene sine; vi elsker farene ved å røyke.

som allerede nevnt forkastet draper denne ideen. både draper og lucky strike mente at ingen sigarettprodusenter noen gang ville markedsføre merket sitt slik. med dette undrer jeg på om noen sigarettprodusenter noen gang faktisk har tatt i bruk teorien om menneskers dødsdrift?

PP_F12L_MB-BE_Maybe_X.indd

hvorfor folk fortsatt røyker i dag er det mange som ikke forstår; hvordan kan et rasjonelt menneske røyke med vissheten om hvor farlig det er? kanskje det faktisk ligger noe sannhet i teorien om dødsdriften. jeg vil argumentere for at en av årsakene til hvorfor man røyker er kulhetsfaktoren; det er fortsatt “kult” å røyke. se på kurt cobain, marilyn monroe og james dean, hva har de til felles utenom at de røykte? de døde unge. de gjorde det sexy og attraktivt å leve farlig, og de er fortsatt store rollefigurer for mange mennesker over hele verden i dag. men å promotere sitt eget merke på bakgrunn av denne teorien er en helt annen sak.

sigarettrøyking har på mange måter overlevd på egen hånd, i alle fall i norge hvor reklame for røyk er ulovlig. men hvordan promoterer sigarettprodusentene merket sitt? i 2014 vekte marlboro oppmerksomhet med sin don’t be a maybe. den fikk mye kritikk for å spesielt rette seg mot unge forbrukere, og jeg ser at de spiller hardt på “kulhetsfaktoren”. du må ikke gjøre noe halvveis, lev livet fullt ut; røyk og du kjenner at du virkelig lever, du lever på kanten, du leker med døden. det er i alle fall min tolkning, og det virker nesten som om marlboro har gått tom for ideer, og at de nå spiller på ideen som don draper hatet og forkastet.

kilder http://no.wikipedia.org/wiki/Lucky_Strike, http://en.wikipedia.org/wiki/Death_drive, http://sv.wikipedia.org/wiki/Dödsdrift

bilder http://leethomson.myzen.co.uk/Mad_Men/Mad_Men_1x01_-_Smoke_Gets_in_Your_Eyes.pdf, http://www.dafont.com/forum/read/80808/marlboro-don-t-be-a-maybe, https://www.pinterest.com/pin/178877416426868616/

1 kommentar
22/05/2015 12:41 · blogg, hverdag, lister

50kg lettere

DRfk09KcmNG92tBJQQ7sjRWDE5mijqMQ6I-_zueYlEE

med ett ble alt lysere. himmelen, øynene, fremtiden. det føles som om jeg er 50kg lettere, og på jobb i går fløy jeg rundt med mine resterende 6. energien jeg ikke hadde, men trengte, når det var på sitt mest hektiske fant plutselig sin besøkelsestid idet siste oppgave ble levert. det er litt som depresjon, man glemmer hvordan det føles før man faktisk står oppi det. all eufori til side; noen spurte om jeg kunne skrive en liste om fremtidige innlegg, og svaret er ja! ingenting er satt i stein, men jeg tenkte jeg kunne legge ut titlene på alle kladdene jeg har. 60% av kladdene er bare titler, og ikke alle har et fastsatt tema engang. noe vagt altså, men det hadde vært utrolig kjekt å få tilbakemelding på om noe virker interessant!

*immobiliare (italiensk mafia, gudfaren)

* womenomics (plan for å redde japan fra økonomisk og demografisk undergang)

*jurassic park, bambi, star wars (cgi, fargekorrigering og nostalgi)

* jenner and the necessity of categories (hvorfor er det så viktig å vite om vedkommende er en han eller en hun, lesbisk eller hetero?)

*vakuum

*chrysanthemum

*drunken boxing

*amerikansk populærkultur; japansk ripoff?

*disney vs. studio ghibli

*goblin: masters of soundtrack

*troll (som lurker på nettet)

*plastisk kirurgi i sør-korea

jeg er også veldig åpen for forslag til tema. kommenter, eller send meg en melding.

bilde tatt av ellen støkken dahl

Kommentarer er skrudd av for 50kg lettere
20/05/2015 15:45 · hverdag, lister

huskeliste

jeg elsker som nevnt å skrive lister over hva jeg skal gjøre, for så å kunne stryke dem ut. dette gjelder ikke bare nødvendige gjøremål, men også saker som er morsomme; saker som jeg ikke får tid til i perioder med mye jobb og studier. etter jobb kan jeg være så sliten at jeg bare stirrer i veggen, og når jeg skal legge meg klarer jeg ikke lese noe annet enn rocky. i eksamensperioden sitter jeg gjerne og dagdrømmer over alt jeg ikke har mulighet til å gjøre (som nå), og når siste eksamen endelig er over er jeg som oftest så fortumlet og sliten at jeg ikke husker hva livet mitt var før eksamen. av den grunn har jeg skrevet en kort liste over hva jeg må huske å gjøre dagene derpå:

goldfinch1

lese: 1. endelig lese ferdig the goldfinch av donna tartt 2. og galapagos av kurt vonnegut 3. lese ferdig alle de andre påbegynte, halvleste bøkene i bokhylla (kanskje) 4. frivillig lese noe av det pensumet jeg aldri leste før eksamen (kanskje) 5. begynne på jødehat av eriksen, harket og lorenz

master

se: 1. capitalism: a love story av michael moore 2. the day after tomorrow, fordi det er elleve år siden jeg sist så den + jake gyllenhaal 3. sesong 4 + 5 + 6 av sex and the city på fransk 4. drunken master, ung jackie chan viser magiske egenskaper ved alkoholkonsum 5. bronenosets potemkin, fordi den har vært på lista mi for lenge

galapagos

høre: 1. noe nytt. hører kun på alex och sigge, radiolab og keaton henson i disse dager. kan noen komme med forslag om hva jeg burde høre på i sommer? av musikk helst.

potemkin

gjøre: 1. bli ferdig med franskkurset mitt på nett 2. rydde og sortere det jeg har lagt til side for å lese ved en “annen anledning” 3. lage god mat (maten jeg lager nå smaker forferdelig. hvordan er det mulig for brie og asparges å smake så vondt sammen?) 4. ligge ute på gresset i bakgården, satser på sol 5. jogge ut til huk og hoppe i havet

(bare 2 dager til!)

3 kommentarer
18/05/2015 10:38 · kultur

bleue

 

bleue

blue is the deepest colour; unimpeded, the gaze plumbs infinity, the colour forever escaping it. blue is the most insubstantial of colours; it seldom occurs in the natural world except as a translucency, that is to say as an accumulation of emptiness, the void of the heavens, of the depths of the sea, of crystal or diamond. emptiness is austere, pure and frosty. blue is the coldest of colours snd, in its absolute quality, the purest, apart from the total void of matt white.

apply the colour blue to an object and it will reduce, cut open and destroy its shape. movement and sound, like shapes, disappear into blue, sink and vanish like a bird in the sky. insubstantial in itself, blue disembodies whatever becomes caught in it. it is the road to infinity on which the real is changed to the imaginary. to penetrate the blue is rather like alice passing to the other side of the looking-glass. light blue is the colour of meditation, and as it darkens naturally, it becomes the colour of dreams.

juxtaposed with red or yellow ochre, blue displays the sacred marriage of rivalry of heaven and earth. with nothing to break the flat monotony of the steppes of central asia, earth and sky have lain face to face since time began and their marriage has preluded the birth of every hero of the steppes. the legend is still current that genghis khan, who founded the great mongol dynasty, was born of the coupling of a blue wolf with a yellow doe. the blue wolf is none other than er töshtük, the hero of kirghizian courtly verse, clad in blue steel and bearing a blue shield and a blue lance. mongolo-turkic literature is full of blue lions and tigers and these are manifestations of the power of tangri, “father” of the altaic tribes who is throned above the mountains and the sky and who became allah when the turks were converted to islam.

in the war between earth and heaven, blue and white were 90ca39847a64a44b7c7efa7802ccca88allied against red and green as christian iconography corroborates, especially in depiction of st. george and the dragon. at byzantium the four factions which confronted each other at the chariot races in the hippodrome were the reds and greens on one side and the whites and blues on the other. 

to the aztec mind, turquoise blue was the colour of the sun, which they named ‘prince of the turquoise’ (chalchihuitl). it was the sign of drought, famine an death, yet it was also a blue-green stone, which ornamented the skirts of the goddess of rebirth. when an aztec prince died, one of these stones replaced his heart before his body was cremated, just as in egypt, before mummification, the dead pharaoh’s heart was replaced by a scarab beetle carved from emerald. in some parts of poland the custom of painting the house of brides-to-be blue still survives.

blue is the colour of the yang, and the geomantic dragon, and hence is beneficent. huan (blue), the colour of the darkling distant sky, suggests the realm of the immortals, but also, if interpreted in accordance with the tao te ching, the non-manifested. the original pictogram would relate to the unreeling of the thread of a double cocoon, reminiscent of the symbolism of the spiral.

there is no specific word in celtic languages for blue (glas in breton, welsh and irish gaelic means blue or green or even grey, according to context), and when a distinction is essential, alternatives or synonyms are used.

fra the penguin dictionary of symbols, jean chevalier og alain gheerbrant 1994

1 kommentar
11/05/2015 11:36 · blogg, hverdag

trabailler

11008795_10155689080470045_5570738858035679943_ntrabailler: å starte uken. mandag lover nye muligheter og utfordringer; grip dagen! det virker så enkelt og naivt positivt. men nå innebærer disse dagene kun jobb, eksamen, jobb, eksamen, jobb, eksamen. at jeg må gripe meg selv i nakken og virkelig bruke den tiden jeg har, og ikke somle den bort og vente på at skippertakmagien skal slå til. jeg fungerer best slik, med korte tidsfrister, men det er absolutt ikke godt for kroppen. jeg har 11 dager på meg nå, skrive to oppgaver; og de vil jeg bli ferdig med nå! jeg skal ikke døgne to dager i strekk og sitte med dataen på badet denne gangen.

lykke til alle medstudenter! snart er det over.

ps. halcyon har forresten noen supre studietips på bloggen sin!

1 kommentar
07/05/2015 15:58 · essay, kultur

sorg

noen ganger skulle jeg ønske at det fantes en manual for hvordan man skal leve. eller, i alle fall for hvordan man skal oppføre seg i ulike sosiale situasjoner. hvordan avslår man en invitasjon, hvem skal man hilse på i brorens bryllup og hva sier man til noen som nettopp har mistet bestefaren sin? slike ting skal komme naturlig, men de gjør ikke alltid det, og jeg er uansett alltid redd for om reaksjonen min var riktig eller ei. og med riktig mener jeg hva samfunnet mener er akseptabel oppførsel.

det nærmeste jeg har kommet en slik livsmanual er kanskje boken “skikk og bank” som dnb ga ut for et par år siden. en bok for dem som nettopp har flyttet hjemmefra og som forteller deg om man skal starte med den ytterste eller innerste gaffelen og hvor lenge man skal koke egget for å få det til å smile. men det står ingenting om hvordan man sørger riktig. takk gud for det, kan man si, det hadde vært stress med regler for det også. men det gjør det også vanskeligere; det usagte skal man jo bare vite sånn helt uten videre.

sorg er en naturlig reaksjon på tap av noe eller noen man er glad i. sorg er gjerne først og fremst forbundet med død, men man kan også sørge over tapet av trygghet som følge av en voldtekt, tap av god helse, tap av finansiell sikkerhet eller et brudd med kjæresten. man kan også sørge over noen som fortsatt lever og er høyst tilstedeværende i ens liv, kanskje vedkommende har forandret seg eller gjort noe utilgivelig.

alle har sin egen måte å sørge på heter det, men det foreligger rammer for hvordan man kan sørge individuelt på. å bli utagerende, gjennom raseri eller gråt, er forventet. er man stille er det bekymringsverdig, for da holder man sorgen inni seg, og den kommer til å ta deg igjen før eller siden. det var mange som hadde sterke meninger om anja johansens sorg i etterkant av hennes kjærestes død. alexander dale oen var en kjent og anerkjent svømmer, og av den grunn ble deler av begravelsen hans lagt ut på nett, dette inkluderte johansens begravelsestale. hun ble kritisert for å ikke gråte under talen, og i tiden etter dødsfallet ble hver og en av hennes statusoppdateringer på facebook gransket med lupe; at hun gledet seg til ferien var et bevis på at hun ikke var i sorg.

"You don'r rebound with the Yankee!" - Miranda

“You don’t rebound with the new Yankee!” – Miranda

man har også en tidsfrist for hvor lenge man skal få lov til å sørge. i sex and the city, som er min bibel for kjærlighet- og forholdsspørsmål, sier charlotte at man skal sørge over en kjæreste det dobbelte av den tiden man var sammen. samantha derimot, som er charlottes rake motsetning, oppfordrer til et rebound-knull så raskt som mulig for å komme seg videre i livet. man har også en tidsfrist for hvor lenge man kan sørge over et dødsfall og for når man skal komme seg tilbake på jobb igjen. sorg er jo tross alt noe alle opplever i løpet av livet, så selv om det føles som om man er den eneste i verden som har det så vondt som man har det akkurat der og da så har millioner av mennesker vært i samme situasjon før deg. også disse menneskene har regler og normer for hvordan de skal sørge.

trobrianderøyene, sosialantropologiens vugge, har de et svært intrikat begravelsesritual som bronislaw malinowski først beskrev da han var strandet der under første verdenskrig. ritualene i etterkant av et dødsfall handler egentlig mer om å vise styrken til matrilinjen* enn det å uttrykke sorg. ethvert dødsfall er en trussel mot matrilinjens kontinuitet, og derfor legges det ned masse arbeid i begravelsesritualet for å opprettholde relasjonene som er bygget opp gjennom matrilinjen. jo flere som er tilstede og dess mer gaver som utveksles under begravelsesritualet speiler hvor godt likt den avdøde var og hvor sterke de matrilineære båndene er. matrilineære slektninger har ansvar for begravelsen, men de kan ikke ta på liket eller vise sin sorg offentlig. dette vil være å vise svakhet, noe som er potensielt farlig for matrilinjen. det er de som har mistet “en av sine”, og de må konsentrere seg om å sikre at matrilinjen ikke svekkes av dødsfallet. resten av slekten pluss eventuelle venner og allierte kan ta på liket og begraver den avdøde, de kan også sørge offentlig; og jo mer den avdøde var likt jo mer utagerende er dem som sørger. noen måneder etter selve begravelsen er det tid for utveksling av gaver som takk for innsatsen til de som hjalp til med å begrave den avdøde. sorgprosessen er altså veldig utmattende fordi den varer så lenge.

det er lett å se store forskjeller mellom sorgprosesser på trobrianderøyene og i norge, men også likheter. hos trobrianderne handler begravelsesritualet om å bekrefte de sosiale båndene, det gjør det til en viss grad også i norge. mennesker som kanskje ikke møtes så ofte samles for å sørge sammen over tapet av den avdøde. hos trobrianderne er det derimot ikke mye rom for individualitet i et begravelsesritual, og deres individuelle sorg er forbeholdt husets fire vegger. selv om det som sagt finnes usagte regler om hva som er en kulturelt akseptabel sorgprosess her i norge, så er det i alle fall rom for å sørge i offentligheten; om enn bare for en viss periode.

 

*matrilinje vil si at ens avstamning regnes ut i fra de kvinnelige leddene; ens nærmeste slekt er de som er på moren sin side. kan samtidig nevnes at trobrianderne ikke har et matriarkat, men er et patriarkalsk samfunn med mannlige ledere.

kilde Annette B. Weiner: The Trobrianders of Papua New Guinea, 1988 http://www.vg.no/sport/svoemming/oens-kjaereste-foelte-seg-uthengt-i-sorgen-etter-doedsfallet/a/10114225/ http://oslo-psykologene.no/tap-og-sorg/hva-er-sorg

Kommentarer er skrudd av for sorg
05/05/2015 11:03 · japan, kultur

tentakelerotika

japan omtales gjerne som annerledeslandet. det har i stor grad vært, og er fortsatt idag, av stor fascinasjon for mennesker verden over; inkludert meg. av den grunn skal jeg i dette innlegget ta for meg et av de fenomene som kanskje er med på å bygge opp om ideen om japan som et annerledesland.

metromanga

japan er det landet i verden som leser mest tegneserier; 40% av alt trykt materiale i japan er manga. manga betyr i japan tegneserie, og en av professorene mine uttalte en gang at hadde det ikke vært for manga hadde de japanske instituttene på universiteter verden over ikke eksistert. mangakulturen er altså utrolig stor også i vesten, og den gjør at ungdom strømmer til universitetene for å lære seg japansk.

i japan leses manga av alle, og det finnes manga i alle sjangre spesifikt for ens kjønn, aldersgruppe og interesser. disse kommer som oftest i form av pocketbøker og strekker seg over en lang fortelling presentert i flere volum. man kan også finne manga som pensum på helt fra barneskole- til universitetsnivå. eksempel på mangaserier som har slått an i norge er sailor moon og naruto. veldig ofte blir det også laget en animert versjon av de populære mangaseriene, dette heter på japansk anime. dragon ball z og pokémon er kjente og populære animeserier i vesten.

sailor moon

tentakelerotika kan man finne både som manga og anime, og er en høyst parodiert sjanger. på mange måter står tentakelerotika som et symbol på hva man i vesten anser som japans overdrevent seksuelle populærkultur. begynner man først å snakke om hentai kommer tentakelreferansene raskt, noe som har bidratt til en stereotypifisering av hva hentai egentlig er.

hentai betyr på japansk en pervers seksuell lyst og omfavner alle typer perverse eller bisarre seksuelle begjær. det finnes hentai i mangaform for alle seksuelle preferanser, som for eksempel homofili (yuri og yaoi), sex med mindreårige (lolicon og shotacon) og incest.

at tentakelerotika er blitt karakterisert som symbolet på hentai er kanskje ikke så rart med tanke på japans lange tradisjon med denne formen for erotisk kunst. tentakelerotika er ikke noe nytt fenomen: monstre med tentakler opptrådde i japansk erotika lenge før animert pornografi. tentakelerotika er en del av shungaarven: en form for erotisk kunst spesielt tilknyttet edoperioden mellom 1603 og 1868. den vanligste typen shunga er av ukiyo-e som er trykt i tresnitt. det er fortsatt i dag ikke enighet om hvorvidt shunga ble brukt som seksuell opplæring, masturbasjon, eller bare kunst til pynt i hjemmet.

ac2774bdee069bb487af9aebc401f522

et av de mest kjente shungabildene er en illuastrasjon fra 1814, tako to ama, eller fiskerhustruens drøm, en fortelling som er tatt fra kinoe no komatsu. motivet er hentet fra en del i fortellingen hvor den kvinnelige perledykkeren tamatori, som har stjelt fra dragekongen, har blitt forfulgt og tatt “til fange” av blekkspruter. illustrasjonen er seksuelt eksplisitt og forestiller en trekant med en naken tamatori og to blekkspruter. den største blekkspruten har tentaklene rundt kvinnens lår og gir henne seksuell nytelse med munnen, samtidig som at en mindre blekksprut har tentaklene rundt hennes hals og kysser henne. tentakelsex blir som oftest forbundet med voldtekt, men denne illustrasjonen viser formodentlig et frivillig samleie. bildet ble publisert anonymt under pdeudonymet shiunan ganko, men blir som oftest tilskrevet katsushika hokusai.

det var vanlig i shungasjangeren å avbilde samleier, men uvanlig at kvinnen var helt naken slik som hun er avbildet i fiskerhustruens drøm. slik nakenhet ble angivelig ansett som vulgært, og ikke seksuelt opphissende under edoperioden.

06ead5d11e9a4919d221c66b5f309431

i japan finnes det en regel om at seksuelle obskøniteter ikke er tilltatt, men hva som er obskønt er variabelt. på 1980-tallet var seksuelle scener i sengen ulovlig, deretter ble det ulovlig med visning av kjønnshår, mens nå er det visning av genitalia som må sensureres. disse reglene har gjort at illustratører hele tiden har funnet nye måter å gå rundt disse reglene på, og det er en av grunnene til at tentakelerotika fikk sitt nye gjennombrudd på 80-tallet.

toshido maedas manga demon beast invasion fra 1989 var viktig for den nye oppblomstringen av tentakelpornografi. maeda har sagt at han lagde denne serien for å sno seg rundt de daværende strenge japanske sensurreglene. det var ulovlig å vise penis, men ikke å se seksuell penetrasjon av en tentakel og andre typer vedheng. maeda fremstilte, til forskjell fra hokusai, tentakelsexen som voldtekt.

den tidligste animerte formen av tentakelvoldtekt er animen guyver: out of control fra 1986som er en tolkning av mangaen bio booster armor. i filmen blir en av de kvinnelige protagonistene, valcuria, innhyllet av en tentakellignende skapning som penetrerer alle hennes åpninger. flere animerte erotikafilmer fulgte, som for eksempel den høyst populære urotsukidoji fra 1986, la blue girl fra 1992 og demon beast resurrection fra 1995. selv om høyden for sjangeren var på 1980 og 90-tallet blir et lite knippe av tentakelpornografisk animasjon fortsatt produsert idag.

Dunwich_Horror

bruken av tentakelovergrep på skuespillere startet derimot i amerikanske b-horrorfilmer, og har siden migrert tilbake til japan. b-filmlegenden roger corman brukte først konseptet om tentakelvoldtekt i en kort scene i filmen the dunwich horror fra 1970, en filmadapsjon av h.p. lovecrafts novelle med samme navn. corman har siden også brukt tentakelvoldtekt i galaxy of terror fra 1980. at den kvinnelige skuespilleren blir strippet, voldtatt og drept samtidig som hun får orgasme av monsterets gigantiske tentakler har gjort filmen til en varig kultfavoritt.

en enda mer populær film er sam raimi’s the evil dead, hvor den kvinnelige skuespilleren blir angrepet av den besatte skogen som hun går i. den onde ånden som våker i skogen bruker grener til å fange, strippe og voldta henne og penetrerer henne på samme måte som hvordan tentakler oftest blir fremstilt.

i nyere tid kan man finne referanser til tentakelsex i en csi-episode fra sesong 12, 73 seconds, hvor en stripper hopper rundt med en tentakkel i et badekar på en scene i nattklubbens bakrom foran et publikum.

5c2cd34faf8e149175734f3a2d0a7444

det er helt klart enkelt å le av denne pornografiske sjangeren, og å forstå hvorfor hentai blir avskrevet som noe useriøst. men hva jeg anser som positivt med japans kultur for “overdrevent” seksuell populærkultur er tilgjengeligheten. at japan har en tradisjon for å lage erotikk for alle slags seksuelle lyster gjør at de i alle fall kommer opp av dage, og man kan se alle de mulige seksuelle preferansene mennesker kan ha. jeg vil aldri støtte sex med hverken dyr, mindreårige eller familiemedlemmer; men kan det kanskje hende at japanere får utløp for sine seksuelle fantasier gjennom hentai i stedet for i den ekte virkeligheten? dette blir bare en hypotese basert på antagelse og ingen empiri, men japan er et av de landene med minst kriminalitet, og rapportert voldtekt er det utrolig lite av; kanskje det finnes en link her med deres tradisjon for hentai?

kilder Tentacle erotica list of hentai genre fiskerhustruens drøm shunga

2 kommentarer